VM i Canada, USA og Mexico: Menneskerettighetene må vinne

I 2026 arrangeres tidenes største fotball-VM i USA, Canada og Mexico. Amnesty krever at både FIFA og vertsnasjonene respekterer menneskerettighetene - både for innbyggerne og tilreisende supportere.
2016 Getty Images
Krev et trygt VM for alle Fotball handler om fellesskap, stolthet og glede. Vi heier på et VM der rettferdighet og trygghet ivaretas for både spillere, fans og demonstranter.
Aktuelt
Bidro fokuset på VM i Qatar til noen endringer? Hundretusener av migrantarbeidere i Qatar har opplevd alvorlige menneskerettighetsbrudd som i liten grad er kompensert. Hvilke endringer så man egentlig i Qatar som følge av internasjonalt press?

Innholdsfortegnelse

Problemet

I sommer reiser millioner av fans til Canada, USA og Mexico for å heie på laget sitt og ta del i fotballfellesskapet som VM representerer. Ytterligere milliarder vil se mesterskapet på TV verden rundt. For mange av oss representerer fotball glede, lidenskap og en global feiring av lidenskap for sporten. Fifa har lovet oss et mesterskap der alle "føler seg trygge, inkludert og frie til å utøve sine rettigheter." Ifølge en ny Amnestyrapport ser dette løftet ut til ikke å bli innfridd.

Store deler av fotball-VM i 2026 foregår midt i en menneskerettighetskrise, og innebærer risiko for fans, spillere, journalister, arbeidere og lokalsamfunn.

Størstedelen av kampene i dette mesterskapet spilles i USA. Der er vi vitne til et mønster av autoritære praksiser. Væpnede agenter bryter inn dører, arresterer barn og har deportert hundretusener av mennesker. LHBTQI+-fans og -supportere melder at det ikke er trygt å være synlig til stede, og supportere fra fire land får ikke engang lov til å komme inn i landet.

Mexico står overfor alvorlige menneskerettighetsutfordringer knyttet til tvungne forsvinninger, der over 133 500 personer er savnet. Forsvinninger utføres blant annet av organiserte kriminelle grupper – noen ganger med tillatelse fra myndighetene, eller mens myndighetene ser en annen vei. Samtidig gjennomfører også myndighetene tvungne forsvinninger selv. Kvinner som leter etter sine forsvunne familiemedlemmer, utsettes for trusler, vold, og diskriminering og til og med drap når de kjemper for sannhet, rettferdighet og oppreisning.
Canada har de siste årene fått kritikk for innstramminger i ytrings- og forsamlingsfriheten, svekkede rettigheter for migranter og flyktninger, samt økende hat mot LHBTQI+-personer og bekymringer knyttet til omfattende overvåking. Samtidig utfordres retten til bolig og verdighet gjennom praksiser som fjerning av teltleirer for hjemløse, konfiskering av eiendeler og tiltak som rammer urfolk og andre sårbare grupper uforholdsmessig hardt.

Ny Amnesty-rapport: Humanity Must Win

FIFAs slagord er "Football Unites the World". Dette står i sterk kontrast til de splittende og undertrykkende praksisene vi ser utspille seg i årets vertsland.

Amnesty krever at vertslandene overholder sine menneskerettslige forpliktelser, og at FIFA, nasjonale fotballforeninger og supporterklubber bruker sin makt til å sørge for at fans, spillere, journalister og lokalsamfunn sine menneskerettigheter beskyttes.

Her kan du lese rapporten
Vi trenger deg
Støtt arbeidet
Sportsarrangementer skal ikke dekke over overgrep og utnyttelse. Stå opp mot sportsvasking og støtt Amnestys globale arbeid for menneskerettighetene.
Stå opp for menneskerettighetene

Amnesty krever at FIFA og vertslandene

  • stanser vilkårlige arrestasjoner, deportasjoner og innvandringskontroller, og garanterer at VM ikke brukes til å håndheve innvandringspolitikk i strid med menneskerettighetene
  • opphever diskriminerende innreiseforbud og stanser tiltak som hindrer lag og fans i å delta
  • beskytter skeive mot diskriminering, trakassering og vold, både under og etter mesterskapet
  • respekterer retten til å ytre seg og protestere fredelig, uten bruk av militær makt

Hva med NFF?

Som medlemmer av FIFA har de nasjonale fotballforbundene et delansvar for at menneskerettighetene ivaretas under VM, der hvor det kan knyttes til FIFAs operasjoner eller dets næringskjede. De bør også jobbe for å sikre at FIFA opprettholder sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene (tildeling, policy, mm.)

