Annes arv: Sikrer at arbeidet fortsetter

– Amnesty jobber med menneskerettigheter og ytringsfrihet, noe jeg mener er det mest grunnleggende, forteller Anne Kristin Teien Collins. Hvis vi ikke har ytringsfrihet og er redde for å si hva vi mener, da har vi ikke noe liv.

– Det er også viktig for meg at Amnesty er en tverrpolitisk organisasjon som ikke bryr seg om politisk ståsted eller religion, de støtter alle.

Hjertesakene hennes er ytringsfrihet, kvinners rettigheter, Palestina og Libanon. Det er viktig for henne å gjøre det hun kan for å styrke ytringsfriheten og fri mennesker fra fengsel og tortur.

– Jeg har alltid vært veldig idealistisk og er ikke redd for å snakke om arv eller andre ting, sier hun. Nå har jeg blitt en sånn som går med buttons som jeg gir til vennene mine, og oppfordrer andre å både engasjere seg og gi det de kan.

Amnestys står hjertet nærmest

Anne har engasjert seg i arbeidet til både Amnesty og andre organisasjoner i mange år. Hun hadde tidligere skrevet et testamente og fordelt arven sin mellom både andre organisasjoner, familie og venner. Da hun senere ble medlem i Amnesty og så mer av arbeidet Amnesty gjør, gjorde at hun ville skrive dem inn i testamentet sitt.

– Jeg tok kontakt med Amnesty når jeg hadde bestemt meg for hva jeg ville gi, og fikk veldig god kontakt med dem. Jeg ble møtt med varme og takknemlighet, og selv om det ikke var motivet for hvorfor jeg ville gi til dem, var det veldig betryggende, forteller hun.

Ordnet det praktiske

Anne fikk god hjelp av advokatfirmaet Hjort, som via Amnesty tilbyr gratis advokathjelp til å skrive testamente. Hun hadde allerede regnet ut hvor stor andel hun ville gi, og Hjort hjalp henne med å skrive det faktiske testamentet og å ta stilling til andre viktige spørsmål.

– Hjort var eksepsjonelt gode på å spørre om jeg hadde tenkt på alt. I tillegg til å fordele arven fikk jeg også sette preferanser og gravferd og gravlegging. Det var jeg ikke klar over at jeg kunne første gangen jeg skrev testamente. Nå har jeg ordnet opp, alt er på plass og jeg har stålkontroll på økonomien, sier Anne.

– Jeg har ingen barn, men en søster og en niese. Jeg har snakket med demetter jeg skrev testamente og det har gått veldig greit, forteller Anne. I tillegg slipper de jobben med å rydde opp etter meg, det blir tatt hånd om.

Arbeidet fortsetter

– Jeg har fått så godt kontakt med Amnesty, og har blitt invitert med på både seminar og møter, møtt flere som sitter med førstehåndserfaring fra blant annet Palestina. Det gjør inntrykk og det er tydelig for meg at jeg har gjort helt riktig valg og at verden trenger Amnesty, sier Anne.

Amnesty inviterer jevnlig testatorer til seminarer, møter og kulturarrangementer, både for å holde kontakt og for å vise takknemlighet.

– Det var fantastisk å bli med i Operaen, men det er nesten enda flottere med møter for å følge med på hva som skjer i de områdene jeg bryr meg ekstra om. Jeg tror det er enklere å være modig som aktivist når man vet at Amnesty finnes, sier hun.

– Jeg håper såklart det er lenge til jeg blir borte, men jeg er sikker på at pengene går til å fortsette det viktige arbeidet, avslutter hun.