Magasinet: Britisk fotball i steinalderen

Å stå frem som homofil i britisk toppfotball kan bety kroken på døren for karrieren, mener Amnesty-rådgiver Brian Dooley.
Publisert: 30. Sep 2009, kl. 14:26 | Sist oppdatert: 4. Jul 2013, kl. 21:31

– På hver eneste fotballbane, hver eneste uke forekommer en eller annen form for homofobisk trakassering, forteller Dooely.
Han mener en homofil spiller risikerer karrieren ved å stå frem. Blant landets omlag 2.500 profesjonelle fotballspillere, finnes ikke en eneste åpen homofil.
– Det er helt ok å være homofil politimann, prest eller soldat. Men ikke fotballspiller. Fotballen ligger en generasjon bak andre yrkesgrupper, kommenterer Dooley.

Han mener fotballmyndighetene fortsatt viser en tafatt holdning og ikke helt har ­funnet ut hvordan de skal gripe den utbredte homofobien an.

– Spillerne har en markedsverdi, som klubben kan føle at blir berørt. Derfor finnes det klubber som mener det er i deres interesse å råde sine spiller til å holde legningen skjult, sa Peter Clayton, selv homofil og leder av det britiske fotballforbundets Middelsex-kontor, til The Independent i 2006.
I noen tilfeller skal homofile fotballspillere ha fått hjelp til å finne jentekjærester av klubben – for å opprettholde deres image.

Brian Dooley i Amnesty Inter­national har ikke tro på at fotballen selv vil klare å få bukt med homofobien.
– Jeg tror det vil skje «the hard way», når sponsorene innser at det ikke gavner deres varemerke å assosieres med homofobien i fotballen og de begynner å klage, sier han, og legger til:
– Amnesty International har en rolle å spille her. Vi kan utfordre fotballen og sponsorene på homofobien, bidra til å skape et rom der man kan ta tak i det. Det internasjonale rådsmøtet (ICM) besluttet i august at diskriminering i idretten skal bli en global prioritet. Homofobi og fotball står høyt på listen.

JUSTIN FASHANU var den første, og til nå eneste, toppspilleren i britisk fotball som har stått frem som homofil. Det var i 1990. Da hadde ryktene gått lenge. Han hadde måttet tåle mye hets fra spillere, fans – og ikke minst fra manager i Nottingham Forest, Brian Clough. Fashanus spill led under forholdene. Spiralen var nedadgående. Ett av lavmålene var da Clough utestengte ham fra trening. Fashanu nektet og Clough sendte bud på politiet, som eskorterte ham ut. Justin Fashanu tok sitt eget liv 2. mai 1998.
– Det var homofobien som knuste livet og karrieren hans, sier Peter Tatchell, en kjent homofil, politiker og menneskerettighets-forkjemper i England – og en av Fashanus beste venner – til Dagbladet.

Syv av ti britiske fotballfans som har vært på kamp de siste fem årene har hørt homofobe rop og trakassering på tribunene.
(Kilde: Stonewall 2009: Leagues Behind – Football’s failiure to tackle anti-gay abuse)

Les mer på amnesty.no