Ofte stilte spørsmål (Q&A)

VM skal være en feiring av fotball og samhold, men det er alvorlige risikoer for fans, spillere, journalister, arbeidere og lokalsamfunn som må tas tak i snarest. Denne turneringen ser ikke lenger ut som den «middels risiko»-begivenheten som FIFA vurderte den til å være da de tildelte vertsrettighetene for åtte år siden. Viktige risikoer inkluderer (men er ikke begrenset til):

  • Massefengsling og deportasjon av innvandrere i USA, hvor flyktninger, asylsøkere, migranter og minoritetssamfunn har blitt terrorisert og målrettet med brutal håndhevelse av immigrasjonsreglement, massefengsling og dehumaniserende fortellinger. Omfanget er enormt – i 2025 deporterte den amerikanske regjeringen over 500 000 mennesker, mer enn seks ganger antallet personer som vil se VM-finalen på MetLife Stadium.
  • Begrensninger i retten til å protestere. VM er ofte – og har allerede vært – et åsted for protester, gitt omfanget og virkningen av arrangementet. Det er allerede planer om at kvinnelige etterlatte skal marsjere til åpningskampen i Mexico by, for eksempel, for å søke sannhet, rettferdighet og oppreisning for forsvunne kjære. Likevel har vi sett restriksjoner på protester i alle tre landene, og det vil bli store sikkerhetsoperasjoner, med risiko for at protestene vil bli utsatt for hardhendte tiltak, blant annet fra militariserte sikkerhetsstyrker.
  • Diskriminering. I tillegg til diskriminerende reiseforbud som vil hindre de fleste fans fra Elfenbenskysten, Haiti, Iran og Senegal i å reise til USA, står LHBTQI+-personer overfor diskriminering og risikoer, spesielt transpersoner og kjønnsmangfoldige personer. Som et eksempel har noen LHBTQI+-fangrupper i Europa sagt at de ikke føler seg trygge på å ha en synlig tilstedeværelse.

  • Ytterligere fordrivelse og trakassering av hjemløse. Dette er en risiko som har blitt tatt opp av frivillige grupper i en rekke vertsbyer, for eksempel i Vancouver, Toronto og Atlanta. Forsøk på å «forskjønne» byer før turneringen, og restriksjoner pålagt av FIFA innenfor en radius på 2 km fra stadioner, risikerer å presse hjemløse ytterligere ut i utkanten gjennom rydding av leirer og konfiskering av eiendeler.

    Alle risikoene har vært velkjente en stund. Med bare uker igjen til turneringen trenger alle klare planer for hvordan de skal håndteres effektivt. Per 1. mai 2026 har bare 4 av de 16 vertsbyene publisert menneskerettighetsplaner, og selv de mangler effektive tiltak for å beskytte mennesker.

Nei, det finnes betydelige menneskerettighetsrisikoer i alle tre vertslandene som må tas tak i. Mye av oppmerksomheten har vært rettet mot USA, delvis fordi de er vertskap for tre fjerdedeler av kampene, og delvis på grunn av den amerikanske regjeringens nasjonale og internasjonale handlinger. Men dette bør ikke skjule viktige problemer i de andre vertslandene.

For eksempel har det i Canada vært restriksjoner på protester, spesielt de som er knyttet til folkemordet i Gaza, og risikoer for flyktninger og asylsøkere. Samtidig har arbeidsinnvandrere med midlertidige visum blitt utnyttet. I vertsbyene Toronto og Vancouver har frivillige organisasjoner uttrykt alvorlig bekymring for at hjemløse vil bli presset ut til utkantstrøk, fordrevet og få eiendelene sine konfiskert i forsøk på å «forskjønne» byene.

I Mexico mobiliseres 100 000 sikkerhetspersonell til turneringen på grunn av faren for alvorlig voldskriminalitet. Dette vil inkludere 20 000 militærpersonell. Militæret i Mexico har en lang historie med menneskerettighetsbrudd, inkludert undertrykkelse av protester, ulovlig maktbruk og tvungne forsvinninger. Det er frykt for at denne sikkerhetsoperasjonen vil bli brukt til å begrense protester som er planlagt rundt turneringen, for eksempel en marsj organisert av kvinnelige leteaksjonister i Mexico by under åpningskampen.

