Oljemyggenes unnfallenhet
Amnestys ferske undersøkelse av små og mellomstore norske olje- og gasselskaper viser et stort sprik i forhold til samfunnsansvar. Under halvparten av såkalte oljemygger har utviklet egne retningslinjer for å unngå å krenke menneskerettighetene.
Publisert:
27. okt 2011, kl. 14:00
|
Sist oppdatert:
12. nov 2011, kl. 13:58
Amnesty International i Norge har i en ny rapport valgt å se nærmere på olje- og gassektoren, og da med fokus på hvordan mellomstore og de små selskapene – de såkalte ”oljemyggene” - jobber med menneskerettigheter.
- Vi ønsket å finne ut hva som er den faktiske situasjonen for selskaper som tradisjonelt kanskje unnslipper falkeblikket til både myndigheter, presse og organisasjoner som oss selv, forklarer John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Nylig lanserte Amnesty sin næringslivsundersøkelse av store norske selskaper og internasjonale selskaper med datterselskaper i Norge. Denne viste at norsk næringsliv i økende grad har blitt bedre på policy, men at det fortsatt legges for lite vekt på risikovurderinger og monitorering av eget arbeid på menneskerettigheter. Energi, olje- og gassektoren var en av næringslivssektorene som kom best ut i undersøkelsen sammenlignet med andre sektorer i norsk næringsliv. Nå retter Amnesty søkelyset på de mindre olje- og gasselskapene.
Oljemyggene har langt igjen
Indikatorene selskapene måles på er: policy, informasjon og opplæring, risikoanalyse, ledelsessystemer og transparens. Den nye undersøkelsen viser at de mellomstore oljeselskapene scorer høyere enn de store norske selskapene langs alle indikatorene med unntak av indikatoren på policy.
Det er de små selskapene som scorer lavest på samtlige indikatorer i undersøkelsen.
- Dette er selskaper som gjerne har en spisskompetanse innen olje- og gassektoren, og mange av dem arbeider i en rekke utfordrende områder i verden preget av stor fattigdom, krig og konflikt og alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier Egenæs og fortsetter:
- Den manglende bevisstheten blant de små oljemyggene om hvilken risiko de løper for å bidra til brudd på menneskerettighetene og manglende beredskap for å møte denne risikoen, er svært urovekkende. Unnfallenheten vi ser her vil ikke bare kunne få alvorlige konsekvenser for miljø og mennesker som er berørt av selskapenes virksomhet, men også for selskapene selv. Det er med andre ord i selskapenes egeninteresse å ha en god beredskap på menneskerettigheter.
Under halvparten har policy
Der 9 av 10 av de store norske selskapene i undersøkelsen har utarbeidet en policy på menneskerettigheter, har også 83 prosent av de mellomstore olje- og gasselskapene gjort det samme. Derimot har under halvparten, bare 45 prosent, av de små oljeselskapene utarbeidet en egen policy for å unngå å krenke menneskerettighetene.
Av de som i det hele tatt har en policy, har 53 prosent av de mellomstore selskapene fått innlemmet denne i kontrakter med underleverandører, mens 64 prosent av de små selskapene har gjort det samme. Til sammenligning hadde 8 av 10 av de store selskapene skrevet inn "respekt for menneskerettigheter" i leverandørkontraktene.
Foretar ikke risikoanalyse
Av de mellomstore selskapene er det seks prosent som anser at det er en svært stor risiko for at de selv bryter menneskerettighetene, men ingen av de små selskapene anser at det er en svært stor risiko for at de bryter menneskerettighetene. Hele 63 prosent av de små selskapene anser at ikke er noen risiko for at de selv bryter menneskerettighetene. Til sammenligning er det 21 prosent av de store norske selskapene som som anser at det ikke er noen risiko for at de bryter menneskerettighetene.
Egenæs stiller spørsmål ved hva de små selskapenes overbevisning er basert på når undersøkelsen viser at kun 2 av 10 selskaper faktisk gjennomfører en risikoanalyse som kartlegger selskapets risiko for å bryte menneskerettighetene. Kun 1 av 10 selskaper har målbare indikatorer for sitt arbeid på menneskerettigheter, og bare 3 av 10 av dem har et monitorerings- og rapporteringssystem for ikke å bryte menneskerettighetene.
- Hvordan kan de små olje- og gasselskapene vite at det ikke er noen risiko for at de bryter menneskerettighetene der ute i verden når de ikke engang kartlegger egen risiko eller har noen systemer på plass for å møte de utfordringene som er der?, spør Egenæs.
- Det er ikke godt nok å stikke hodet i sanden og late som om man ikke har noe ansvar. Dette understreker nødvendigheten av at myndighetene får på plass bindende retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar. Da blir det pliktig for alle norske selskaper å ha en policy på menneskerettigheter, gjennomføre risikoanalyser og ha en beredskap for å møte eventuelle utfordringer som oppstår, avslutter Egenæs.
AMNESTYS KRAV
Amnesty krever at selskapene:
NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSEN 2011
- Små og mellomstore norske olje- og gasselskaper
Om undersøkelsen
Utvalget i undersøkelsen er selskaper innen olje- og gassbransjen med en omsetning på over 20 millioner kroner, som ikke dekkes av undersøkelsen som omhandler de ”store selskapene”, og som har:
Undersøkelsen er foretatt av TNS SIFO Prospera, et svensk undersøkelsesselskap, på oppdrag fra Amnesty International i Norge.
