GUANTÁNAMO: - Ti år med skam

Amnesty-sjef John Peder Egenæs mener USA har skapt et system av overgrep og menneskerettighetsbrudd.
DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DEL
Publisert: 11. Jan 2012, kl. 06:31 | Sist oppdatert: 11. Jan 2012, kl. 15:22
For nøyaktig 10 år siden ble de første fangene fra USAs ”krig mot terror” overført til militærbasen på Guantánamo. Fangeleiren på Guantánamo har blitt et symbol for hvor galt det kan gå når demokratisk valgte ledere får fullmakt til å sette både menneskerettigheter og rettsstaten til side i statssikkerhetens navn.

-Etter ti år virker det fortsatt uvirkelig at et land basert på demokrati og rettsstatlighet kan drive noe som Guantánamo-fangeleiren. Dette er ti år med skam, mener John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

- Med sin politikk av ulovlig fengsling, tortur og tvungen forsvinning, som Guantánamo er blitt symbol for, har amerikanske myndigheter selv vært med på å undergrave de verdiene de påstår å forsvare i sin såkalte krig mot terror.

Fanget i ti år

Forhåpningene var store da USAs president Barack Obama i januar 2009 beordret stengingen av fangeleiren på Guantánamo innen ett år. Men januar 2012, tre år senere, er det ingenting som tyder på at den amerikanske regjeringen har tenkt å innfri sitt løfte.

Per i dag er fortsatt 171 mennesker anholdt på Guantánamo. Ingen av dem har fått lov til å forsvare seg i en rettferdig rettssak.

De aller fleste av dem vet verken hvorfor de er anholdt eller om de noensinne vil løslates eller stilles for retten. Minst tolv av dem har vært anholdt på Guantánamo helt siden 11. januar 2002.

Viktig å ta et oppgjør

Amnesty-sjef John Peder Egenæs mener kampen står om mer enn å få stengt Guantánamo-leiren.

–Over de siste ti år har USAs såkalte krig mot terror skapt et helt system med menneskerettighetsbrudd og overgrep, fra tortur, bortføringer og hemmelige CIA-fengsler, til fengsling uten tiltale eller dom på ubegrenset tid, sier Egenæs.

Han etterlyser et grundig oppgjør med alt det gale som har skjedd og fortsatt skjer.

- Hvis ikke vil arven etter Guantánamo leve videre, og fortsette å undergrave det menneskerettslige fundamentet både det amerikanske og det internasjonale samfunnet er bygget på.

800 fanger

Alt i alt har nesten 800 mennesker vært fengslet på Guantánamo siden 2002. Mange av dem havnet på fangeleiren etter at de hadde vært anholdt og torturert på hemmelige steder. I noen tilfeller tok det flere år før familiene deres i Afrika, Asia eller Midtøst fikk vite om at deres ”forsvunne” far, sønn eller bror satt fengslet på en militærbase på Cuba. De fleste av dem ble – gjerne etter mange års fengsling og mishandling – løslatt og sendt hjem uten så mye som en unnskyldning.

Til tross for økende offentlig kritikk av politikken med bortføringer, illegale fengslinger og tortur som ble satt i system under USAs tidligere president George W. Bush, har det aldri vært et rettsoppgjør med disse forbrytelsene.

Bushs etterfølger Barack Obama har ikke bare gjort det tydelig at han ikke akter å granske menneskerettighetsbruddene som ble begått under sin forgjenger. Stadig flere av Bush-administrasjonens illegale virkemidler har i de siste årene blitt tatt i bruk igjen.





Støtt Amnestys globale appell mot anholdelse uten tiltale eller dom på Guantánamo

RAPPORT: Guantánamo: A decade of damage to human rights

TIDSLINJE: Guantánamo, år for år

SKJEBNENE: Møt fire fanger som sitter på Guantánamo nå

REPORTASJE: Bundet av ære - historien om Guantánamo

FRI ETTER SYV ÅR: - Mitt mareritt på Guantánamo

FAKTA
  • 11. januar er det ti år siden de første fangene ankom Guantánamo Bay.
  • 779 mennesker har vært sperret inne på fangeleiren, de aller fleste uten tiltale eller rettssak.
  • I 2011 døde to fanger på Guantánamo.
  • 171 mennesker fra mer enn 20 land sitter fortsatt i fangenskap.
  • Siden 2002 har åtte fanger dødd i leiren, seks av selvmord.
  • Minst tolv av fangene var under 18 år da de ankom leiren.
  • Kanadiske Omar Khadr ble tatt i amerikansk varetekt da han var 15 år, han har sittet på Guantánamo mer enn en tredjedel av livet sitt.

THE GUANTÁNAMO DOCKET: New York Times' database om fangeleiren