Voldtektsanmeldelsen til Heidi ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Det tok politiet nærmere seks måneder å komme til den konklusjon.
Publisert: 27. Mai 2004, kl. 14:15 | Sist oppdatert: 22. jun 2023, kl. 12:55

Les begynnelsen:

Voldtekten | Amnesty International Norge

Anmeldelsen | Amnesty International Norge

Av Ina Tin

- Politiet anbefalte meg å søke voldsoffererstatning for å få en oppreisning fra staten, og de hjalp meg med å skaffe advokat, sier Heidi.

Søknaden ble blankt avvist. Det hadde gått for lang tid, og påstand stod mot påstand.

- Jeg klaget. En stund håpet jeg igjen. Så kom neste avslag. Også klagenemda mente hans forklaring var like troverdig som min. Det var en forferdelig nedtur for meg. Følte at jeg ikke ble trodd. Jeg kunne lett ha kommet til å koste staten mye hvis jeg hadde gitt opp og var blitt arbeidsufør.

I dag bruker Heidi skogen, fjellet, hesten sin og alle dyrene sine til terapi. Og så snakker hun med gode venner. Troen på livet kan svinge veldig.

- Jeg har hatet voldtektsmannen så mye at jeg har vært inne på tanken om å få skaffet ham av veien. Han har ødelagt så utrolig mye for meg. Om kvelden kan jeg ligge og vente på at det skal skje igjen. Jeg har vært redd for å møte ham.

- Han flytter med som nissen på lasset, selv om jeg har lært meg å leve med at denne historien er en del av livet mitt og alltid vil være det.

Heidi har lenge etter voldtekten vært redd for menn, redd for å være i samme rom som en mann alene. Ikke hatt glede av sex.

Hun har mislikt å bli stilt overfor nakne mannskropper. I jobben som hjelpepleier for voksne autister, har det vært et problem som hun synes hun etter en del år takler ganske bra.

Også forholdet til sin egen kropp ble dårlig.

- Jeg har opplevd all nakenhet er ekkel. Kroppen min gjemte jeg bort i digre klær.

Heidi forteller nesten stolt at hun klarte å ligge på en strand iført bikini i fjor for første gang, 12 år etter voldtekten.

I dag sitter mannen som Heidi anmeldte for voldtekt fengslet og siktet for flere forhold, blant annet vold, innesperring og drapsforsøk mot en samboer. Det ble vurdert om Heidi skulle vitne i saken. Det skal hun ikke, men Heidi har bestemt seg for å være tilstede i rettssalen når saken kommer opp til høsten.

- Jeg vil se at han får det han fortjener. Det er deilig at han ble tatt, deilig at han skal sitte inne. Det viser at historien min var sann, at jeg var troverdig.

Publisert i AmnestyNytt 2004/2