Iranske myndigheter søker dødsstraff for minst 21 personer i urettferdige rettssaker.
Publisert: 17. nov 2022, kl. 14:40 | Sist oppdatert: 17. nov 2022, kl. 14:57

Ved å ta i bruk dødsstraff prøver myndighetene å skremme de som deltar i det folkelige opprøret som har rystet Iran siden september og avskrekke andre fra å slutte seg til.

Menn sitter i en rettsal i Iran

I forskjellige uttalelser siden 13. november har myndighetene annonsert at revolusjonsdomstoler i Teheran har dømt til sammen fem ikke navngitte personer til døden for «fiendskap mot Gud» (moharebeh) og "moralsk forfall på jorden" (efsad-e fel arz).

Myndighetene påstår at de dødsdømte har begått brannstiftelse, ødeleggelse av eiendom og et dødelig angrep mot et medlem av sikkerhetsstyrkene under protester i provinsen Teheran.

Siden 29. oktober har statlige medier jevnlig rapportert om en rettssak mot ni menn i sammenheng med protestene basert på tiltalepunkter som kan medføre dødsstraff. Det er uklart om de fem ikke navngitte personene som er dømt til døden er blant disse. Minst 12 andre personer, inkludert en kvinne, er også tiltalt for handlinger som kan medføre dødsstraff i forbindelse med protestene.

Amnestys etteforskning viser mangelfulle rettsprosedyrer

Amnesty International har foretatt en detaljert analyse av sakene til de 21 personene som er i fare for dødsdommer.

Gjennomgangen av sakene viser rettsprosedyrer i Revolusjonsdomstolene som er svært mangelfulle og som foregikk foran et sjokkerende bakteppe av innblanding fra myndighetspersoner og parlamentsmedlemmer som krevde raske rettssaker og offentlige henrettelser.

- Iranske myndigheter må umiddelbart oppheve alle dødsdommer, avstå fra å søke dødsstraff og frafalle alle anklager mot de som er arrestert for fredelig deltakelse i protester. Dødsstraff er den ultimate grusomme, umenneskelige og nedverdigende straffen, noe som blir ytterligere forverret av den fundamentalt mangelfulle måten disse straffesakene blir ført på, uten åpenhet eller uavhengighet, sa Diana Eltahawy, lederen for Amnesty Internationals arbeid med Midtøsten og Nord-Afrika.

Én ting til du må vite...

Arbeidet i Iran er ressurskrevende. Vi dokumenterer dødsdommer og aksjonerer for å hjelpe mennesker som sitter på dødscellene.

Samtidig jobber vi for å påvirke myndighetene, for at flere skal få ytre seg og leve i frihet.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet

- To måneder etter begynnelsen av det folkelige opprøret, og tre år etter protestene i november 2019, råder det en krise med straffefrihet i Iran som gjør det mulig for iranske myndigheter å ikke bare fortsette å utføre massedrap, men også å eskalere bruken av dødsstraff som et verktøy for politisk undertrykkelse. Medlemsstatene i FNs menneskerettighetsråd som holder et ekstraordinært møte om Iran neste uke, må sørge for at det snarest mulig etableres en mekanisme for å etterforske dette angrepet på retten til liv og andre menneskerettigheter og stille de som står bak til ansvar, sa Diana Eltahawy.

Amnesty International frykter at mange flere står i fare for å bli døm til døden, gitt de tusenvis av personer som er arrestert og det store antallet tiltaler som er utstedt av myndighetene.

Amnesty International oppfordrer alle regjeringer med ambassader i Iran til umiddelbart å sende høytstående observatører til alle pågående rettssaker der tiltalte står i fare for å bli dømt til døden. Iranske myndigheter har uttalt at rettssakene skal være offentlige.

Enkeltpersoner som risikerer dødsstraff på grunn av protester

Sakene til de 21 personene som står i fare for dødsstraff er på forskjellige stadier og blir ført for ulike domstoler. De som blir dømt til døden kan anke til høyesteretten.

  • Seks menn som er tiltalt for "fiendskap mot Gud" (moharebeh) eller "moralsk forfall på jorden" (efsad-e fel arz) skal stilles for en Revolusjonsdomstol i Teheran i en samlet rettssak. Deres navn er Mohammad Ghobadlou, Saman Seydi (Yasin), Saeed Shirazi, Mohammad Boroughani, Abolfazl Mehri Hossein Hajilou og Mohsen Rezazadeh Gharagholou.

