Rom i Romania: - De kastet oss som søppel
Tusenvis av rom i Romania er fanget i dyp fattigdom og lever i stadig frykt for å bli fordrevet fra sine hjem og miste alt de eier. Rumenske myndigheter gjør lite for å holde sine løfter om å bekjempe rasisme og forbedre romfolks levekår. Tvert imot fortsetter de sin politikk med aktiv og systematisk diskriminering mot rom, mens resten av Europa ser på.
Publisert:
17. Jun 2013, kl. 13:57
|
Sist oppdatert:
3. Feb 2014, kl. 15:56
Claudia Greta hadde tilbrakt den største delen av sitt liv, nesten 20 år, på et stort boområdet i Coasteiveien i den rumenske byen Cluj-Napoca. Men i desember 2010 fikk hennes familie sammen med flere hundre andre romfolk som bodde på området, plutselig beskjed om at de måtte flytte. De fikk et døgn for å pakke sine ting før de skulle bli fraktet bort og hjemmene deres jevnet med jorden.
- Vi hadde gullfisk, men de døde alle sammen, forteller Claudia. - Mine møbler, min TV og alt annet jeg hadde falt fra lastebilen da vi ble fraktet bort ... til og med kjøleskapet. Nesten alt jeg hadde jobbet for gikk tapt.
Omtrent halvparten av romfamiliene som hadde blitt tvangsutkastet fra Coasteiveien ble gjenbosatt ved siden av en avfallsplass for kjemiske stoffer. Hver familie fikk tildelt et rom på 18 km2 i en firemannsbolig med felles bad med bare kaldt vann. I Claudias hus var det over 30 personer som måtte dele på badet.
Resten av beboerne fra Coasteiveien ble bare fordrevet uten tilbud om en ny bolig. De fleste fulgte etter sine slektninger og gamle naboer og bor nå i improviserte skur side ved side med dem.
Livet ved siden av den giftige avfallen preger livet til Claudia og hennes naboer på mange måter. Barna blir mobbet på skolen og de voksne får ikke jobb, fordi de er nå kjent som folkene som bor på søppeldyngen.
- De dumpet oss ved søppeldyngen som om vi også var bare søppel … De (folkene i Cluj) vet ikke … hvor og hvordan vi bor, at vi bor i et rom hvor vi skal gjøre alt, vaske oss, spise, gjøre lekser, sier Claudia.
Amnesty Internationals rapport "Pushed to the margins. Five stories of Roma forced eviction in Romania" tegner et bilde av hvordan mennesker i Romania blir fordrevet fra sine hjem bare fordi de er romfolk.
Rapporten følger fem mennesker fra tre rumenske byer etter tvangsutkastelser og deres motstand mot omplassering. Rapporten avslører hvilken alvorlig inngripen det er i folks liv å bli fratatt sitt hjem og livsgrunnlag. Hvilke konsekvenser det får å miste sosiale kontakter, bli stigmatisert, få vanskeligheter med utdanning og tilgang til helsevesen, og ikke minst det traumatiske ved selve utkastelsen.
- Det vi har vært vitne til i det 21. århundre i Romania er en målrettet utestengning fra samfunnet av sårbare mennesker som lever under eller på fattigdomsgrensen, og som allerede lider under utilstrekkelige boforhold. Dagens boliglovgivning i Romania kommer til kort når det gjelder de internasjonale standarder som er vedtatt av den rumenske regjeringen. Dette gjelder spesielt retten til skikkelig bolig for alle borgere og forbudet mot tvangsutkastelse, sier Barbora Cernusakova, Amnesty Internationals Romania-ekspert.
Hull i lovverket
Under påskudd av « regenering av indre by» og «utvikling» gjør huller i loven det mulig for lokale myndigheter å ødelegge etablerte romsamfunn og omplassere dem til mindre egnede boliger langt unna resten av befolkningen. Resultatet av slik omplassering er ofte ytterligere marginalisering og fattigdom, og strider mot regjeringens politikk om å bekjempe utestegningen av romfolk og andre sårbare grupper.