Statene er de primære ansvarsbærerne som bør være ansvarlige for å sikre at menneskerettighetene til alle på deres territorium respekteres, beskyttes og oppfylles. Amerikanske myndigheter bør handle for å stoppe arrestasjoner og deportasjoner av immigranter; meksikanske myndigheter bør sikre at retten til å protestere respekteres, og kanadiske myndigheter bør sikre at alles rett til bolig oppfylles og ikke påvirkes negativt av VM.

Men gitt VMs enorme omfang og innvirkning på vertsland og lokalsamfunn har FIFA også viktige menneskerettighetsansvar – i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som gjenspeiles i FIFAs egen menneskerettighetspolitikk.

FIFA må sørge for at deres egne operasjoner og arenaer ikke forårsaker eller bidrar til menneskerettighetsbrudd. FIFA må bruke sin stemme, sin innflytelse overfor myndigheter for å forhindre eller redusere sannsynligheten for at menneskerettighetsbrudd skjer, og for eventuelt å sikre oppreisning for menneskerettighetsbrudd de er knyttet til. FIFA har anerkjent dette i prinsippet – de inkluderte menneskerettighetskriterier som en del av sin anbudsprosess for turneringen, ba om «statlige garantier», inkludert forpliktelser til menneskerettighetsstandarder, og påla at hver vertsby har en handlingsplan for menneskerettigheter.

FIFA har betydelig innflytelse som de kan og må bruke for å håndtere de svært reelle menneskerettighetstruslene mot turneringen. På mange viktige spørsmål, som beskyttelse mot krenkende håndheving av immigrasjonslovgivningen, ser vi ikke at dette blir tatt hånd om.

Nasjonale fotballforbund – som NFF – tjener på VM, både gjennom FIFAs generelle inntektsdeling og gjennom deltakelse i turneringer. Derfor er de knyttet til eventuelle menneskerettighetsbrudd. De har også innflytelse som stemmeberettigede medlemmer av FIFA til å håndtere menneskerettighetsrisikoer. De bør snakke offentlig om risikoene og presse FIFA til å handle mer seriøst. Mange reisende fans kan også henvende seg til disse organisasjonene for å fremme deres sikkerhet og rettigheter mens de deltar i VM. VM-sponsorer drar nytte av publisiteten og oppmerksomheten rundt VM og gir finansiering til FIFAs drift. De er også direkte knyttet til skader som kan oppstå, og bør bruke sin innflytelse. Sponsorer gir milliarder av dollar i inntekter til FIFA og bør dermed ha en sterk stemme.

Spillere har en ekstremt sterk stemme og rekkevidde, og de kan bruke stemmen sin til å vise solidaritet med mennesker som har blitt utsatt for menneskerettighetsbrudd i de tre landene. Mange har gjort det før, og det ville være svært positivt om de gjorde det igjen.

Når det er sagt, bør vi ikke glemme at det er regjeringene og organisasjonene som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd, som bør holdes ansvarlige. Først og fremst faller plikten og ansvaret for å handle på vertsregjeringene, FIFA og nasjonale fotballforbund. Men spillere kan spille en sterk rolle ved å bruke stemmen sin.

Det er også viktig at spillere står fritt til å si ifra og protestere hvis de ønsker det, uten frykt for gjengjeldelse eller sanksjoner. FIFAs disiplinærregler setter vage grenser for hva spillere kan gjøre – FIFA og andre, som sponsorer, bør gi klare garantier for at ingen vil bli sanksjonert for å uttrykke seg fredelig.

Amnesty International fortsetter å dokumentere alvorlige brudd på menneskerettighetene, inkludert brudd på folkeretten begått i utlandet av den amerikanske regjeringen.

For eksempel har amerikanske styrker drept minst 185 mennesker i ensidige angrep i Karibia og det østlige Stillehavet mellom september 2025 og mars 2026. Dette er utenomrettslige drap som representerer et alvorlig brudd på de mest grunnleggende prinsippene om humanitet og legalitet. Amnesty International har også beskrevet det amerikanske angrepet på Venezuela i januar 2026 som ulovlig maktbruk og en aggresjonshandling.

Amnesty International er også dypt bekymret over situasjonen i Iran, inkludert drapene på sivile og angrepene på energiinfrastruktur. Det er enighet blant forskere om at de amerikanske og israelske angrepene på Iran er et brudd på FN-pakten. Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitære saker er minst 2362 sivile drept i angrepene og over 32 314 sivile skadet per 27. mars 2026. Inkludert i dette tallet er over 100 barn og flere lærere på en barneskole i den sørlige byen Minab i Hormozgan-provinsen den 28. februar 2026.

