Handel og vandel

Av Ina Tin, redaktør

Wei Jingsheng. Kinas fremste demokrati forkjemper, kom til Norge etter 18 år som samvittighetsfange og sa:

-Jeg er ekstremt misfornøyd med den vestlige politikk overfor Kina. Redusert utenlandsk press på de kinesiske myndighetene har ført til økt undertrykking i Kina.

- Løslatelsen av Wei og Wang Dan gir ikke bud om bedring i kårene for menneskerettighetene i Kina, sier Amnesty International. Undertrykkelsen i Kina forgår med uforminsket styrke. Presset på de kinesiske myndighetene må opprettholdes.

- Kritisk dialog, sier norske myndigheter, og benytter talerstolen i FNs menneskerettighetskommisjon til å rose Kina for undertegning av konvensjoner. For øvrig mener våre styresmakter at Kina i år ikke fortjener å få en kritisk resolusjon, men derimot en forsiktig oppfordring til økt innsats for menneskerettighetene.

Norge kritiserer utvetydig Tyrkias behandling av den kurdiske minoriteten i samme tale, og beskrivelsen av undertrykkelsen i Iran er uten diplomatiske mellomlegg. Brutalitet i kinesiske fengsler og undertrykkelse av tibetanere vurderes til et norsk «concern», bekymring, mens Tyrkias undertrykkelse av kurdere er funnet å være av «particular concern».

Før de nøye utvalgte ordene faller i FN, appellerte Wei Jingsheng til Norge, som et uavhengig land, om å unngå den samme unnfallenhet som preger EUs holdning til Kina.

Hva ligger bak den norske unnfallenheten? Vi må vel innrømme at de økonomiske interessene har veid tyngst. Kina representerer verdens største marked, og et marked i vekst. Norsk næringsliv skal ikke miste markedsandeler på skarpe ord i FN. Her gjelder ingen norsk uavhengighet.

Også for et internasjonalisert næringsliv veier muligheten til inntjening tyngst. Men her er vi ved kjernen. Mye tyder på at både politikere og handelsfolk tenker farlig kortsiktig når de dropper kritiske spørsmål om menneskerettigheter av økonomiske hensyn.

Wei advarer mot kortsiktig gevinst: -Økt press kan være avgjørende for å sikre fredelige endringer i Kina, sier han, og understreker at utenlandske bedrifter i Kina kan bidra. En amerikansk forretningsmann med mange års erfaring i Kina. John Kamm, gir her i avisen en rekke argumenter for at menneskerettigheter er god business, og flere forslag til hvordan forretningsfolk kan opptre.

Kan vi håpe at denne erkjennelsen holder på å sige inn i norsk næringsliv? NHO bygger opp sitt image med etikkutvalg, menneskerettighetskonferanse og sjekkliste for bedrifter som etablerer seg ute. Men hva skjer ute i bedriftene?

I dag har Statoil, Borregaard, Kværner og Norsk Hydro en enestående sjanse til å vise ansvar i Kina. Har de etablert de rutiner i sine kinesiske bedrifter og truffet de valg som NHO anbefaler i sjekklisten? Vil de lytte til erfaringene til Kamm? Amnesty Norge inviterer næringslivet til samarbeid og stiller sin kompetanse og sitt nettverk til rådighet for bedrifter som søker råd.

Men også arbeidstakernes organisasjoner med LO i spissen må kjenne sin besøkelsestid. Vi befinner oss i en globaliseringens tidsalder. Det gjelder nå mer enn noen gang at menneskerettighetene skal og må gjelde universelt, og at kampen for vernet av dem handler om solidaritet over landegrensene.

Hvor er LO i denne kampen?

Og hva med oss, som forbrukere? Benytter vi oss av den makten vi har som bevisste og solidariske forbrukere? Vi kan i tillegg til miljømerking av produkter kreve menneskerettslige sertifikater. «Garantert ikke produsert ved hjelp av tvangsarbeid' fangearbeid, slavelønn eller barnearbeid.»

Leder, publisert i AmnestyNytt 1998/2.