USA har fortsatt ikke ratifisert FNs Barnekonvensjon

Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt i FN 20. november 1989. Norge ratifiserte den et drøyt år senere, 8. januar 1991.

USA signerte riktignok barnekonvensjonen i februar 1995 og uttrykte dermed sin prinsippielle vilje til å følge den. Men konvensjonen fant aldri veien til landets lovgivere for å bli ratifisert og dermed anerkjent som juridisk bindende for amerikanske myndigheter.

I det amerikanske parlamentariske systemet er det Senatet som foretar ratifikasjoner av internasjonale lover med 2/3 flertall.

Det tok for øvrig 28 år fra USA signerte FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering til den ble ratifisert i 1994.

Barack Obama ga for fire år siden sterkt uttrykk for at den manglende ratifiseringen av Barnekonvensjonen er pinlig for USA og at han ville ta tak i saken. Men enn så lenge er det ikke satt noen dato.

Alle land som har sluttet seg til barnekonvensjonen er forpliktet til å sende inn regelmessige rapporter til FNs barnekomité om hvordan rettighetene implementeres, første gang etter to år og siden hvert femte år. Komiteen undersøker hver rapport og legger frem sine bekymringer og anmodninger til gjeldende stat i en egen rapport.

Mye motstand mot konvensjonen
Motstandere av ratifisering av Barnekonvensjonen i USA finnes først og fremst blant politiske og religiøse konservative.

Noen hevder at den strider mot USAs grunnlov, mens andre mener at grunnloven inneholder alt det konvensjonen sier, og at den dermed er overflødig.

Mange religiøse og konservative organisasjoner er skeptiske til FN og mener FN vil underminere foreldrenes autoritet. Dette er ikke helt korrekt da konvensjonen spesifikt omhandler foreldres rettigheter og ansvar for å oppdra og beskytte sine barn. Men mytene om dette er mange, og motstanden er sterk.

Parental Rights er en av mange organisasjoner som er sterkt i mot ratifisering av konvensjonen. De jobber blant annet med at en eventuell avstemning i senatet ikke får det nødvendige 2/3 flertall. På sin hjemmeside har de en oversikt over hva de respektive senatorene eventuelt vil stemme, med deres telefonnummer. Alle 38 motstandere av konvensjonen er republikanere.

Parental Rights protesterer mot ideen om at barn skal ha rett til å velge egen religion, og ha tanke- og ytringsfrihet. Samtidig støtter de et tillegg i grunnloven for foreldres rettigheter.

Ifølge konvensjonen har barn rett til å praktisere egen religion og stille spørsmål til dette. Foreldrene har rett til å besvare disse spørsmålene, mens myndighetene ikek har noen rett til innblanding.

Vil styrke USAs posisjon

Samtidig støtter mange religiøse organisasjoner medlemskap. Mange tradisjonelt religiøse land, som Vatikanstaten, har ratifisert konvensjonen nettopp på grunn av dens tydelighet vedrørende foreldre og barns religion.

Children's Campaign er en av 300 organisasjoner som jobber for ratifisering av konvensjonen. De mener at konvensjonen vil styrke barns og foreldres rettigheter, og samtidig styrke USAs posisjon overfor andre stater og som anfører i kampen for menneskerettigheter.

Barn dømmes til livstid
Artikkel 37 i konvensjonen forbyr å dømme barn under 18 år til døden eller livsvarig fengsel uten muligheter for løslatelse. Dette kan være en annen av grunnene til at USA ikke har ratifisert konvensjonen.

I USA soner circa 2500 personer som var under 18 år da forbrytelsen ble begått, livstidsdom uten mulighet for løslatelse.

USA avskaffet dødsstraff for mindreårige lovbrytere så sent som i 2005.

© Private. Jacqueline Montanez ble dømt til livsvarig fengsel uten mulighet for løslatelse for noe hun gjorde som 15-åring.


Foto: Privat. Christi Cheramie, dømt for drap i en alder av 16.

LES MER:

Barnekonvensjonen slår fast at barn blant annet har rett til:

• Beskyttelse mot vold, mishandling, uverdige arbeidsforhold, utnytting, bortføring eller salg.
• Tilstrekkelig ernæring.
• Gratis grunnskoleutdanning.
• Tilstrekkelig helsetjenester.
• Lik behandling uavhengig av kjønn, rase eller kulturell bakgrunn.
• Rett til å uttrykke egne meninger og den fri tanke i saker som måtte angå dem.
• Sikker adgang til fritid, lek, kultur og kunst.

• Kortversjon av konvensjonen på norsk

• Siden den ble vedtatt har barnekonvensjonen blitt utvidet med i alt tre tilleggsprotokoller: ett om barn i krig, ett om seksuell utnyttelse av barn og et tredje som gir enkeltpersoner rett til å klage til FN mot brudd på konvensjonen. Norge er fortsatt nølende med å slutte seg til den siste.

• I Pennsylvania behandles alle barn og ungdom automatisk som voksne, om en dommer ikke bestemmer noe annet. Delstaten ligger på topp av listen med 44 stater som gir barn livsvarig fengsel, med 450 tilfeller.