Kina: John Kamms liste

Forfatteren er kjent for redaksjonen, men ønsker å være anonym

Siden formann Mao Zedongs død i 1976, har Kina forandret seg nesten til det ugjenkjennelige. Sosiale og økonomiske reformer har brakt velstand til mange kinesere og reddet enda flere ut av fattigdom. Men ytringsfrihet har kineserne ikke fått, politisk reform er fortsatt tabu og Kommunistpartiet står over alt, inkludert loven.

Som Amnesty har rapportert, benytter Kina fortsatt dødsstraff, og det i stor skala. I 2001 falt mer enn 4000 dødsdommer og bortimot 2500 mennesker ble henrettet. Opposisjonelle og kulturelle «avvikere» kastes i fengsel og enhver form for uavhengige fagforeninger er forbudt. Vestlige regjeringer, frivillige organisasjoner og privatpersoner har utviklet en imponerende mengde taktikker for å øve innflytelse og endre denne situasjonen. Regjeringer, inkludert Norges, fremmer sine standpunkt i pågående dialog, organisasjoner overvåker, driver lobby og aksjonerer, og noen få enkeltmennesker vier sitt liv til å kjempe for andre enkeltmenneskers rettigheter. John Kamm er en av dem, og han har mottatt to priser for sin innsats.

Bladet fra munnen

Det begynte i 1990, året etter massakren på Den himmelske freds plass. Da var John Kamm visepresident i Occidental Chemical Company, et datterselskap til Occidental Petroleum, i Hong Kong, samtidig var han president for det amerikanske handelskammerets Hong Kong-avdeling og fremmet Kinas status som favorisert handelspartner. Den gangen turte ikke næringslivsfolk å nevne menneskerettigheter og Kina i samme setning, de fryktet det ville ha alvorlige konsekvenser for forretningene.

Under en festmiddag utbrakte kinesiske embetsmenn og amerikanske av forretningsmenn en skål til Kamms ære. Samme morgen hadde han lest om en politisk fange i avisen, og benyttet anledningen i sin takketale å be om at fangen ble løslatt. Kineserne reagerte med sinne, og det amerikanske handelsdepartementet tok formelt avstand fra å delta i aktiviteter som ikke hadde med handel å gjøre. Men en måned senere ble fangen løslatt.

Året etter opprettet Kamm sitt eget konsulentfirma for næringslivet for å få bedre tid til arbeid med menneskerettighetskampanjer. I 1999 grunnla han stiftelsen Dui Hua, som betyr «dialog» på kinesisk. Siden 1990 har 275 politiske fanger blitt løslatt eller fått fengselsforholdene forbedret etter at Kamm har tatt opp deres saker. Bare i løpet av 2002 er flere høyt profilerte politiske fanger løslatt, blant dem Ngawang Choephal, Ngawang Sangdrol og Xu Wenli som alle har vært adoptert av Amnesty.

Kamm er mest opptatt av å ta opp sakene til fanger som ikke er kjent utenfor Kina, ofte er disse også ukjente i Kina. Ved å granske offentlig tilgjengelige kilder er navn på mer enn 2500 politiske fanger avdekket, og rundt 600 av sakene er tatt opp med kinesiske myndigheter. Kamms fremgangsmåte er nesten alltid den samme. Når han får vite om en politisk fange tar han saken opp med en høytstående kinesisk embetsmann gjentatte ganger. Det medfører i det minste at myndighetene undersøker saken for å vise lokale embetsmenn at noen har vist interesse, hvilket umiddelbart høyner fangens status. I det lange løp kan dette føre til løslatelse.

I tillegg setter Kamm enkeltsakene inn i en større politisk kontekst, noe som har vist seg svært effektivt.

- Kina ønsker å utvikle et godt forhold til USA og til USAs allierte, forklarer Kamm. - Det kan jeg som forretningsmann hjelpe dem med. For dem er ikke jeg en motstander, men en viktig samtalepartner. Derfor er de villige til å gi gjenytelser.

Kamm mener det er tre ting som har vært avgjørende for hans suksess:

- Detaljert kunnskap om hver sak, koblingen mellom menneskerettighetsinnrømmelser og det overordnete politiske forholdet mellom Kina og USA, og, det aller viktigste av alt, utholdenhet, sier Kamm. Historien om samvittighetsfangen Xu Wenli er et typisk eksempel.

Fri Xu Wenli

Kamm tok opp Xu Wenlis sak første gang i 1992 og var involvert i diskusjonene som resulterte i løslatelse i mai 1993. Det skjedde samtidig med at den amerikanske kongressen skulle debattere fornyelse av Kinas status som favorisert handelspartner. Kamm mener Xu ble løslatt for å unngå endringer i handelsavtalen.

