Etter flere års taushet, fortalte Heidi om voldtekten til to mennesker, søsteren og en kjæreste. Reaksjonen deres som var identisk, slo Heidi ut: - Hvorfor gjorde du ikke motstand? Hvorfor sparket du ham ikke i balla?
Publisert: 27. Mai 2004, kl. 13:59 | Sist oppdatert: 22. jun 2023, kl. 12:54

Les begynnelsen:

Voldtekten | Amnesty International Norge

Av Ina Tin

- Etter et halvt år i nedoverbakke satte jeg ned foten. Jeg ville ikke gi meg over. Det fikk være nok. Foreldrene mine døde med fem måneders mellomrom. Jeg bestemte meg for å begynne på Hjelpepleierskolen. I tre år begravde jeg meg i skolearbeid.

Etter flere års taushet, fortalte Heidi om voldtekten til to mennesker, søsteren og en kjæreste. Reaksjonen deres som var identisk, slo Heidi ut: - Hvorfor gjorde du ikke motstand? Hvorfor sparket du ham ikke i balla?

- Reaksjonen deres fikk meg til å føle meg ussel. Nedkjørt tenkte jeg at ja, jeg burde ha sparket og skreket. Jeg brøt sammen av den kritikken. I en skoledagbok fant jeg tilfeldigvis adressen til et støttesenter for voldtatte, Dixi. Jeg ringte dit. Det ble redningen min.

Hos Dixi fikk hun tilbud om å delta i samtalegruppe og fikk tillit til gruppelederen. Hun gikk i ukentlig samtale i nærmere et år.

- Jeg fikk satt ord på mitt eget handlingsmønster. Jeg skjønte at reaksjonen min hadde vært ganske normal. Hvis jeg opplever overgriperen som sinnssyk, kan overlevelsesinstinktet mitt si meg at jeg ikke skal gjøre motstand. Jeg husker at de hos Dixi sa at i de fleste tilfellene der en voldtekt har endt med drap, har det vært kamp.

Prosessen hos Dixi som Heidi holdt skjult for kjæresten, førte til at hun anmeldte voldtekten. Da var det gått tre år.

- Jeg var litt redd da jeg leverte anmeldelsen, men jeg mente at jeg ville få det så mye bedre etterpå. Hos politiet ble jeg mottatt veldig ålreit. Jeg ble tatt seriøst. Hun som tok imot anmeldelsen og avhørte meg, var proff. Likevel advarte politiet meg om at saken kunne komme til å bli henlagt fordi påstand kunne stå mot påstand. Så lenge etterpå fantes det ikke tekniske bevis.

- Jeg ville likevel anmelde for å få det på ham. Hvis han skulle finne på å gjøre noe slikt igjen, ville min anmeldelse hefte ved ham.

Han ble kalt inn til avhør to ganger, men uteble. Tredje gangen da politiet truet med å hente ham, kom han. Etter avhøret konkluderte politiet med at hans forklaring var lite troverdig. Han hadde benektet åpenbare fakta. Men ville han bli tiltalt?

Les fortsettelsen:

Henleggelsen | Amnesty International Norge

© Ina Tin/AI

Publisert i AmnestyNytt 2004/2