Runars arv: Alle bør skrive testamente

– Jeg ble først kjent med Amnesty da jeg var 18 år. Da så jeg noen flyers om en kampanje mot tortur. Jeg syns tortur er forferdelig, så jeg ble med i kampen mot tortur og har vært med siden, forteller Runar Døving.

Runar har skrevet mange protestbrev til myndigheter verden over. Senere begynte han å forske på arv og testamentariske gaver. Det har gjort ham brennende opptatt av at nordmenn skal gi mer av arven sin til veldedige organisasjoner.

Skriv testamente tidlig

– Jeg vil anbefale alle å skrive testamente og å bruke advokatene til Amnesty, sier Runar. Det føltes litt høytidelig, så jeg tok på meg dress og fikk med meg kona.

Runar skrev den første versjonen av testamentet sitt i 2017 da han var 54 år. Da betalte han selv for advokaten, men Amnesty tilbyr gratis advokathjelp for å sette opp testamente. Han bestemte seg for å gi en gave til Amnesty på 100 000 kroner.

– Det er kjempeviktig at vi får ut fingeren og skriver testamente. Det er bedre å skrive et testamente tidlig og heller endre det etterhvert.

– Jeg kommer til å øke gavene jeg gir i testamentet mitt, men jeg skal se an hva som skjer med meg fremover og hvor mye jeg har til rådighet, forteller han.

Overrasket familien

– Det jeg ikke hadde tenkt på, men som jeg burde ha gjort er å snakke med alle først. Jeg har såklart full rett til å testamentere bort det jeg vil, men det er nok lurt å informere familie i forkant for å unngå konflikter, sier Runar.

Han snakket med barna sine i etterkant og hans yngste datter var da 19 år og jobbet på kaffebar. Hun syntes naturlig nok at de 100 000 kr som Runar villel gi til Amnesty var mye penger. Hun hadde likevel god forståelse for at faren ville gi en del av arven sin til det viktige arbeidet mot tortur.

Alle kan gi litt

Arvefallet skjer nå senere enn før, både fordi vi får barn senere og selv blir eldre. Gjennomsnittet de siste årene har ligget på 53 år, som er en periode i livet der man gjerne er godt etablert.

– Mye av det som blir gitt i arv går videre til barnebarn eller man kjøper nye biler og båter. Det hadde vært mye bedre om noe av disse pengene gikk til veldedige organisasjoner, sier Runar.

Han mener testamentariske gaver burde være en grunninnstilling og at alle kan gi noe.

– Det viktigste er at man gir noe. Argumenter for å la være å gi, som at det blir brukt for mye penger på administrasjon, er det verste jeg hører. Amnesty må bruke penger på drift for at hjelpen skal komme frem der den trengs, sier Runar.

Selv har han øremerket sin gave til drift, selv om han stoler på at Amnesty vet hvor pengene kommer til nytte best.

– Vi som har vunnet i boliglotto har en plikt til å gi en del av denne gevinsten til veldedige organisasjoner, sier han. I tillegg kan man jo si at en testamentarisk gave er en ekte gave, siden man gir uten å få noe tilbake, avslutter han.