Menneskerettigheter i Norge: Norsk lov setter sexarbeidere i fare

Sexarbeidere utsettes for vold og trakassering mens overgriperne går fri. 
Publisert: 18. Mai 2016, kl. 10:56 | Sist oppdatert: 3. Mai 2019, kl. 15:15

Sexarbeidere risikerer diskriminering.

I rapporten «The human cost of «crushing» the market» dokumenterer Amnesty International virkeligheten for sexarbeidere i Norge og avdekker omfattende menneskerettighetsbrudd.

Dette er én av fire rapporter som Amnesty publiserer om brudd på sexarbeideres menneskerettigheter.

I rapporten dokumenterer Amnesty International virkeligheten for sexarbeidere i Norge og avdekker omfattende menneskerettighetsbrudd.
-Den norske stat er forpliktet under internasjonal rett til å beskytte menneskerettighetene til norske og utenlandske sexarbeidere som oppholder seg i Norge. Amnestys rapport viser at Norge bryter disse forpliktelsene, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

Last ned rapporten

Her finner du spørsmål og svar om sexarbeidere og menneskerettigheter

Avkriminalisering og reform
Amnesty mener det er nødvendig at stater avkriminaliserer sexarbeid mellom samtykkende voksne mennesker for å kunne ivareta sexarbeidernes menneskerettigheter på best mulig måte. Det inkluderer både en avkriminalisering av salg av seksuelle tjenester, og en avkriminalisering av tredjepartstjenester som tilrettelegger for sexarbeid, og som ikke innebærer noen form for utnyttelse. Eksempler på slike tredjepartstjenester er transporttjenester til og fra kunder, sikkerhetstjenester for å ivareta sexselgerens sikkerhet, og utleie av leilighet.

- Det som er problematisk med «den nordiske modellen» der kjøp av sex er kriminalisert, men ikke salg, er at den tilsynelatende ivaretar hensynet til sexarbeiderens interesser, mens det i realiteten gjør sexarbeideren til et fokus for politiets strafferettslige forfølgelse og fører til omfattende brudd på sexarbeidernes rettigheter, sier John Peder Egenæs.

Mangler beskyttelse mot diskriminering og vold
Amnesty International har intervjuet sexarbeidere, politiet, sosiale hjelpetiltak, interesseorganisasjoner, advokater, likestillingsorganisasjoner og forskere i Norge, og har i tillegg sett på eksisterende forskning. Tilsammen tegner dette et dystert bilde av levekår for sexarbeidere i Norge.

Mennesker som selger sex blir utsatt for grov vold uten at det får konsekvenser for overgriper. Sexarbeidere blir kastet ut av hjemmene sine på kort varsel og må sove på gata, eller flytte hjem til kunder der de får losji i bytte mot seksuelle tjenester. Utenlandske sexarbeidere med lovlig opphold i Norge blir deportert uten annen grunn enn at politiet mener de ikke kan sannsynliggjøre formålet for oppholdet.

Nigerianske Mary forteller til Amnesty at hun sammen med en annen sexarbeider kom i kontakt med av to mannlige kunder på gaten, og avtalte å bli med dem hjem. Mennene betalte for en time, men da en av mennene ikke ble ferdig i løpet av denne timen, ville han ha igjen pengene. Han ble voldelig, jaget kvinnene rundt i leiligheten med en machete. Kvinnene flyktet ut, men anmeldte ikke forholdet.
-Vi kan ikke gå til politiet. De vil si at det er en kriminell handling å jobbe på gata. Istedenfor å spørre deg om det du vil rapportere, stiller de alle mulige andre spørsmål og spør etter ID-papirene dine. Hvis du ikke har ID-papirer, anholder de deg og gjør ingenting med overgrepet du kom for å anmelde, sier Mary.

Den nordiske modellen
Politiet anvender i dag i særlig grad Straffelovens forbud mot kjøp av sex, Straffelovens hallikparagraf og Utlendingsloven for å kontrollere sexarbeidere.
-Norsk lov burde beskytte denne utsatte og sårbare gruppen mennesker, men slik lovgivningen og håndhevingen av den virker i dag gjør den akkurat det motsatte, sier John Peder Egenæs.

