Leger ble brakt til taushet. Artikler ble sensurert. Kinas håndtering av koronaviruset viser hvordan mangel på ytringsfrihet kan få fatale konsekvenser.
Publisert: 12. Feb 2020, kl. 09:32 | Sist oppdatert: 27. aug 2020, kl. 12:16

Fra begynnelsen av februar anslås det at mer enn 24.500 mennesker over hele verden har blitt smittet av koronaviruset. Kinesiske myndigheter har rapportert 490 dødsfall, for det meste i Hubei-provinsen, og over 24.300 tilfeller totalt. Sykdommen har nå spredd seg til 25 andre land og territorier over hele verden.

Varslere blir straffet av myndighetene

Amnestys undersøkelser viser at kinesere som prøver å dele informasjon om koronaviruset på sosiale medier har blitt angrepet av den kinesiske regjeringen. For eksempel rapporterte den frittalende advokaten og statsborgerjournalisten Chen Qiushi om å bli trakassert av myndighetene etter å ha lagt ut opptak fra sykehus i Wuhan.

Kinesiske myndigheter har drevet aggressiv lobbyvirksomhet mot Verdens helseorganisasjon for ikke å erklære utbruddet som en global nødssituasjon.

I slutten av desember 2019 delte leger i Wuhan med kollegene sin frykt for pasienter med symptomer som ligner på det alvorlige utbruddet av akutt respirasjonssyndrom (SARS). De ble straks brakt til taushet og straffet av de lokale myndighetene for å «spre rykter.”

Gjennom å kvele informasjon om koronaviruset, utsetter kinesiske myndigheter både egen befolkning og verden for større fare.

Rammer befolkningen

Kinesiske myndigheters insistering på å kontrollere nyhetsfortellingen om viruset og kvele negativ dekning har forhindret å spre viktig og legitim informasjon om viruset. Informasjonen har både hindret den kinesiske befolkningen fra viktig informasjon, men også det internasjonale samfunn.

Flere artikler har blitt sensurert siden begynnelsen av krisen, inkludert artikler fra mainstream medieorganisasjoner. De kinesiske myndighetene risikerer å holde tilbake informasjon som kan hjelpe det medisinske miljøet å takle koronaviruset og hjelpe folk å beskytte seg mot å bli utsatt for det.

Kinesiske medisinske fagpersoner i Kina prøvde å slå alarm om viruset. Hadde ikke regjeringen forsøkt å minimere faren, kunne verden ha reagert på spredningsviruset på en mer effektiv måte.

Amnesty mener at sensur, diskriminering, vilkårlig forvaring ikke har noen plass i kampen mot koronavirus-epidemien.