Når netthetsen setter spor

Netthets er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag. Her kan du møte to personer som har følt netthets på kroppen.
Jeg ble så redd at jeg valgte å slette alle mine sosiale medier.

Varin Hiwa, Oslo AUF

Varin Hiwa (20) er leder i Oslo AUF i Oslo. Hun har allerede opplevd mye netthets, tross sin unge alder.

- Det skal være lov å være saklig uenig. Men jeg mener at hets som går på utseende, på deg som person, uansett hvem du er, det er ikke greit, sier hun.

Ny undersøkelse

Amnesty har gjennomført en undersøkelse blant alle topp 10 stortingskandidater i alle fylker og partier i forkant av valget 2021.

Der kommer det frem at 4/10 politikere har blitt utsatt for netthets. I etterkant av hetsen føler mange at deres sikkerhet er truet og at de blir mer forsiktig med å si det de mener offentlig.

Vi frykter at viktige stemmer trekker seg fra samfunnsdebatten på grunn av netthets.

Du kan lese hele rapporten her.

Varin forteller at hun har blitt hetset mange ganger. Etter et leserinnlegg gikk det så langt at hun også ble angrepet fysisk på T-banen.

- Jeg vet ikke om årsaken til den hendelsen var netthets, men det å se så tydelig at ord kan bli til handling, syns jeg var kjempeskummelt.

Denne hendelsen gjorde at Varin slettet alle sine sosiale medier i en periode.

Lyd av
Pause
00:00
Meldinger Varin mottok

"Sånne som deg må bli sendt hjem"

"Du er ikke norsk"

"Det er på grunn av sånne som deg at folk må går rundt med knivstikkervest"

- Den netthetsen jeg får er som oftest rasistisk, Det er veldig få ganger den ikke er det. Jeg vil si 95 % er rasistisk, forteller Varin.

Minoriteter er utsatt

Nesten 8/10 mener politikere med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for netthets enn andre.

Undersøkelsen vår viser at de ofte blir hetset for sin etnisitet, hudfarge, nasjonalitet og/eller religion. Hetsen går altså på person og ikke sak.

Varin logget seg etter hvert på sosiale medier igjen, og gikk aktivt inn for å dele sine meninger offentlig – til tross for hetsen hun da må stå i.

- De vil jo at jeg ikke skal være til stede, og de vil at jeg ikke skal uttale meg offentlig. Hvis det gjør dem sintere at jeg gjør det, så er det verdt det, sier hun og fortsetter;

- Det at jeg uttaler meg håper jeg også kan løfte folk som ser ut som meg til å gjør det samme. Hatet skal ikke vinne.

- Jeg tror noen vil vegre seg for å ytre seg like mye i offentligheten.

Jon Helgheim, FrP

Jon Helgheim er innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet. Han mener politikere må tåle en god del meningsbrytning på nett, men at det finnes en grense.

- Det er ikke innafor når det daglig kommer angrep som ikke har noe med saken å gjøre, men som går på deg som person, som prøver å dra dine intensjoner ned i gjørma, som prøver å beskrive sider ved deg som ikke har noe med politikken eller saken å gjøre i det hele tatt.

Selv har det gått så langt at Jon har fått trusler via nett, og personen som fremsatt truslene ble dømt.

Amnestys netthetsundersøkelse 2021 viser at FrP er det partiet som opplever mest netthets, med MDG på 2. plass.

FrP er i tillegg det partiet som er mest utsatt for trusler på nett, ifølge denne undersøkelsen.

- At det er FrP og MDG som får mest hard netthets, det er ikke overraskende. Vi tar en del debatter og står litt alene om i dem, sier Jon.

Han tror netthets gjør at noen vil være redde for å si sin mening offentlig, selv om netthets ikke påvirker han på den måten personlig.

Lyd av
Pause
00:00
- Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge i dag.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International

Amnestys undersøkelse viser at 9/10 politikere opplever at debattklima har blitt hardere. Dette er en skremmende utvikling, og fortsetter trenden kan vi vente oss stadig grovere og mer uforsonlige kommentarfelt fremover.

- Vi frykter at netthets skal føre til at politikere trekker seg fra offentligheten eller slutter å si sin mening. Da trues deres ytringsfrihet og kan gjøre at viktige stemmer ikke blir hørt. Dette vil gi oss en fattigere debatt og et fattigere Norge, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Over halvparten av de som har opplevd hets oppgir at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening offentlig, ifølge rapporten. Undersøkelsen viser også at det blant annet er klima, miljø og innvandring som utløser hets.

- Vi ser at det må settes inn flere tiltak mot netthets. Noe handler om folkeskikk, noe handler om norsk politikk og noe handler om hvordan de internasjonale datagigantene opererer, sier John Peder.

Ingen skal bli hetset på nett, uansett hvem du er eller hva du mener.

Her er noen tips til hva du kan gjøre hvis du ser at noen utsettes for netthets:

1. Bry deg. Vis at vi er flere som heier enn som hater. Skrive en fin kommentar eller sende en melding. Å få støtte kan bety veldig mye!

2. Tenk deg om. Pass på at det du selv skriver ikke kan virke støtende eller tolkes feil.

3. Si fra. Be netthaterne holde seg til tema og bruke et saklig språk. Man kan være uenig uten å være uhøflig.

4. Rapporter. Rapporter stygge kommentarer til nettstedet hvor de ligger ute. Kommentarer som bryter med loven kan meldes til politiet. For eksempel hvis de inneholder trusler.

Sammen er vi sterkere enn hatet.

Amnesty mener:

- Norske politiske partier må følge opp egne tillitsvalgte bedre.

Amnestys undersøkelse viser at nesten halvparten av stortingskandidatene som har deltatt i denne, er usikre på om partiet de tilhører har rutiner for håndtering av netthets.

I dag har partiene svært ulike systemer for hvordan de skal behandle hets på nett. Det varierer også hvor tydelig disse retningslinjene har blir kommunisert ut i partiet.

Det er partiene som står nærmest sine politikere og stortingskandidater. Derfor har de et særlig ansvar for at deres medlemmer ikke blir stående alene i hetsen. Amnesty oppfordrer politiske partier til å ta grep og sikre gode rutiner for håndtering av netthets.

Her kan du lese Amnestys sjekkliste for rutiner rundt netthets.

Amnesty mener:

- Politiet må ha kapasitet til å følge opp hatefulle ytringer på nett.

Politiet har de senere årene styrket sin kapasitet på nett. Samtidig er dette et økende problem, og det vil krever mer ressurser fremover. Dette må prioriteres.

Når det er sagt vet vi at det store volumet av hets ikke er lovbrudd, men trakasserende og fordomsfulle kommentarer. Av den grunn er det også nødvendig å finne bedre systemer for å håndtere den store mengden hets som ikke er lovstridig.

Amnesty ga i 2019 ut en rapport som løfter fram 21 tiltak mot netthets.

Rapporten peker på en rekke politiske tiltak som kan bidra til å styrke ytringsfriheten i Norge og føre til at færre hetses ut av samfunnsdebatten. Et av kravene i rapporten var at det skulle settes ned en ny ytringsfrihetskommisjon – dette kravet har blitt oppfylt.

Ytringsfrihetskommisjonen leverer sin rapport i mars 2022 og Amnesty venter spent på forslagene til tiltak kommisjonen da kommer frem til.