Vi oppfordrer alle parter til å overholde reglene i internasjonal humanitærrett, sikre at sivile beskyttes og opprettholde menneskerettighetene. Enhver utvidelse av fiendtlighetene i en allerede turbulent region setter livene til millioner av sivile over hele regionen i fare.

Amnesty har ikke tatt stilling til hvorvidt VM bør flyttes fra USA av disse grunnene, og heller ikke om fans eller spillere bør boikotte.

Amnesty støtter fans og lags rett til å boikotte hvis det er deres foretrukne form for protest. Men vi erkjenner at hundretusenvis av fans i realiteten fortsatt vil reise for å delta i turneringen, noe som også vil ha en betydelig innvirkning på lokalsamfunnene. Derfor fokuserer vi på å sikre at det iverksettes tiltak for å respektere deres rettigheter, holde folk trygge og unngå krenkende, diskriminerende eller voldelig behandling.

Det er viktig å vurdere hvordan man eventuelt deltar. Amnesty International forsøker gjerne å få dialog med idrettsutøverne for å forklare hvilken kontekst de skal delta i. Vi ser at medieoppmerksomheten er viktig for å belyse problemene. En stor risiko ved å avholde slike arrangement i land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd, er at utøverne blir en del av propagandaen (sportsvaskingen). Det betyr ikke at Amnesty International fraråder å delta, men vi mener det er viktig å være sin egen rolle bevisst.

Sportsvasking er et konsept som beskriver når stater bruker idrett, ved å være vertskap for mesterskap, kjøpe eller sponse klubber, for å rette flomlysene vekk fra menneskerettighetsbrudd som staten kritiseres for og over på idretten. Når vi refererer til sportsvasking, snakker vi egentlig om et grep som er ment å styrke internasjonal- og nasjonal anseelse for staten som bedriver det. Språkrådet kåret “sportsvaske” til årets ord for 2021, og ordet blir flittig brukt i norske medier og debatter.

Vi har ikke tatt noe spesifikt standpunkt til opprettelsen eller tildelingen av FIFAs fredspris, selv om vi har fordømt Trump-administrasjonens alvorlige brudd på menneskerettighetene både hjemme og i dens handlinger i utlandet. Dette inkluderer angrepene på rettighetene til migranter og mennesker som søker trygghet, dens militære operasjoner, dens angrep på folkeretten og dens forsøk på å avfinansiere og demontere eksisterende strukturer for internasjonalt samarbeid.


Amnesty er ikke imot at FIFA gir finansiering til humanitære formål, hvis det gjøres på riktig måte med respekterte partnere og i tråd med internasjonal menneskerettighetslovgivning og -standarder. FIFAs rolle i Fredsrådet er imidlertid ekstremt farlig fordi den legitimerer en institusjon som aktivt undergraver FN-systemet.

Fredsrådet ble opprinnelig annonsert som en liten ad hoc-mekanisme for å føre tilsyn med den såkalte «våpenhvilen» på den okkuperte Gazastripen. Men charteret gir det et langt bredere og dårlig definert globalt mandat. Denne utvidelsen er uforenlig med fundamentale rettigheter og risikerer å duplisere eller undergrave rollen til etablerte FN-organer. I tillegg utgjør den et farlig angrep på FN-systemet og internasjonale rettsmekanismer, spesielt ettersom strukturen gir den amerikanske presidenten vetorett over visse beslutninger og knytter permanent medlemskap til økonomisk eller politisk innflytelse. En slik modell er uforenlig med universaliteten, statenes likhet og uavhengigheten som ligger til grunn for det internasjonale systemet etter andre verdenskrig. Slik undergraver den troverdigheten til multilaterale institusjoner forankret i folkeretten og universelle menneskerettighetsverdier. Ved å fullstendig overse ansvarlighet nedtoner denne mekanismen ofrenes sentrale rolle og deres rettigheter, samtidig som den normaliserer maktdynamikken som har tillatt Israels ulovlige okkupasjon, apartheid og folkemord mot palestinere i Gaza å fortsette ustraffet.

Det er viktig å vurdere hvordan man eventuelt deltar. En stor risiko ved å avholde slike arrangement i land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd, er at utøverne blir en del av propagandaen (sportsvaskingen). Det betyr ikke at Amnesty International fraråder å delta, men vi mener det er viktig å være sin egen rolle bevisst.

USA:

President Trump har beordret at flere departementer, inkludert utdanning og forsvar, må oppheve tiltak for likestilling og mot diskriminering av kvinner, etniske minoriteter og LHBTI+-personer.

Offentlig finansierte universiteter har blitt truet med å miste finansiering med mindre de avvikler tiltak mot diskriminering.

