Mexico: - Vi må ha rettferdighet!

Menneskerettighetssituasjonen i Mexico står på dagsorden denne uka i FNs Universal Periodic Review. Samtidig forteller aktivister og torturofre om økende bruk av tortur og straffefrihet i landet.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 21. okt 2013, kl. 12:10 | Sist oppdatert: 20. Feb 2018, kl. 15:36

Ensenada, Baja California:
2. februar 2011 arresterte mexicanske soldater firebarnsmoren Miriam López. I den påfølgende uka ble hun utsatt for voldtekter, elektriske sjokk og trusler. Soldatene viste henne også bilder av familien, som var tatt på gata, mens de truet om å ”gå etter dem” hvis hun ikke samarbeidet.

Miriam López ble utsatt for såkalt arraigo, forvaring før siktelse har funnet sted. Arraigo lovgivningen implementert i 2008 tillater varetekt i opptil 80 dager ved mistanke om kriminelle handlinger. Det pålegges store restriksjoner for kontakt med familie, advokater og uavhengig medisinsk tilsyn. Amnesty International har avdekket flere tilfeller med arraigo der tortur har funnet sted, ved de fleste hendelsene har militære styrker vært innblandet.

- Det er spesielt i denne varetekten at torturen skjer, jo mindre kontakt du har med omverdenen desto farligere blir det, forteller Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver for Amnesty International Norge.

Sivilsamfunnet mener arraigo må avskaffes, men den mexicanske staten svarer med økt bruk av langvarige forvaringer.

26. april 2011 ble Miriam López siktet for brudd på narkotikalovgivning, men i september 2011 ble saken henlagt og hun ble sluppet fri. Etter trusler og frykt for sin egen og familiens sikkerhet valgte López, i samarbeid med lokale menneskerettighetsorganisasjoner, å sende en klage til myndighetene. Ingen av de ansvarlige for torturen har blitt stilt for retten.

Et foregangsland internasjonalt – Versting på hjemmebane

Denne uka undersøkes menneskerettighetssituasjonen i Mexico gjennom FNs Universal periodic review (UPR), tortur er et av fokusområdene. I Amnesty Internationals rapport, sammenfattet for UPR, uttrykkes det sterkt bekymring for statens økte bruk av tortur, vilkårlig arrestasjon, og tvungne forsvinninger. Gapet mellom Mexicos internasjonale engasjement for menneskerettighetskonvensjoner og hva som faktisk skjer i landet er stort. Amnesty mener nasjonal lovgivning må harmoniseres med ratifiserte internasjonale konvensjoner.

- På den ene siden er Mexico et foregangsland i internasjonale sammenhenger, de engasjerer seg positivt i FN for å bedre menneskerettighetssituasjonen og er blant annet åpen til internasjonale overvåkningsmekanismer. På den andre siden er Mexico et land som de siste fem år har tatt i bruk ekstreme virkemidler for å bekjempe kriminalitet. Overgrepene skjer ofte på lokalt nivå, forteller Folkvord.

Militariseringens konsekvenser

Siden tidligere president Felipe Calderón startet kampen mot narkotikakriminalitet i 2006, har det foregått en økende bruk av militære styrker i landet. Militæret skal opprinnelig bistå det lokale politiet, men i praksis opererer de uavhengig. Samtidig avslører Amnestys rapport til UPR at menneskerettighetsbruddene og straffefriheten for militære og politistyrker i Mexico har økt siden 2006.

Militærstyrkene er underlagt militær justis, ikke sivil. En soldat som begår et overgrep vil bli dømt under en militær domstol, ikke en sivil domstol. Mennesker utsatt for tortur fra militære styrker må klage rett til militærsystemet. Derfor er den økte bruken av militære som opererer uavhengig av politistyrkene et stort problem.

- Militærsystemet er mest opptatt av å beskytte sine egne, og er ikke en uavhengig domstol, sier Folkvord.

Marginaliserte grupper mest utsatt

Oftest er det urbefolkningen, sosialt marginaliserte grupper, studenter og menneskerettighetsforsvarere som blir utsatt for falske anklagelser og arrestasjoner hvor tortur forekommer.

- Som fattig bondekvinne med urbefolkningsbakgrunn er du ekstremt utsatt for overgrep, forteller Folkvord.

En som kjemper for marginaliserte gruppers rettigheter i Mexico er advokaten og urfolksetterkommeren Felipe Gómez Gómez. Gómez kommer fra høylandet i staten Chiapas. Chiapas er et av de fattigste områdene i Mexico og urbefolkningsandelen er svært høy.

- Siden det ofte er staten som er ansvarlig for menneskerettighetsbruddene i Chiapas, er det viktig med en ikke-statlig organisasjon som kan avsløre og rapportere bruddene, sier Gómez.

Derfor jobber han i menneskerettighetsorganisasjonen Fray Bartolomé de Las Casas (Frayba). Organisasjonen ble opprettet i 1989 grunnet økende grove menneskerettighetsbrudd mot bønder, arbeidere og urbefolkning. Gómez forteller at både drapstrusler, politivold og tortur er vanlig i regionen. Disse rettes mot menneskerettighetsforkjempere, urbefolkningen og bønder. Frayba er intet unntak.

- Arbeidet i Frayba er vanskelig fordi vi hele tiden overvåkes, det kan være farlig bare å være ute i gatene, dra på jobb til kontoret i byen San Cristobal de Las Casas, eller å dra på landsbybesøk, sier Gómez.

Tortur er utbredt og straffefriheten stor

- Torturmetoder som praktiseres i Chipas er elektriske støt, kvelningsmetoder der plastikkposer plasseres over hoder og ansikter presses under vann, personer plasseres i mørke rom over dager, uker og måneder, og ikke minst er bruken av vold utbredt, forteller Gómez.

Frayba rapporterte i 2010-2011 over 49 torturhendelser, men den mexicanske staten rapporterte bare to. Tortur foregår ofte i Chiapas. Militære og statlig politi har gjentatte ganger stått bak.

- Vi har publisert identiteten til flere som har utført tortur, uten at de ansvarlige har blitt stilt for retten av myndighetene, denne straffefriheten må ta slutt, sier Gómez.

Kritiske fengselsforhold for uskyldige dømte

I følge en rapport sammenfattet av sivilsamfunnet I Mexico for FNs torturkommisjon kommer det frem at Frayba i 2010 mottok over 2142 klager om menneskerettighetsbrudd i Chiapas. Fengselsstandarene skiller seg ut. De er overbefolkede med dårlige sanitære forhold. De innsatte blir ofte utsatt for tortur og seksuell vold.

Alberto Patishtán, lærer og medlem av urfolksgruppen Tsotsil, har sittet fengslet i Chiapas i 13 år. Amnesty International og Frayba mener Patishtán er uskyldig dømt for drapet på sju politimenn og må løslates umiddelbart. Han er en av mange eksempler på hvordan urbefolkningen og fattige menneskers rett til en rettferdig rettsprosess brytes i Mexico. Her kan du lese mer om AIs kampanje for å løslate Patishtán.

Advokaten Gómez mener en rettferdig rettsprosess er viktig for menneskerettighetsutviklingen i Chiapas.

- For å bedre menneskerettighetssituasjonen i Chiapas må de ansvarlige stilles for retten og fengsles, vi må ha rettferdighet, avslutter Gómez.


I 2014 starter Amnesty International en global kampanje mot tortur. Mexico vil være et av fokuslandene. Mexico er viktig fordi de på et internasjonalt nivå er pådrivere for menneskerettighetskonvensjoner, men praksisen i landet motstrider dette.

Les mer på amnesty.no

Se også