Mennesker som selger sex i Norge i dag er særlig utsatt for brudd på retten til beskyttelse mot diskriminering og vold gjennom en manglende reell mulighet til å anmelde vold og overgrep, retten til lik beskyttelse av loven, retten til bolig gjennom tvangsutkastelser, retten til privatliv gjennom omfattende overvåking, og retten til helse ved at skadereduserende tiltak som kondomer mistenkeliggjøres.

Ingen dokumentert nedgang i markedet
Et velbrukt argument for norsk lovgivning er at den reduserer det kommersielle sexmarkedet. Amnesty Internationals rapport peker på at det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om omfanget av sexarbeid i Norge i dag. Det finnes ingen forskningsbasert kunnskap som viser at det kommersielle sexmarkedet er blitt mindre etter at sexkjøpsloven ble innført i 2009. - Vi håper den planlagte Stortingsmeldingen om prostitusjon som Justisdepartementet varslet i august 2014 vil bygge på forskningsbasert kunnskap, slik at diskusjonen om lovenes effekt kan baseres på fakta snarere enn ønsketenking, sier John Peder Egenæs.

Trenger beskyttelse og respekt for sitt valg
Stater har en plikt til å sikre innbyggernes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, slik at alle mennesker har gode muligheter til å livnære seg, og ingen er nødt til å selge seksuelle tjenester for å overleve. Virkeligheten er imidlertid at fattigdom og marginalisering fører til at mange mennesker har begrensede valgmuligheter. Blant få og dårlige valg kan det å selge sex være den beste måten å forsørge seg selv og sin familie. Stigmatiseringen og diskrimineringen som sexarbeidere utsettes fører til at mennesker som tar dette valget settes i en sårbar situasjon, hvor vold, usikkerhet og overgrep av ulike slag preger hverdagen.

-Sexarbeidere er ikke en homogen gruppe, men består av mennesker med forskjellige kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Mange sexarbeidere har ikke mange og gode alternativer til å selge sex. Men også den som tar et valg blant begrensede muligheter har krav på å bli anerkjent som et rasjonelt handlende menneske, og bli respektert for sitt valg. Den harde realiteten er dessverre at mange som selger sex utsettes for et bredt spekter av menneskerettighetsbrudd. I Norge er utfordringene dessverre tøffe og mange. Denne virkeligheten må norske myndigheter ta på alvor, sier John Peder Egenæs.

AMNESTY KREVER AT:

Amnesty International oppfordrer norske myndigheter til å endre tilnærming til det kommersielle sexmarkedet. Beskyttelsen av menneskerettighetene til alle personer som selger sex må settes høyest.

Amnesty International ber de norske myndigheter om å gjennomføre en juridisk reform som avkriminalisere sexarbeid mellom samtykkende voksne, og som sikrer mennesker som selger sex nødvendig beskyttelse mot utnyttelse i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Amnesty oppfordrer norske myndigheter til å utarbeide en stortingsmelding som inneholder en tydelig politisk anbefaling om etableringen av ett juridisk regelverk som virkeliggjør menneskerettighetene til personer som selger sex i Norge, og som kan sikre finansiering av et tverrfaglig og langsiktig forskningsprosjekt som kan gi forskningsbasert kunnskap om levekårene for sexarbeidere i Norge.

Amnesty International anbefaler at den kommende nasjonale handlingsplanen mot menneskehandel tydelig skiller mellom sexarbeid mellom samtykkende voksne og menneskehandel til utnyttelse av prostitusjon basert på tvang og vold. Norske myndigheter må sikre at tiltak som skal bekjempe menneskehandel ikke fører til at menneskerettighetene til sårbare grupper brytes, særlig menneskerettighetene til ofre for menneskehandel, personer som selger sex, innvandrere, flyktninger og asylsøkere.

Amnesty ber også om at politiet umiddelbart stanser bruken av "stress-metoder" mot personer som selger sex i Norge.

Rapporten om sexarbeideres levekår i Norge er en del av en rekke etterforskningsrapporter hvor Amnesty International dokumenterer menneskerettighetsbrudd som sexarbeidere opplever i fire land. Rapportene ser også på hvordan lover om sexarbeid og håndheving spiller inn på menneskerettighetssituasjonen til sexarbeidere.

Les mer om policyen og om rapportene fra Argentina, Hong Kong og Papua New Guinea her


Les mer på amnesty.no