- Vi ønsket å finne ut hva som er den faktiske situasjonen for selskaper som tradisjonelt kanskje unnslipper falkeblikket til både myndigheter, presse og organisasjoner som oss selv, forklarer John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Nylig lanserte Amnesty sin næringslivsundersøkelse av store norske selskaper og internasjonale selskaper med datterselskaper i Norge. Denne viste at norsk næringsliv i økende grad har blitt bedre på policy, men at det fortsatt legges for lite vekt på risikovurderinger og monitorering av eget arbeid på menneskerettigheter. Energi, olje- og gassektoren var en av næringslivssektorene som kom best ut i undersøkelsen sammenlignet med andre sektorer i norsk næringsliv. Nå retter Amnesty søkelyset på de mindre olje- og gasselskapene.
Oljemyggene har langt igjen
Indikatorene selskapene måles på er: policy, informasjon og opplæring, risikoanalyse, ledelsessystemer og transparens. Den nye undersøkelsen viser at de mellomstore oljeselskapene scorer høyere enn de store norske selskapene langs alle indikatorene med unntak av indikatoren på policy.
Det er de små selskapene som scorer lavest på samtlige indikatorer i undersøkelsen.
- Dette er selskaper som gjerne har en spisskompetanse innen olje- og gassektoren, og mange av dem arbeider i en rekke utfordrende områder i verden preget av stor fattigdom, krig og konflikt og alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier Egenæs og fortsetter:
- Den manglende bevisstheten blant de små oljemyggene om hvilken risiko de løper for å bidra til brudd på menneskerettighetene og manglende beredskap for å møte denne risikoen, er svært urovekkende. Unnfallenheten vi ser her vil ikke bare kunne få alvorlige konsekvenser for miljø og mennesker som er berørt av selskapenes virksomhet, men også for selskapene selv. Det er med andre ord i selskapenes egeninteresse å ha en god beredskap på menneskerettigheter.
Under halvparten har policy
Der 9 av 10 av de store norske selskapene i undersøkelsen har utarbeidet en policy på menneskerettigheter, har også 83 prosent av de mellomstore olje- og gasselskapene gjort det samme. Derimot har under halvparten, bare 45 prosent, av de små oljeselskapene utarbeidet en egen policy for å unngå å krenke menneskerettighetene.
Av de som i det hele tatt har en policy, har 53 prosent av de mellomstore selskapene fått innlemmet denne i kontrakter med underleverandører, mens 64 prosent av de små selskapene har gjort det samme. Til sammenligning hadde 8 av 10 av de store selskapene skrevet inn "respekt for menneskerettigheter" i leverandørkontraktene.
Foretar ikke risikoanalyse
Av de mellomstore selskapene er det seks prosent som anser at det er en svært stor risiko for at de selv bryter menneskerettighetene, men ingen av de små selskapene anser at det er en svært stor risiko for at de bryter menneskerettighetene. Hele 63 prosent av de små selskapene anser at ikke er noen risiko for at de selv bryter menneskerettighetene. Til sammenligning er det 21 prosent av de store norske selskapene som som anser at det ikke er noen risiko for at de bryter menneskerettighetene.
Egenæs stiller spørsmål ved hva de små selskapenes overbevisning er basert på når undersøkelsen viser at kun 2 av 10 selskaper faktisk gjennomfører en risikoanalyse som kartlegger selskapets risiko for å bryte menneskerettighetene. Kun 1 av 10 selskaper har målbare indikatorer for sitt arbeid på menneskerettigheter, og bare 3 av 10 av dem har et monitorerings- og rapporteringssystem for ikke å bryte menneskerettighetene.
- Hvordan kan de små olje- og gasselskapene vite at det ikke er noen risiko for at de bryter menneskerettighetene der ute i verden når de ikke engang kartlegger egen risiko eller har noen systemer på plass for å møte de utfordringene som er der?, spør Egenæs.
- Det er ikke godt nok å stikke hodet i sanden og late som om man ikke har noe ansvar. Dette understreker nødvendigheten av at myndighetene får på plass bindende retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar. Da blir det pliktig for alle norske selskaper å ha en policy på menneskerettigheter, gjennomføre risikoanalyser og ha en beredskap for å møte eventuelle utfordringer som oppstår, avslutter Egenæs.
AMNESTYS KRAV
Amnesty krever at selskapene:
- Foretar en analyse av selskapets virksomhet som kartlegger den faktiske risikoen for å bryte menneskerettighetene
- Lar en uavhengig tredjepart vurdere selskapets rapportering på menneskerettigheter
- Definerer målbare mål for selskapets arbeid med menneskerettigheter
- Lærer opp sine ansatte i selskapets policy.
Amnestys krever at norske myndigheter:
- Etablerer bindende nasjonale retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar.
NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSEN 2011
- Store norske selskaper og internasjonale selskaper med datterselskaper i Norge
- Hovedfunnene i undersøkelsen
- Funn samtlige selskaper i undersøkelsen
- Funn statlige selskaper
- Oversikt over hvilke selskaper som er med i undersøkelsen
NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSEN 2011
- Små og mellomstore norske olje- og gasselskaper
Om undersøkelsen
Utvalget i undersøkelsen er selskaper innen olje- og gassbransjen med en omsetning på over 20 millioner kroner, som ikke dekkes av undersøkelsen som omhandler de ”store selskapene”, og som har:
- Virksomhet utenfor Norden ved siden av salg og/eller
- Som har 5% ansatte av ikke-nordisk opprinnelse i Norge
Undersøkelsen er foretatt av TNS SIFO Prospera, et svensk undersøkelsesselskap, på oppdrag fra Amnesty International i Norge.