Blant annet skal en persons kjønn som fremkommer i reisepasset i fremtiden utelukkende være basert på vedkommendes biologiske kjønn som registrert ved fødselen. Senere endring av kjønn skal ikke tas hensyn til.

CANADA:

Canada er kjent som en av de mest progressive statene når det gjelder beskyttelse av skeives rettigheter. Likevel kan hatkriminalitet på bakgrunn av seksuell orientering kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk være en utfordring - der som i Norge.

MEXICO:

I Mexico er det høy risiko for vold mot skeive, særlig mot transpersoner. I 2025 ble det vedtatt en lov som forbyr såkalt “konverteringsterapi”. Likevel var dette et svært farlig år for transkvinner, og det ble rapportert om minst 59 drap på transpersoner. I 2023 var Mexico det nest farligste landet i verden for transpersoner, etter Brasil.

Det er to overordnede kampanjemål:

  1. Å beskytte rettighetene til fans, vertssamfunn, journalister, arbeidere og spillere mot undertrykkelse og diskriminering knyttet til fotball-VM i 2026.

  2. Å øke nasjonal og global bevissthet om angrep på menneskerettigheter, og å gi folk muligheter til å motsette seg autoritær praksis.

    Dette vil vi oppnå gjennom digitale aksjoner, innsamlinger, sosiale medier, orienteringer og individuelle historier.

Land
Om USA

Amerikas forente stater (USA) er et land som utgjør noe under halvparten av det nordamerikanske kontinentet. USA strekker seg over hele kontinentet, fra Atlanterhavet i øst til Stillehavet i vest, med grenser til Canada i nord og Mexico i sør. Landet omfatter også Alaska og øygruppen Hawaii i Stillehavet. Siden 1959 har USA bestått av 50 delstater samt District of Columbia (hovedstaden Washington med omland).

Det som særlig kjennetegner nasjonen, er et enormt mangfold i naturressurser, topografiske og klimatiske forhold og befolkningsgrunnlag (etnisk, kulturelt og religiøst). Samtidig har landet en sterk nasjonaltradisjon, både politisk og kulturelt.

Grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner: et utøvende presidentembete, en lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling (Kongressen) og en dømmende makt (domstolene).

To politiske partier, det demokratiske og det republikanske, dominerer de folkevalgte institusjonene både føderalt og i delstatene.

Kilde: Store Norske Leksikon

Land
Om Canada

Canada er et land i Nord-Amerika og en selvstyrt del av Samveldet av nasjoner. Landet omfatter den nordlige halvparten av Nord-Amerika, med unntak av Alaska og Grønland.

Canada er det nest største landet i verden etter Russland. Landet strekker seg fra Atlanterhavet i øst til Stillehavet i vest og til Polhavet i nord.

Den opprinnelige bosetningen i Canada var inuitter og amerikanske urfolk. I dag har hovedparten av befolkningen europeisk bakgrunn.

Canada er en føderasjon av ti provinser og tre territorier. Landet er en selvstyrende forbundsstat som er medlem av Samveldet av nasjoner. Den utøvende makten ligger formelt hos monarken, som er representert av en generalguvernør. Den reelle makten utøves av forbundsparlamentet med to kamre: Overhuset, Senatet, har 105 medlemmer utnevnt av generalguvernøren etter råd fra statsministeren. Underhuset, House of Commons, har 338 medlemmer som representerer valgdistrikter.

Kilde: Store Norske Leksikon

Land
Om Mexico

Mexico er et land i det sørlige Nord-Amerika. Mexico er det nordligste og det tredje største landet i Latin-Amerika i areal, etter Brasil og Argentina, og det nest største landet når det gjelder antall innbyggere.

Landet var en spansk koloni fra 1500-tallet til det ble selvstendig i 1821. Det er store sosiale og økonomiske forskjeller mellom befolkningsgrupper og landsdeler. Hovedstaden Mexico by har 21 millioner innbyggere og er den nest største byen på den vestlige halvkule.

Mexico er en forbundsrepublikk. En president, som velges for seks år og ikke kan gjenvelges, er både stats- og regjeringsleder og har den utøvende makt. Presidenten utpeker selv regjeringen. Den nasjonale kongressen består av deputertkammeret med 500 medlemmer og senatet med 128 medlemmer. Kongressen velges for tre år, senatet for seks.

Mexico er inndelt i 31 delstater og én by. Hver delstat har en valgt guvernør og en lovgivende forsamling.

Kilde: Store Norske Leksikon

Av