"Dødens leir"
Rodica var en av rundt 500 personer som i 2012 motsatte seg utkastelsen av Craica, et boligområde i den nordvestre byen Baia Mare. Byens myndigheter tvangsutkastet halve befolkningen, rev husene deres, for deretter å bosette dem i utkanten av byen i bygninger som tidligere hadde tilhørt metallfabrikken CUPROM.
Etter beskjeden om den forestående raseringen i Craica dro Rodica for å se på det tilbudte husværet i CUPRON:
- Det var noen skap der med mange krukker merket med «fare». Jeg åpnet en av dem , og øynene og munnen begynte å svi, jeg kunne ikke puste. De var fulle av kjemikalier. Det var derfor jeg kalte stedet dødens leir, sier Rodica.
De familiene som ble omplassert til CUPROM ble tildelt ett eller to rom uten oppvarming og dårlig isolasjon. Beboerne i hver etasje måtte dele toalett. Bygningen var ikke ombygget for boligformål, og i en av dem, det tidligere laboratoriet for kjemiske prosesser, var det fremdeles lagret kjemikalier.
Redde og engstelige
Dusia er blitt tvangsutkastet tre ganger i løpet av livet. Sist det skjedde var i august 2012, da de lokale myndighetene i den nordøstre byen Piatra Neamt tvangsutkastet rundt 500 romfolk fra boliger i Muncilgaten. De omplasserte dem i uegnete «sosialboliger» i Valeni 2, et isolert område ca. 7 km fra sentrum, atskilt fra byen med et industriområde og en elv. Nå må hun gå circa 1 km langs en sølete og ubelyst vei for å komme til nærmeste bussholdeplass.
- Hvis du var i vårt sted. Ville du ikke ha ønsket deg elektrisitet, en vei, en buss og en dagligvarehandel hvor du kunne kjøpe brød? Ville du ikke ha følt deg bedre hvis det hadde vært litt bedre med lys når du gikk ute (om natten)? Det kan være farlig, skogen er nær, og der er det bjørner og ulver, sier Dusia.
Sosial nød og håpløshet
Lokalmyndighetenes tiltak, eller mangel på tiltak, samt deres brutte løfter, viser med all tydelighet hvordan diskrimineringen av romfolket har resultert i segregering over en stor skala.
- De vonde historiene til Claudia, Rodica og Dusia – om utrygghet, sosial nød og håpløshet – er kjente skjebner for mange av de to millionene romfolk i Romania, sier Barbora Cernusakova.
Pata Rat i Cluj-Napoca er kjent som rom-ghettoen i byen. I 2012 sa myndighetene i byen at de planla å begynne omplassering av de innbyggerne som var blitt flyttet dit etter en tvangsutkastelse. Per juni 2013 foreligger det ingen detaljerte planer, og folkene som er blitt kastet ut fra Coastelgaten venter fremdeles på rettferdighet.
Uakseptabelt
Catalin Chereches, borgermesteren i Baia Mare, vant lokalvalget i 2012 med løfter om å rasere romområdene i byen. Halvparten av de største boligområdene i Craica ble revet, og beboerne ble omplassert til dårligere forhold. I likhet med dem som motsatte seg utkastelsen, fortsetter de å leve i frykt fra den ene dagen til andre om at de må forlate sine hjem.
I oktober 2001 erklærte borgermesteren i Piatra-Neamt at han planla å anlegge en rom-ghetto på en tidligere kyllingfarm. Nå, etter snart 12 år, har rmyndighetene nådd sitt mål, og har flyttet alle fattige rom ut av Piatra-Neamt til byens utkantstrøk.
- Slike tiltak fra lokale myndigheters side er ulovlige og uakseptable. De knuser folks tilværelse og gjør alle politiske planer om inkludering av rom meningsløse. Romanias regjering må handle raskt og få slutt på disse bruddene. Den må bruke sin makt overfor lokale myndigheter for å få dem til å beskytte, respektere og oppfylle retten til bolig for alle sine innbyggere, samt til å stoppe tvangsutkastelsene, sier Barbora Cernusakova.
