Kvinnelig kjønnslemlestelse - et menneskerettsbrudd

Av Ina Tin

Historien handler ikke om tortur i varetekt. Overgriperne var verken politifolk eller terrorister. De var venner av familien. Hannah Koroma fra Sierra Leone beskriver hvordan bestemoren hennes fikk henne kjønnslemlestet ved hjelp av en sløv pennekniv da hun var ti år gammel.

Hver eneste dag får 6000 jenter deler av eller hele de ytre kjønnsorganene kuttet bort. Omkring 135 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet.

Hva er kjønnslemlestelse?
Kjønnslemlestelse praktiseres på ulike måter og kan bestå av én, flere, eller alle de følgende inngrep: Deler av eller hele klitoris snittes bort (clitoridectomy); deler av eller hele de indre kjønnsleppene fjernes (excision); de ytre kjønnsleppene kuttes for å skape en glatt overflate som sys eller klemmes sammen, bortsett fra en liten åpning der urin og blod kan passere (infibulation).
Etnisk og sosial tilhørighet bestemmer formen for kjønnslemlestelse, og alderen varierer fra nesten nyfødt til førstegangs gravid, men oftest er jenta mellom fire og åtte år. I noen tilfeller er det ledd i overgangsriter eller innvielser. Inngrepet skjer vanligvis privat, og utføres av eldre kvinner som benytter en skarp gjenstand. I de aller fleste tilfellene skjer det uten bedøvelse eller hygiene-tiltak, men noen ganger utføres det av helsepersonell offentlig, eller i det skjulte.

Hvor skjer det?
Kvinnelig kjønnslemlestelse foregår i 28 afrikanske land (se kart), i noen land i Midtøsten, og Asia, og blant innvandrere fra disse landene i Australia, Europa og Nord-Amerika.

Hva skjer etter lemlestelsen?
Fysiske skader
I verste fall forblør hun. Uansett følger smerte, sjokk og blødninger. Kroniske infeksjoner, gjentatte blødninger og smertefulle svulster og arrdannelser er vanlig. Følger av sammensying eller sammenvoksing som hemmer eller hindrer passasje av urin og blod, er infeksjoner og andre sykdommer og skader i urinveiene, blæren, leveren, bekkenet og de indre kjønnsorganer. Dette kan igjen føre til blant annet ubruktbarhet.
Sex og fødsler
Kvinner som har gjennomgått omfattende kjønnslemlestelse vil ikke kunne gjennomføre samleie uten gradvis og smertefull utvidelse av den sammenvokste åpningen. En undersøkelse i Sudan viste at 15 prosent av kvinnene måtte skjæres opp før samleie kunne gjennomføres.
Under fødsel opplever mange at arrene sprekker opp og noen må skjæres opp for å få barnet ut.
Kvinner som føder uten legetilsyn risikerer å dø i barselseng og/eller opplever dødfødsel.
Kvinner som er skåret opp under fødsel vil ofte bli sydd igjen etterpå. En slik gjentatt oppskjæring og sammensying fører til voldsomme arrdannelser i kjønnsorganene.

Kjønnslemlestelse kan gjøre det første samleie til en prøvelse for kvinner, for noen vil samleie være forbundet med smerte resten av livet. Fjernelsen av klitoris vil uansett hemme kvinnens mulighet til seksuell nytelse.

Hvorfor kjønnslemlestelse?
Opprinnelsen til kvinnelig kjønnslemlestelse er ukjent. Det var praksis lenge før kristendom og islam, og er ikke foreskrevet i noen større religioner. Slik lemlestelse foregår på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer, og blir vanligvis knyttet til kontroll over kvinnelig seksualitet. Selv om lemlestelsen blir forsvart som et nødvendig overgangsritual, er motstanden voksende i Afrika både blant kvinner og menn, som betrakter kjønnslemlestelse som et uttrykk for systematisk vold mot jenter og kvinner, og i strid med fundamentale rettigheter.

Hva skjer i Norge?
Fra 1. januar 1996 er all form for kvinnelig kjønnslemlestelse forbudt i Norge. Strafferammen er satt til maksimum åtte års fengsel. Det er heller ikke tillatt å ta barn ut av landet for å utføre lemlestelsen i annet land.
Det er ikke kjent om kvinnelig kjønnslemlestelse er utført i Norge, men barn i Norge er blitt tatt ut av Norge for å få det utført, uten at noen er stilt for retten.
Skjer denne typen overgrep mot jentebarn, skal både barnevern og politi varsles.

Hva gjør Amnesty International?
AI har tradisjonelt begrenset seg til å motarbeide overgrep begått av stater mot enkeltindivider fordi bare stater juridisk sett kan stilles til ansvar for brudd på menneskerettighetene. Fra 1995 har AI likevel inkludert kvinnelig kjønnslemlestelse blant de overgrepene organisasjonen skal motarbeide gjennom bevisstgjøring.
AI-avdelinger i flere vest-afrikanske land har siden da informert om FGM (Female Genital Mutilation) i samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Dette arbeidet har gitt AI økt støtte i disse landene.
I 1997 besluttet AI at organisasjonen skal videreføre arbeidet mot FGM som et pilotprosjekt mot overgrep begått av ikke-statlige aktører. Dette arbeidet kan unntas fra regelen om forbud mot arbeid på eget land. AIs arbeid mot FGM er det området der organisasjonen mest direkte fokuserer på overgrep mot kvinner og jentebarn.

Publisert i AmnestyNytt 1998/3.