Hundrevis drept i Kharkiv etter angrep begått av russiske styrker

Rapporten ”Anyone can die at any time’: Indiscriminate attacks by Russian forces in Kharkiv, Ukraine”, dokumenterer hvordan russiske styrker, gjennom den hensynsløse bombingen av boligområder i Kharkiv, har forårsaket død og ødeleggelser siden Russlands invasjon av Ukraina begynte ved utgangen av februar.

Gjennom omfattende undersøkelser har Amnesty kunnet dokumentere at russiske styrker gjentatte ganger har brukt klaseammunisjon (modell 9N210 / 9N23), i tillegg til miner. Denne typen våpen er forbudt i internasjonale avtaler, da de rammer vilkårlig og kan medføre stor skade på sivile i krig.

– Innbyggerne i Kharkiv har måttet tåle konstant beskytning med vilkårlige angrep de siste månedene. Angrepene har drept og skadet hundrevis av sivile. Folk er blitt drept i hjemmene sine, på gata, på lekeplasser, på kirkegårder, mens de står i kø for humanitær hjelp eller når de handler mat og medisiner, sier Donatella Rovera, seniorrådgiver i Amnestys Crisis Response Team.

Hun fortsetter:

– Bruk av klaseammunisjon, som per definsion er et vilkårlig angrep når det brukes i tettbygde områder, og som av den grunn erforbudt i det meste av verden, er sjokkerende og nok et tegn på en fullstendig likegyldighet til det sivile liv. Russiske styrker som er ansvarlige for disse forferdelige angrepene må holdes ansvarlige for sine handlinger, og ofrene og deres familier må gis full reparasjon og oppreisning.

Lederen for medisinsk avdeling i Kharkiv regionale militæradministrasjon opplyser at 606 sivile er drept og 1248 skadet i Kharkiv-regionen i russiske angrep siden invasjonen startet.

De fleste angrepene som er undersøkt av Amnesty har forårsaket flere dødsfall i Kharkhiv og nærliggende områder. 15. mars kunngjorde Oleh Syniehubov, guvernøren i Kharkiv oblast, at 600 boligbygg hadde blitt ødelagt i russiske angrep siden begynnelsen av konflikten.

Selv om Russland ikke har sluttet seg til verken konvensjonen om klaseammunisjon eller konvensjonen om antipersonellminer, er vilkårlige angrep og bruk av våpen som treffer vilkårlig forbudt i henhold til internasjonal lov. Vilkårlige angrep som fører til drap eller skade på sivile, eller til skade på sivil infrastruktur, er krigsforbrytelser.

Angrep på lekeplassen

Bombingen av Kharkiv, en by på 1,5 millioner, begynte 24. februar i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina. Boligområder i de nordlige og østlige delene av byen ble hardest rammet av artilleribeskytninger.

På ettermiddagen 15. april avfyrte russiske styrker klasebomber mot og rundt Myru-gaten i Industrialni-området i Kharkiv. Minst ni sivile ble drept og mer enn 35 ble såret, inkludert flere barn.

Leger ved Kharkivs kliniske sykehus viste metallfragmentene de hadde fjernet fra pasientenes kropper, inkludert de typiske bitene av stålstenger som ble funnet i klasebomber av modell 9N210 / 9N235. Disse bitene ble undersøkt og bekreftet av Amnestys etterforskere.

Tetjana Ahajeva, en 53 år gammel sykepleier, sto ved porten til leilighetsbygget sitt da flere klasebomber eksploderte. Hun sa til Amnesty: «Plutselig var lyden av fyrverkeri overalt. Jeg så skyer av svart røyk der eksplosjonene fant sted. Vi kastet oss på bakken og prøvde å finne ly. Vår nabos sønn, en 16 år gammel gutt ved navn Artem Shevchenko, ble drept momentant... Faren hans fikk hoften knust og metallsplinter i benet. Det er vanskelig å si hvor lenge eksplosjonene varte - ett minutt kan føles som en evighet."

På en lekeplass i nærheten fikk Oksana Litvynjenko (41) ødeleggende skader da flere klasebomber eksploderte mens hun gikk sammen med ektemannen Ivan og deres fire år gamle datter. Splitter boret seg inn i ryggen, brystet og magen hennes og punkterte lungene og ryggraden. Angrepet fant sted på ettermiddagen da mange familier var på lekeplassen med barna sine.

Den 26. april fortalte Oksanas ektemann Ivan til Amnesty: «Plutselig så jeg et lyn... Jeg tok datteren min og dyttet henne mot et tre og klemte treet, slik at hun ble beskyttet mellom treet og kroppen min. Det var mye røyk, jeg kunne ikke se noe... Da røyken rundt meg lettet, så jeg folk liggende på bakken, også min kone Oksana. Da datteren min så moren sin på bakken i en blodpøl, sa hun til meg: 'Nå drar vi hjem: mor er død og folk er døde'. Hun var i sjokk, og det var jeg også. Jeg vet fortsatt ikke om min kone kommer til å bli frisk; Legene kan ikke si om hun vil være i stand til å snakke eller gå igjen. Verden vår har blitt snudd på hodet.»