Da tidligere president Bill Clinton besøkte Kina sommeren 1998, vekket det håp i vesten om et mer åpent og tolerant Kina. Dissidenter som Xu Wenli og Wang Yuncai tok da sjansen og grunnla Kinas demokratiske parti. Allerede i november 1998 var begge fengslet, og Xu ble på nytt et viktig stridsspørsmål i forholdet mellom USA og Kina. Igjen tok John Kamm opp Xus sak, men til ingen nytte og myndighetene holdt en beintøff linje.

Da Bush kom til makten i januar 2001, kjølnet forholdet mellom de to landene. Men etter 11. september 2001 så kinesiske myndigheter muligheter i det endrete internasjonale politiske landskapet og ønsket å bedre forholdet til USA. Kamm anbefalte nye menneskerettighetsinnrømmelser.

- Den kinesiske viseutenriksministeren og USA-spesialisten Li Zhaoxing har spilt en avgjørende rolle i utviklingen, mener Kamm. Som ambassadør i Washington mottok Li utallige brev fra menneskerettighetsforkjempere i USA og forsto hvor viktig menneskerettigheter er for amerikanerne, derfor anbefalte han løslatelse av politiske fanger. Nå var det ikke lenger et spørsmål om fanger kom til å bli løslatt, men hvilke.

Kamm oppfordret nå den amerikanske ambassadøren i Beijing, Clark Randt, til å nevne enkelte fangers navn i sine offisielle taler. Da Jiang Zemin forberedte sitt toppmøte med president George W. Bush i fjor høst, reiste Kamm til Beijing og gjorde oppmerksom på at en løslatelse av Xu Wenli ville ha svært positiv innvirkning på Jiangs USA-besøk. Det ble sagt at Xu ville bli løslatt innen utgangen av året, men både Randt og Kamm fortsatte presset helt frem til løslatelsen.

Nølende næringsliv

Til tross for betydelig suksess som menneskerettighets-forkjemper, innrømmer Kamm at hans forhold til USAs forretningsverden kunne vært bedre. Han tror de fleste nøler med å involvere seg i menneskerettighets-arbeid i Kina fordi de frykter det vil skade forretningene, noen tror de ikke vet nok til å kunne bidra. Kamm er et levende foregangsbilde som viser at deres syn ikke stemmer.

- Jeg fortsetter min konsulentvirksomhet for å understreke at det er fullt mulig å ha forretningsmessig suksess i Kina samtidig som man engasjerer seg i menneskerettigheter, sier Kamm. Et budskap han også bringer til dagens økonomistudenter og unge næringslivsledere.

Kamm har samarbeidet med Amnesty i mer enn ti år. - For meg er Amnesty en av verdens mest effektive grasrotbevegelser til fremme for menneskerettighetene. Det er ikke mange organisasjoner som har slikt omfang og rekkevidde, sier han. På spørsmål om Amnestys fokus på massive brevskrivingskampanjer gir Kamm følgende svar:

- Brevskriving er svært viktig. Det være seg brev til nasjonale eller regionale myndigheter, til ambassader eller fengsler. Kinesiske myndigheter har sagt at brevene har betydning.

Kamm har selv sett bevis på at fanger som er blitt nevnt i brev har fått bedre behandling og kortere straffer, og han er overbevist om at brevene har betydning for hvilke fanger som blir vurdert for løslatelse.

Kamm roser norske myndigheters engasjement i kinesiske menneskerettighetsspørsmål, og særlig innsatsen i kampen mot dødsstraff.

- Norge har en helt spesiell rolle i dette spørsmålet og har, i motsetning til USA, moralsk troverdighet og kan derfor legge press på kinesiske myndigheter i spesifikke dødsstraffsaker, sier den amerikanske forretningsmannen. - Det er viktig at alle som er engasjert i menneskerettigheter i Kina står på for å opprettholde en velinformert dialog. Men uten å miste helhetsbildet av syne. Det kan fortelle oss hvor innrømmelser og fremskritt faktisk kan skje.

Til slutt siterer han den tidligere amerikanske senatoren Bill Bradley: - Kina er et stort land i utvikling. Det prøver å finne sin plass i verden. Kunsten er å finne ut hva de vil og hvor mye de er villige til å gi for å oppnå det.

Og den kunsten mestrer John Kamm.

Forfatteren er kjent for redaksjonen, men ønsker å være anonym

Publisert i AmnestyNytt 2003/1