  • Tre andre menn – Sahand Nourmohammad-Zadeh, Mahan Sedarat Madani og Manouchehr Mehman-Navaz – står overfor separate rettssaker i Revolusjonsdomstoler i Teheran for påståtte kriminelle handlinger som faller under definisjonen "fiendskap mot Gud" (moharebeh). I åtte av disse sakene innebærer tiltalen som kan medføre dødsstraff ingen anklager om forsettlig drap og er først og fremst knyttet til handlinger beskrevet som hærverk, ødeleggelse av offentlig og/eller privat eiendom, brannstiftelse og forstyrrelse av offentlig orden.

  • Selv om myndighetene ikke har avslørt identiteten til de fem personene som skal allerede ha blitt dømt til døden, antar menneskerettighetsforkjempere at det dreier seg om Mohammad Ghobadlou, Manouchehr Mehman Navaz, Mahan Sedarat Madani, Mohammad Boroughani og Sahand Nourmohammad-Zadeh.

  • Elleve andre personer står også overfor en rettssak anklaget for «moralsk forfall på jorden» (efsad-e fel arz) i en Revolusjonsdomstol i Karaj i provinsen Alborz. Blant dem er ekteparet Farzaneh Ghare-Hasanlou og legen Hamid Ghare-Hasanlou.

Amnesty International kjenner også til en annen mann, 26 år gamle Parham Parvari fra Irans kurdiske minoritet, som har blitt siktet for «fiendskap mot Gud» i forbindelse med protester. Ifølge familien hans deltok han ikke selv i protestene, men ble voldelig arrestert da han kom forbi en demonstrasjon i Teheran mens han var på vei hjem fra jobben.

Det finnes bevis for at minst tre av de tiltalte har blitt utsatt for tortur og annen mishandling, og at «tilståelser» tvunget frem under tortur har blitt brukt som bevis i retten.

Har blitt nektet retten til rettferdig rettergang

De tiltalte i de 21 sakene som Amnesty har analysert har vært utsatt for en rekke brudd på retten til rettferdig rettergang.

Blant annet har de blitt:

  • Nektet tilgang til en advokat etter eget valg fra øyeblikket de ble arrestert og gjennom etterforskningen og rettssaken.

  • Nektet retten til å bli antatt uskyldig, til å forbli taus og ikke bli tvunget til å inkriminere seg selv eller tilstå skyld.

  • Utsatt for systematisk og regelmessig tortur og annen mishandling.

  • Nektet full tilgang til relevant bevis.

  • Utsatt for en urettferdig rettssak i en domstol som er verken uavhengig eller upartisk.

I henhold til folkeretten er dødsstraff etter en urettferdig rettssak et brudd på retten til liv og det absolutte forbudet mot tortur og annen mishandling.

Høytstående tjenestemenn og parlamentarikere krever raske rettssaker og offentlige henrettelser

I en parlamentarisk uttalelse krevde 227 av 290 iranske parlamentarikere at domstolene «ikke måtte vise noe nåde» overfor demonstrantene og dømme dem til døden så raskt som mulig som «en leksjon» for andre.

Lederen for det iranske rettsvesenet, Gholamhossein Mohseni-Ejei, har krevd raske rettssaker og straff, inkludert henrettelser.

I følge et offisielt dokument fra 9. oktober som Amnestys etterforskere har gjennomgått, instruerte landets riksadvokat Mohammad Jafar Montazeri påtalemyndighetene om å fremskynde straffesaksbehandlingen mot Mohammad Ghobadlou. Et annet offisielt dokument datert 29. september viser at en høytstående leder i politiet ba om at rettssaken mot Mohammad Ghobadlou skulle fullføres «på kortest mulig tid» og at dødsdommen mot ham skulle fullbyrdes offentlig som «en hjertevarmende gest overfor sikkerhetsstyrkene».

Bakgrunn

Hva har skjedd?

Siden Mahsa (Zhina) Amini døde i varetekt til Irans «moralpoliti» den 16. september har Iran blitt rystet av et landsomfattende folkeopprør mot systemet Den islamske republikk er basert på. Sikkerhetsstyrker har svart med ulovlig og ofte dødelig maktbruk, drept hundrevis av menn, kvinner og barn og skadet tusenvis av andre.

Ifølge en lekket lydfil som BBCs persisk-språklige tjeneste fikk tak i, arresterte myndighetene vilkårlig mellom 15 000 og 16 000 mennesker i den første arrestasjonsbølgen siden protestene startet. Blant de som ble arrestert er demonstranter, journalister, menneskerettighetsforkjempere, dissidenter, universitetsstudenter og skolebarn. Mange har blitt utsatt for tvungen forsvinning, fengsling i isolasjon, tortur og annen mishandling, og urettferdige rettssaker.

Den 8. november 2022 kunngjorde det iranske rettsvesenet at det var utstedt 1024 tiltaler relatert til protestene i Teheran-provinsen alene, uten å oppgi ytterligere detaljer om anklagene.