Bilde
Når soldater vender hjem fra frontlinjen, står de overfor den krevende oppgaven med å redefinere sin plass i det sivile liv. For å gjøre dem mer motstandsdyktige har Amnesty Ukraina startet menneskerettsopplæringen "The Tribe".

I løpet av fem måneder deltar 25 utvalgte veteraner i et intensivt opplæringsprogram innen menneskerettigheter og aktivisme i Ukraina. De lærer om kommunikasjon, mediearbeid, lederskap i sivilsamfunnet, hvordan den ukrainske staten fungerer og hvordan man kan påvirke politikken.

Programmet handler ikke bare om kunnskapsoverføring — det handler om å fornye identitet og kapasitet. Veteranene lærer å bruke sine ferdigheter, sin disiplin og sin sterke overbevisning på en ny arena: forsvar av menneskerettigheter. Programmet gjør dem i stand til å bli forkjempere, undervisere og samfunnsledere — og gir dem et nytt formål utover slagmarken.

Leonid Onyschenko, tidligere krigsfange, sitter i stolen i huset til tanten sin Natalia Epifanova. Kyiv, Ukraina, november 2024.

Gjennom dette programmet bidrar vi til å sikre at Ukrainas veteraner kan fortsette sin kamp også etter militæret — denne gangen i menneskerettighetenes tjeneste.

Amnesty International i Ukraina: Forsvarer menneskerettigheter i krigstid

Amnesty Ukraina står i front i kampen for rettferdighet midt i en aktiv krigssone. Fra Kyiv, under konstant trussel fra missiler og droner, dokumenterer teamet forbrytelser, driver målrettet påvirkningsarbeid, mobiliserer offentligheten og underviser i menneskerettigheter. Alt for å beskytte dem som rammes hardest av Russlands angrepskrig.

Rettferdighet, sannhet og oppreisning

Teamet til Amnesty i Kyiv lever i den samme virkeligheten de dokumenterer. De er selv veteraner, personer med funksjonsnedsettelser, pårørende til dem som sitter i russisk fangenskap og til soldater ved fronten.

Gjennom grundig dokumentasjon bidrar Amnesty Ukraina til å løfte fram stemmene til dem som ellers risikerer å forsvinne i statistikken.

– Vi jobber for å sikre at ofrene og de overlevendes historier aldri går tapt
Veronika Velch, direktør i Amnesty Ukraina.

Krigsfangene – de glemte stemmene

I 2025 har flere sivile blitt drept eller skadet sammenlignet med noen annen tilsvarende periode siden Russlands fullskala invasjon startet. Angrepene fortsetter å ramme boligområder og livsviktig infrastruktur. Dette er et klart brudd på folkeretten.

Samtidig lever tusenvis av ukrainere i uvisshet og frykt. Krigsfanger og sivile i fangenskap– og familiene som ikke vet om sine kjære er i live.

Rapporten A Deafening Silence avslører hvordan Russland holder ukrainske fanger i total isolasjon, mange i årevis. De fratas kontakt med verden, utsettes for tortur og annen mishandling – og i noen tilfeller ulovlige henrettelser.

– Vi jobber for å sikre at ofrene og de overlevendes historier aldri går tapt, sier Veronika Velch, direktør i Amnesty Ukraina. 

Russlands systematiske isolasjon av ukrainske fanger er en bevisst politikk for å avhumanisere dem og bringe dem til taushet – og for å holde familier i uutholdelig uvisshet.

En tydelig kontrast

Amnesty dokumenterer hvordan Russland bryter alle internasjonale forpliktelser. Samtidig viser våre besøk til ukrainske straffekolonier for russiske krigsfanger en helt annen virkelighet: tilgang til medisinsk hjelp, kontakt med familien og besøk fra internasjonale observatører ivaretas.

Amnestys krav

Gjennom etterforskning, overvåking og offentlig press arbeider Amnesty for å sikre at alle krigsfanger får sine rettigheter respektert i tråd med Genèvekonvensjonene.

Våre krav er:

  • Human behandling av alle krigsfanger
  • Rett til kontakt med familien
  • Umiddelbar tilgang for humanitære organisasjoner

Utstilling: Apart together - The Resounding Silence

I et samarbeid med Nobels Fredssenter, lanserer Amnesty utstillingen APART TOGETHER: The Resounding Silence.

I denne utstillingen kommer du tett på personlige historier og vitnesbyrd fra ukrainske krigsfanger og deres familier. Utstillingen har som mål å gi ofrene en stemme, synliggjøre bevis og kreve rettferdighet.

Dmytro (10) mistet moren sin i et russisk angrep. Hun skulle ut for å skaffe mat. Hennes siste ord var: "Jeg elsker deg, jeg kommer snart tilbake." 

Faren hans, som var ukrainsk soldat, ble tatt til fange av russiske styrker i 2023. Dette fikk familien bekreftet av Røde Kors. Dmytro bor nå sammen med bestemoren Maria. Han skriver jevnlig brev til faren sin, men har ikke mottatt noe svar.