STORGIVER NORGE MÅ TA OPP SAKEN:
Amnesty ber justisminister Grete Faremo om å kreve slutt på tvangsutkastelser av rom når hun overleverer mange millioner kroner i EØS-bistand til Romania. Les brevet her.
DETTE ER EN TVANGSUTKASTELSE:
- Vi hadde gullfisk, men de døde alle sammen, forteller Claudia. - Mine møbler, min TV og alt annet jeg hadde falt fra lastebilen da vi ble fraktet bort ... til og med kjøleskapet. Nesten alt jeg hadde jobbet for gikk tapt.
Omtrent halvparten av romfamiliene som hadde blitt tvangsutkastet fra Coasteiveien ble gjenbosatt ved siden av en avfallsplass for kjemiske stoffer. Hver familie fikk tildelt et rom på 18 km2 i en firemannsbolig med felles bad med bare kaldt vann. I Claudias hus var det over 30 personer som måtte dele på badet.
Resten av beboerne fra Coasteiveien ble bare fordrevet uten tilbud om en ny bolig. De fleste fulgte etter sine slektninger og gamle naboer og bor nå i improviserte skur side ved side med dem.
Livet ved siden av den giftige avfallen preger livet til Claudia og hennes naboer på mange måter. Barna blir mobbet på skolen og de voksne får ikke jobb, fordi de er nå kjent som folkene som bor på søppeldyngen.
- De dumpet oss ved søppeldyngen som om vi også var bare søppel … De (folkene i Cluj) vet ikke … hvor og hvordan vi bor, at vi bor i et rom hvor vi skal gjøre alt, vaske oss, spise, gjøre lekser, sier Claudia.
Amnesty Internationals rapport "Pushed to the margins. Five stories of Roma forced eviction in Romania" tegner et bilde av hvordan mennesker i Romania blir fordrevet fra sine hjem bare fordi de er romfolk.
Rapporten følger fem mennesker fra tre rumenske byer etter tvangsutkastelser og deres motstand mot omplassering. Rapporten avslører hvilken alvorlig inngripen det er i folks liv å bli fratatt sitt hjem og livsgrunnlag. Hvilke konsekvenser det får å miste sosiale kontakter, bli stigmatisert, få vanskeligheter med utdanning og tilgang til helsevesen, og ikke minst det traumatiske ved selve utkastelsen.
- Det vi har vært vitne til i det 21. århundre i Romania er en målrettet utestengning fra samfunnet av sårbare mennesker som lever under eller på fattigdomsgrensen, og som allerede lider under utilstrekkelige boforhold. Dagens boliglovgivning i Romania kommer til kort når det gjelder de internasjonale standarder som er vedtatt av den rumenske regjeringen. Dette gjelder spesielt retten til skikkelig bolig for alle borgere og forbudet mot tvangsutkastelse, sier Barbora Cernusakova, Amnesty Internationals Romania-ekspert.
Hull i lovverket
Under påskudd av « regenering av indre by» og «utvikling» gjør huller i loven det mulig for lokale myndigheter å ødelegge etablerte romsamfunn og omplassere dem til mindre egnede boliger langt unna resten av befolkningen. Resultatet av slik omplassering er ofte ytterligere marginalisering og fattigdom, og strider mot regjeringens politikk om å bekjempe utestegningen av romfolk og andre sårbare grupper.
"Dødens leir"
Rodica var en av rundt 500 personer som i 2012 motsatte seg utkastelsen av Craica, et boligområde i den nordvestre byen Baia Mare. Byens myndigheter tvangsutkastet halve befolkningen, rev husene deres, for deretter å bosette dem i utkanten av byen i bygninger som tidligere hadde tilhørt metallfabrikken CUPROM.
Etter beskjeden om den forestående raseringen i Craica dro Rodica for å se på det tilbudte husværet i CUPRON:
- Det var noen skap der med mange krukker merket med «fare». Jeg åpnet en av dem , og øynene og munnen begynte å svi, jeg kunne ikke puste. De var fulle av kjemikalier. Det var derfor jeg kalte stedet dødens leir, sier Rodica.
