Russiske myndigheter har utsatt ukrainske krigsfanger og sivile for tortur, langvarig isolasjon, tvungne forsvinninger og andre umenneskelige handlinger. Dette kommer frem i Amnestys nye rapport.
Publisert: 3. Mar 2025, kl. 19:06 | Sist oppdatert: 4. Mar 2025, kl. 06:59

I rapporten "A deafening silence" avslører Amnesty hvordan russiske myndigheter har utsatt ukrainske krigsfanger umenneskelige handlinger. Dette er klare brudd på internasjonal lov.

Amnestys rapport
Les Amnestys rapport nederst i denne artikkelen.

Rapporten dokumenterer hvordan tusenvis av ukrainske fanger har vært holdt i isolasjon uten kontakt med omverdenen, og deres familier lever i total uvisshet om deres skjebne.

– Russlands systematiske isolasjon av ukrainske krigsfanger og sivile er en bevisst politikk for å umenneskeliggjøre dem og bringe dem til taushet, sier Ane Tusvik Bonde, politisk rådgiver i Amnesty International.

Systematisk tortur og manglende medisinsk behandling

Amnesty har dokumentert grufulle vitneutsagn om tortur og mangel på medisinsk behandling i russisk fangenskap.

– De begynte å torturere meg med en gang. De slo meg med elektrosjokk og spesialstaver, det var uutholdelig smertefullt. Jeg så hvordan menn ble drept av det. Hjertene deres tålte det ikke lenger, forteller Volodymyr Shevchenko, en tidligere krigsfange som satt over to år i russisk fangenskap.

Serhii Koroma, en tidligere ukrainsk krigsfange som var alvorlig skadet da han ble tatt til fange, forteller at han kun fikk en enkel desinfisering én gang, før han ble etterlatt uten videre medisinsk behandling, tvunget til enten å komme seg på egen hånd eller dø.

– Jeg så hvordan menn ble drept av det. Hjertene deres tålte det ikke lenger.
Volodymyr Shevchencko, tidligere krigsfange

Basert på omfattende vitneintervjuer

Amnesty Internationals rapport bygger på intervjuer med 104 personer i Ukraina mellom januar og november 2024. Blant disse er fem tidligere ukrainske krigsfanger, familiemedlemmer til 38 krigsfanger, pårørende til 23 ukrainere som er registrert som "forsvunnet under spesielle omstendigheter", 28 tidligere internerte sivile og deres familier, samt 10 russiske krigsfanger som for øyeblikket holdes i ukrainsk fangenskap.

Mørket av ikke å vite

Det er usikkert hvor mange ukrainere som befinner seg i russisk fangenskap, men det antas at tusenvis av både militært personell og sivile holdes fanget i Russland og russisk-okkuperte områder av Ukraina.

En kvinne og en gutt sitter sammen på et rom
Dmytro (10) mistet moren sin i et russisk angrep. Hun skulle ut for å skaffe mat. Hennes siste ord var: "Jeg elsker deg, jeg kommer snart tilbake." 

Faren hans, som var ukrainsk soldat, ble tatt til fange av russiske styrker i 2023. Dette fikk familien bekreftet av Røde Kors. Dmytro bor nå sammen med bestemoren Maria. Han skriver jevnlig brev til faren sin, men har ikke mottatt noe svar. 

Flertallet av de ukrainske krigsfangene holdes isolert uten kontakt med omverdenen, og deres familier får lite eller ingen informasjon om deres skjebne, status eller oppholdssted.

Samtidig har russiske myndigheter nektet internasjonale organisasjoner tilgang til fangene, i en bevisst strategi for å holde dem utenfor folkerettens beskyttelse. Langvarig isolasjon kan i seg selv utgjøre umenneskelig behandling.

Olena Kolesnyk sin ektemann Serhii som ble tatt til fange i juli 2024, forteller at informasjonen hun har om mannens skjebne er uoffisiell og ubekreftet.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal lete etter mannen min, eller hvor jeg kan skrive brev. Denne mørke uvissheten – den tar livet av meg," sier hun til Amnesty International.

De savnede

Titusenvis av ukrainere er registrert som "forsvunnet under spesielle omstendigheter" av ukrainske myndigheter. Mange av dem sitter trolig i fangenskap, mens andre kan ha blitt drept.

I enkelte tilfeller har Russland erkjent at de holder individuelle krigsfanger ved å informere Den internasjonale Røde Kors, som kreves av folkeretten. Men det er sannsynlig at Russland har unnlatt å gi informasjon om hundrevis eller tusenvis av andre fangede ukrainere.

Khrystyna Makarchuks ektemann Volodymyr ble vist på russisk TV der han beskrev hvordan han ble tatt til fange. En frigitt krigsfange som kjente Volodymyr personlig, bekreftet også til familien at han var i fangenskap. Likevel har Russland aldri offisielt anerkjent at han holdes fanget.

Russlands manglende bekreftelse av slike tilfeller utgjør tvungen forsvinning.

Sivile utgjør også en betydelig del av de som antas å være utsatt for tvungen forsvinning. Russland har lenge brukt vilkårlige arrestasjoner, tortur og tvungne forsvinninger for å skape frykt blant sivilbefolkningen i områder de kontrollerer. Disse handlingene utgjør forbrytelser mot menneskeheten.

Russlands handlinger er et direkte brudd på Genèvekonvensjonene, som gir krigsfanger rett til regelmessig kommunikasjon, medisinsk behandling og besøk fra internasjonale organisasjoner.

Amnesty International krever at russiske myndigheter:

  • umiddelbart stanser sin systematiske praksis med tortur, tvungne forsvinninger og isolasjon av ukrainske fanger
  • informerer relevante myndigheter om statusen til alle krigsfanger
  • gir internasjonale humanitære organisasjoner uhindret tilgang til krigsfangene
  • sikrer tilstrekkelig medisinsk behandling til alle ukrainske fanger og direkte repatriere alvorlig syke og sårede krigsfanger, blant annet ved å etablere blandede medisinske kommisjoner.
  • løslater ulovlig internerte sivile umiddelbart.

– Det internasjonale samfunnet må bruke alle tilgjengelige virkemidler, inkludert prinsippet om universell jurisdiksjon, for å stanse disse grusomme forbrytelsene og sikre at de ansvarlige stilles til ansvar," sier Ane Tusvik Bonde.

– Uten rettferdighet vil lidelsene til de ukrainske krigsfangene, de sivile og deres familier bare bli dypere.", sier hun avslutningsvis.

Les hele rapporten her: