Mange flyktninger blir avvist på flyplassene i hjemlandet fordi de ikke har gyldig pass og visum. De fratas dermed mulighet til å søke asyl i Norge. Det betyr dessuten at norsk grensekontroll er flyttet ut av landet og ut av politiet hender. Ansatte i flyselskapene er kritiske.
Publisert: 13. Mar 2024, kl. 20:39 | Sist oppdatert: 14. Mar 2024, kl. 11:55
Illustrasjon: Finn Graff

Av Victoria Rodin

I løpet av de senere år har stadig flere land, inkludert Norge, pålagt transportselskaper - flyselskaper og fergeselskaper - det økonomiske ansvaret for å sende tilbake mennesker de har brakt til landet, men som ikke får innvilget opphold i Norge. Det gjelder uansett hvorfor asylsøkeren avvises. Det er § 46 i utlendingsloven som pålegger transportselskaper dette ansvaret. For å unngå store kostnader ved tilbakesendelser, er flyselskapene nøye med å kontrollere om visum og pass er gyldig.

Hvor mange flyktninger transportselskapene avviser ved innsjekking i flyktningens hjemland eller på andre flyplasser rundt om i verden, og som dermed ikke får mulighet til søke asyl i Norge, finnes det ingen oversikt over. Det er grunn til å frykte at tallet er høyt.

Bøter

I mange land er det også innført regler om at transportselskapene skal bøtelegges for hver person som flyselskapet må transportere ut av landet igjen. Dette er en sentral ordning i Schengen-avtalen og kan bli en realitet også i Norge. I Danmark har flyselskapene siden 1987 måttet betale 8000,- danske kroner for hver person som ble uttransportert. I februar 1997 ble det russiske flyselskapet Aeroflot dømt til å betale 4,7 millioner kroner for over en årrekke å ha fløyet 617 asylsøkere uten nødvendige papirer til Danmark.

I dag er det SAS som flyr flest passasjerer uten gyldige dokumenter til Danmark. Fra juli 1995 til juli 1996 kom 317 ulovlig til Danmark med SAS. En del av disse hadde papirene i orden, men ble avvist fordi de ikke var i stand til å forsørge seg selv under oppholdet i Danmark. SAS i Norge, som står for halvparten av all utenlandstrafikk i Norge, har kostnader på omtrent 1 million kroner årlig, ved å sende tilbake mennesker som ikke får bli i landet.


Usikker kontroll

Det er flyselskapenes ansatte i innsjekkingen på flyplassen i det landet asylsøkeren flykter fra eller mellomlander i, som på få sekunder skal avgjøre om en person skal få reise eller ikke. Det er vanskelig å avsløre dokumentforfalskning, som ofte er utført på avanserte måter, og de ansatte rar ingen spesiell opplæring i dette. Pressetalskvinne for SAS i Norge, Wencke Halsen, mener opplæring i tradisjonelle politioppgaver heller ikke hører hjemme i et flyselskap. De ansatte i SAS får opplæring i å tolke dokumenter, men de har ikke nok kompetanse til å avsløre avansert forfalskning.


Vilkårlig kontroll

I en hektisk arbeidssituasjon kan ikke alle passasjerenes dokumenter kontrolleres like nøye. De ansatte må velge ut noen de tror kan være flyktninger uten gyldige dokumenter, og kontrollere dem nøyere. Utvelgelsen kan lett bli vilkårlig eller basert på rasistiske fordommer.

Asylhindrende

Fordi flyselskapene holdes økonomisk ansvarlig, er det grunn til å tro at selskapene fører en unødvendig streng praksis, og avviser langt flere enn de ellers ville ha gjort. Resultatet er at færre asylsøkere kommer til Norge. Når flyktninger blir avvist på flyplassen, kan man ikke se bort fra at de benytter profesjonelle menneskesmuglere som en siste utvei, for å unnslippe den forfølgelsen de har opplevd eller frykter, og som har tvunget dem til å bli flyktninger.


Flyselskap og fagforeninger kritiske

Det er en flyktnings menneskerett å forlate landet sitt for å søke asyl i et annet land. Dette reiser spørsmålet om det er etisk riktig at flyselskapene skal kunne frata flyktninger denne retten fordi de kan bli en utgiftspost, og om flyselskapene på den måten skal få bestemme hvem som skal få søke asyl i Norge.

Ifølge Wencke Halsen er SAS mot ordningen fordi den pålegger selskapet en meget komplisert oppgave som ligger utenfor et flyselskaps naturlige kompetanseområde, og fordi selskapet pålegges økonomiske kostnader.

Fagforeningene som organiserer de ansatte i flyselskapene er sterkt kritiske til ordningen. Asbjørn Wikestad, leder for Luftfartens Funksjonærforening (LFF) og for personalgruppen i SAS, er prinsipielt mot at kontroll av reisedokumenter utføres av transportselskapene. Slike oppgaver burde utføres av politimyndighetene i Norge. Han mener også at behandlingen av de reisende blir helt vilkårlig, på grunn av manglende opplæring av de ansatte, og at også andre enn flyktninger rammes.

Også medlemmer i Norsk Kabinforening føler at de pålegges politioppgaver. Foreningen organiserer blant annet personalet om bord i SAS-flyene, og kontroll av reisedokumenter er derfor ikke en del av deres daglige arbeidsoppgaver. I enkelte tilfel-ler kan de likevel bli bedt om å undersøke passasjerers dokumenter, hvis det oppstår mistanke om uregelmessigheter mens flyet er i luften. Dette oppleves som meget problematisk, fordi de ikke får opplæring i dette, og fordi man mener det er uetisk at de skal utføre slike politioppgaver.

Publisert i AmnestyNytt 1997/2

Neste avsnitt: På Norges grense - Hinder 3: Fare for bortvisning