Etter mer enn en måned med intensivbehandling ble tilstanden til Oksana noe bedre, men 11. juni døde hun av skadene. Amnestys etterforskere fant deler, metallkuler og andre fragmenter som er typiske for klaseammunisjon modell 9N210 / 9N235 på lekeplassen. Flere mindre kratere var også synlige i betongen på bakken, noe som er i tråd med typen skader som oppstår ved eksplosjon av klasebomber.

Køangrep for humanitær hjelp

Minst seks mennesker ble drept og 15 såret om morgenen 24. mars, da klasebomber eksploderte på en parkeringsplass i nærheten av Akademika Pavlova metrostasjon, hvor hundrevis av mennesker sto i kø for å få humanitær hjelp.

Valeria Kolyshkina, en butikkmedarbeider ved en nærliggende dyrebutikk, fortalte Amnesty:

«En mann ble drept like utenfor butikken. Han sto ute og røykte mens kona hans kjøpte dyrefôr... Metallsplinter fløy inn gjennom vindusruten, over hodet mitt der jeg sto bak disken. Så kom det enda flere eksplosjoner. Det var full panikk. Butikken var full av folk. Vi løp til lageret bakerst i butikken for å søke beskyttelse. Det var veldig skremmende... jeg trodde jeg skulle dø."

Ruslan, en lokal politimann som var vitne til angrepet, sa: "Det var virkelig en forferdelig situasjon, metallsplinter falt som regn."

I et krater i asfalten foran postkontoret fant Amnestys etterforskere deler av en 220 mm Uragan-rakett, som inneholder 30 klasebomber. I dette området fant etterforskerne også deler fra klaseammunisjon av modell 9N210 / 9N235, samt flere kratere.

Ytterligere to klasebomber traff taket på en kirke, rundt 500 meter fra der raketten slo ned. Kirken fungerer som et humanitært samlingssted hvor frivillige tilbereder mat og hjelpemidler som skal deles ut til personer som har vanskeligheter med å komme seg til steder der humanitær hjelp deles ut, som eldre og personer med funksjonsvariasjoner.

Pastorene Petro Lobojko og Serhiy Andreyevich viste splintere fra to klasebomber som boret seg gjennom kirkevegger og dører etter å ha eksplodert på taket.

Mistet bena i angrepet

På ettermiddagen 12. mars slo et Grad-missil ned på en lekeplass i Saltivka-området. Veronika Cherevytchko, en 30 år gammel logistikksjef og mor som bor ved lekeplassen, mistet høyre bein i angrepet.

© Amnesty International

Veronika forteller til Amnestys etterforsker: «Jeg satt på en benk da eksplosjonen skjedde. Jeg husker at jeg hørte en plystrelyd like før eksplosjonen. Så våknet jeg på sykehuset og høyre ben var borte. Nå er livet mitt delt inn i tiden før og etter 12. mars. Jeg skal venne meg til dette. Men nå prøver jeg ofte å ta på det benet jeg mistet, eller klø meg i foten... Jeg vet ikke hva jeg skal si om menneskene som gjorde dette. Jeg vil aldri forstå dem."

Tre mennesker ble drept og seks ble såret da en serie klasebomber eksploderte i samme nabolag om morgenen 26. april. 57 år gamle Olena Sorokina, en kreftoverlevende , mistet begge beina i eksplosjonen. Mens hun satt utenfor leilighetsbygningen sin og ventet på levering av humanitær hjelp, hørte hun lyden av en flygende granat og løp mot inngangen til bygningen.

Olena mistet bevisstheten, og våknet senere i ambulanse og skjønte at hun hadde mistet et bein. Hun ble fraktet til sykehuset der de andre bena hennes også måtte amputeres. Hun befinner seg nå i det vestlige Ukraina og håper å bli overført til en rehabiliteringsklinikk et sted i Europa.

Olena sa til Amnesty: «Etter kampen mot kreften, må jeg nå ta fatt på en ny kamp for å lære å fungere uten ben».

Missiler som mangler kontrollmekanismer - som Grad eller Uragan, som rutinemessig brukes av russiske styrker - er iboende unøyaktige, noe som gjør dem til vilkårlige våpen når de brukes i befolkede områder. Slike missiler har en feilmargin på over 100 meter. I boligområder hvor bygninger ligger bare noen få meter fra hverandre, er det praktisk talt garantert at unøyaktigheter vil koste sivile liv og forårsake omfattende ødeleggelser og skader på sivil infrastruktur.

Ukrainske styrker har ofte lansert sine angrep fra boligområder , og med dette satt sivile i disse områdene i fare. Denne fremgangsmåten er i strid med folkeretten, men rettferdiggjør på ingen måte de gjentatte vilkårlige angrepene fra russiske styrker på sivile mål i Kharkiv.

Merk: * Noen etternavn er utelatt av sikkerhetsgrunner.

Her kan du lese hele rapporten: