Guantánamo-møte med USAs ambassade
17. desember forteller Aftenposten om et møte mellom Amnesty, Helsingforskomiteen og den amerikanske ambassaden om mulighetene for å få Norge til å ta imot løslatte Guantánamofanger. Her er litt mer om bakgrunnen for dette møtet.
Publisert:
17. Des 2010, kl. 22:59
|
Sist oppdatert:
4. Feb 2011, kl. 10:25
Det store flertallet av de nesten 800 menneskene som har vært anholdt på Guantánamo siden 2002 har før eller senere litt klarert for løslatelse. De fleste har blitt returnert til sine hjemland. Men det har også vært ganske mange som åpenbart ikke har hatt anledning til å returnere hjem. Disse kommer fra land som Kina, Libya, Egypt, Syria eller Usbekistan, der personer som amerikanerne en gang har hatt mistanke om å ha forbindelser til al-Qaida nesten automatisk vil bli utsatt for tortur eller muligens drept. Deres eneste reelle håp om å legge Guantánamo-marerittet bak seg har vært at et tredje land sier seg villig i å gi dem opphold.
Amnesty International har i flere år samarbeidet med en rekke andre organisasjoner for å finne en løsning for disse menneskene. Amnesty har også henvendt seg til myndighetene i mange europeiske land og bedt dem om å gi opphold til noen av dem. Amnesty i Norge oppfordret også den norske regjeringen om å stille opp. Svaret vi fikk var at Norge ikke ville ta stilling til dette spørsmålet før man eventuelt hadde fått en offisiell henvendelse fra amerikanske myndigheter.
Dette var bakgrunnen for at Amnesty, i samarbeid med Den norske Helsingforskomiteen, ba om møtet med den amerikanske ambassaden i Oslo som er omtalt i Aftenposten fra 17. desember. Vi visste at amerikanske myndigheter febrilsk prøvde å få tredje land til å overta løslatte fanger. President Obama hadde nettopp lovet å stenge Guantánamo innen ett år. Dessuten var vi svært bekymret for at USA, hvis de ikke fant noen annen løsning, til slutt ville returnere fangene til sine hjemland allikevel, eventuelt mot verdiløse ”diplomatiske forsikringer” om at fangene ikke ville bli torturert.
Det må legges til at Amnesty International har vært og er veldig tydelige på at det er USA som har ansvar for den situasjonen Guantánamo-fangene har havnet i. Men for de fleste av dem vil ikke USA – landet som har illegalt fengslet, mishandlet og ikke minst demonisert dem over flere år – fremstå som et trygt land der de kan bygge seg en ny fremtid. Dessuten vil den politiske virkeligheten i USA nok også gjøre det nesten umulig for dem å få beskyttelse der.
Som kjent har arbeidet for å få noen løslatte fra Guantánamo til Norge hittil ikke hatt noen positive resultater. For mer enn et år siden fastslo utenriksminister Jonas Gahr Støre at dette ikke er aktuelt, først og fremst på bakgrunn av ”det store presset på asylinstituttet i Norge”. Heldigvis har 16 andre land i mellomtiden vist betydelig mer handlekraft enn Norge ved å si ja til å ta imot noen av fangene.
Det sitter allikevel fortsatt rundt 20 fanger på Guantánamo som er klarert for løslatelse, men som ikke har noe sted å dra – og som har et desperat håp om at noen endelig vil gi dem en sjanse til et nytt liv.
Amnesty International har i flere år samarbeidet med en rekke andre organisasjoner for å finne en løsning for disse menneskene. Amnesty har også henvendt seg til myndighetene i mange europeiske land og bedt dem om å gi opphold til noen av dem. Amnesty i Norge oppfordret også den norske regjeringen om å stille opp. Svaret vi fikk var at Norge ikke ville ta stilling til dette spørsmålet før man eventuelt hadde fått en offisiell henvendelse fra amerikanske myndigheter.
Dette var bakgrunnen for at Amnesty, i samarbeid med Den norske Helsingforskomiteen, ba om møtet med den amerikanske ambassaden i Oslo som er omtalt i Aftenposten fra 17. desember. Vi visste at amerikanske myndigheter febrilsk prøvde å få tredje land til å overta løslatte fanger. President Obama hadde nettopp lovet å stenge Guantánamo innen ett år. Dessuten var vi svært bekymret for at USA, hvis de ikke fant noen annen løsning, til slutt ville returnere fangene til sine hjemland allikevel, eventuelt mot verdiløse ”diplomatiske forsikringer” om at fangene ikke ville bli torturert.
Det må legges til at Amnesty International har vært og er veldig tydelige på at det er USA som har ansvar for den situasjonen Guantánamo-fangene har havnet i. Men for de fleste av dem vil ikke USA – landet som har illegalt fengslet, mishandlet og ikke minst demonisert dem over flere år – fremstå som et trygt land der de kan bygge seg en ny fremtid. Dessuten vil den politiske virkeligheten i USA nok også gjøre det nesten umulig for dem å få beskyttelse der.
Som kjent har arbeidet for å få noen løslatte fra Guantánamo til Norge hittil ikke hatt noen positive resultater. For mer enn et år siden fastslo utenriksminister Jonas Gahr Støre at dette ikke er aktuelt, først og fremst på bakgrunn av ”det store presset på asylinstituttet i Norge”. Heldigvis har 16 andre land i mellomtiden vist betydelig mer handlekraft enn Norge ved å si ja til å ta imot noen av fangene.
Det sitter allikevel fortsatt rundt 20 fanger på Guantánamo som er klarert for løslatelse, men som ikke har noe sted å dra – og som har et desperat håp om at noen endelig vil gi dem en sjanse til et nytt liv.