De familiene som ble omplassert til CUPROM ble tildelt ett eller to rom uten oppvarming og dårlig isolasjon. Beboerne i hver etasje måtte dele toalett. Bygningen var ikke ombygget for boligformål, og i en av dem, det tidligere laboratoriet for kjemiske prosesser, var det fremdeles lagret kjemikalier.
Redde og engstelige
Dusia er blitt tvangsutkastet tre ganger i løpet av livet. Sist det skjedde var i august 2012, da de lokale myndighetene i den nordøstre byen Piatra Neamt tvangsutkastet rundt 500 romfolk fra boliger i Muncilgaten. De omplasserte dem i uegnete «sosialboliger» i Valeni 2, et isolert område ca. 7 km fra sentrum, atskilt fra byen med et industriområde og en elv. Nå må hun gå circa 1 km langs en sølete og ubelyst vei for å komme til nærmeste bussholdeplass.
- Hvis du var i vårt sted. Ville du ikke ha ønsket deg elektrisitet, en vei, en buss og en dagligvarehandel hvor du kunne kjøpe brød? Ville du ikke ha følt deg bedre hvis det hadde vært litt bedre med lys når du gikk ute (om natten)? Det kan være farlig, skogen er nær, og der er det bjørner og ulver, sier Dusia.
Sosial nød og håpløshet
Lokalmyndighetenes tiltak, eller mangel på tiltak, samt deres brutte løfter, viser med all tydelighet hvordan diskrimineringen av romfolket har resultert i segregering over en stor skala.
- De vonde historiene til Claudia, Rodica og Dusia – om utrygghet, sosial nød og håpløshet – er kjente skjebner for mange av de to millionene romfolk i Romania, sier Barbora Cernusakova.
Pata Rat i Cluj-Napoca er kjent som rom-ghettoen i byen. I 2012 sa myndighetene i byen at de planla å begynne omplassering av de innbyggerne som var blitt flyttet dit etter en tvangsutkastelse. Per juni 2013 foreligger det ingen detaljerte planer, og folkene som er blitt kastet ut fra Coastelgaten venter fremdeles på rettferdighet.
Uakseptabelt
Catalin Chereches, borgermesteren i Baia Mare, vant lokalvalget i 2012 med løfter om å rasere romområdene i byen. Halvparten av de største boligområdene i Craica ble revet, og beboerne ble omplassert til dårligere forhold. I likhet med dem som motsatte seg utkastelsen, fortsetter de å leve i frykt fra den ene dagen til andre om at de må forlate sine hjem.
I oktober 2001 erklærte borgermesteren i Piatra-Neamt at han planla å anlegge en rom-ghetto på en tidligere kyllingfarm. Nå, etter snart 12 år, har rmyndighetene nådd sitt mål, og har flyttet alle fattige rom ut av Piatra-Neamt til byens utkantstrøk.
- Slike tiltak fra lokale myndigheters side er ulovlige og uakseptable. De knuser folks tilværelse og gjør alle politiske planer om inkludering av rom meningsløse. Romanias regjering må handle raskt og få slutt på disse bruddene. Den må bruke sin makt overfor lokale myndigheter for å få dem til å beskytte, respektere og oppfylle retten til bolig for alle sine innbyggere, samt til å stoppe tvangsutkastelsene, sier Barbora Cernusakova.
STORGIVER NORGE MÅ TA OPP SAKEN:
Amnesty ber justisminister Grete Faremo om å kreve slutt på tvangsutkastelser av rom når hun overleverer mange millioner kroner i EØS-bistand til Romania. Les brevet her.
DETTE ER EN TVANGSUTKASTELSE:
- En tvangsutkastelse (på engelsk: forced eviction) foreligger når mennesker blir fordrevet med makt fra det stedet der de bor uten at de har mulighet til å flytte til et annet, adekvat bosted og uten at de har blitt konsultert på forhånd. FNs komité for økomomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er tydelig på at tvangsutkastelser er brudd på internasjonal menneskerettighetslov, særlig retten til bolig.