Sikkerhetsvakter i Qatar jobber under forhold som møter terskelen for tvangsarbeid - inkludert på prosjekter knyttet til fotball-VM i 2022. Dette kommer frem i Amnestys nye rapport.
Publisert: 6. Apr 2022, kl. 11:05 | Sist oppdatert: 7. Apr 2022, kl. 08:48

I rapporten "They think that we’re machines" har Amnesty dokumentert erfaringene til 34 nåværende eller tidligere ansatte i åtte private sikkerhetsselskaper i Qatar.

Amnestys nye rapport avslører at sikkerhetsvakter i Qatar jobber under dårlige forhold.
  • Sikkerhetsvakter, alle migrantarbeidere, beskrev at de rutinemessig jobber 12 timer i døgnet, syv dager i uken, ofte i flere måneder eller år i strekk, uten en fridag.

  • De fleste sa at arbeidsgiverne deres nektet å respektere den ukentlige hviledagen som kreves av qatarsk lov. Arbeidere som likevel tok seg fri, ble straffet med vilkårlige lønnstrekk.

  • Mange av sikkerhetsvaktene Amnesty snakket med var klar over at deres arbeidsgivere brøt loven, men de følte seg for maktesløse til å utfordre dem.

  • Arbeiderne fortsetter å stille opp på jobb, både fysisk og mentalt utslitte. De blir truet med økonomiske straffer - eller enda verre, avskjedigelse eller deportasjon.


– Som Lise Klaveness sa i talen sin, så må FIFA fokusere på å gjøre mer for å forhindre overgrep av migrantarbeidere, sier John Peder Egenæs, Generalsekretær i Amnesty International Norge.  

– De må bruke sin innflytelse til å presse Qatar til å implementere reformene, håndheve lovene og sørge for at overgrepene ikke foregår straffefritt. Tiden renner ut! Hvis det ikke etableres en bedre praksis nå, vil overgrepene fortsette lenge etter at supporterne har dratt hjem, sier Egenæs.

Som Lise Klaveness sa i talen sin, så må FIFA fokusere på å gjøre mer for å forhindre overgrep av migrantarbeidere.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge

Myndighetene i Qatar gjør ikke nok

Qatar innførte i 2017 flere viktige juridiske reformer, inkludert en ny minstelønn, mens en del nøkkelaspekter ved det kritiserte kafala-systemet i loven er delvis avviklet.

I realiteten, på bakken, har disse reformene imidlertid ikke blitt håndhevet.

Amnesty ber Qatar om å:

  • Umiddelbart etterforske utnyttelse og overgrep i den private sikkerhetssektoren.
  • Publisere funnene sine og tilby oppreisning for arbeidere, og sikre at de får tilstrekkelig hvile og lønn.
  • Publisere en detaljert handlingsplan for å effektivt takle tvangsarbeid i sektoren. 

Heller ikke FIFA gjør nok

Minst tre av selskapene Amnesty International har undersøkt tilbød sine tjenester til større fotballturneringer i regi av FIFA, inkl. VM for klubblag i 2021, 2021 Arab Cup og 2019 Arabian Gulf Cup. Dette i tillegg til VM-stadioner som Al Janoub og Khalifa International.

Amnesty sine funn viser at FIFA ikke har gjort de nødvendige aktsomhetsvurderingene for å vurdere de menneskerettslige konsekvensene av sin virksomhet i Qatar og de heller ikke gjorde nok for å avverge menneskerettighetsbruddene sikkerhetsvakter i disse selskapene ble utsatt for. Dette til tross for at menneskerettighetsbruddene er utbredt i denne sektoren.

FIFA har avsluttet kontrakten med to av de tre selskapene, men det er ukjent for Amnesty om dette ble gjort på en forsvarlig måte og hva det betyr for ivaretakelsen av rettighetene til migrantarbeiderne som jobbet for disse selskapene.

Amnesty ber FIFA om å:

  • Styrke sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger og gi særskilt oppmerksomhet til risikoutsatte sektorer som sikkerhetssektoren.
  • Presse Qatar til å implementere alle sine arbeidslivsreformer og en effektiv håndhevelse av arbeidsmiljøloven (labour law).

Hvordan er situasjonen for migrantarbeidere?  

Qatars lover og regler begrenser arbeidstiden til maksimalt 60 timer per uke, inkludert overtid, og er tydelig på at alle har rett til én hel, betalt hviledag hver uke. Dette gjenspeiler internasjonale lover og standarder, da hvile er en grunnleggende menneskerettighet. 

Til tross for dette fortalte 29 av de 34 sikkerhetsvaktene Amnesty International intervjuet at de regelmessig hadde jobbet 12 timer om dagen, og 28 av dem sa at de ble nektet fridagen. Mange jobbet da 84 timer i uken i lange perioder.

Milton, fra Kenya, jobbet for et sikkerhetsselskap på et hotell frem til 2021. Han fortalte at han på en vanlig dag dro ha på jobb klokken 06.30 og kom tilbake klokken 20.00. Ofte gikk det måneder uten en eneste fridag.

Abdul, fra Bangladesh, jobbet som sikkerhetsvakt fra 2018 til midten av 2021, og sa at han ikke hadde hatt fri på tre år. 

Zeke, fra Uganda, jobbet på FIFA Club World Cup i februar 2021. Han fortalte Amnesty International hvordan han måtte gjennomføre en ukes treningsøkt som forberedelse til turneringen. Den åtte timer lange treningen fant sted umiddelbart etter hans faste skift hver dag. 

Tenk deg å jobbe et 12-timers skift for så å bli kjørt til treningssenteret med en gang du er ferdig. Og der trener du i åtte timer. Hele natten. Så melder du deg på jobb igjen klokken 05.00. Du får fire timers søvn og trener hele uken. De tror at vi er maskiner.

Zeke, en av migrantarbeiderne i Amnestys rapport.

Jacob, også fra Uganda, pleide å jobbe for et selskap som voktet adkomstveier og mottok leveranser på Khalifa International Stadium. Han fortalte Amnesty International at å ta den lovfestede hviledagen uten tillatelse fra arbeidsgiver kan resultere i en straff på opptil 200 riyaler (tilsvarer 54 amerikanske dollar - mer enn fem dagers lønn). 

Her kan du lese hele rapporten: