Magasinet: Etter Guantánamo

– Norge bør ønske Guantánamo-fanger velkommen. Landet har spilt en viktig rolle i kampen for menneskerettighetene og tar allerede imot flyktninger fra hele verden, sier den sudanesiske Al Jazeera-journalisten Sami Al-Haj til Amnesty­Magasinet.

I seks år satt han selv fengslet i den beryktede fange­leiren. Siden han slapp fri i mai 2008 har Al-Haj arbeidet utret­telig for sine medfangers sak. Han mener ingen har noe å frykte fra dem.
– Disse mennene er uskyldige, påpeker han.

Al-Haj mener i utgangspunktet amerikanerne selv må åpne dørene for dem.
– De startet denne situasjonen. De må ta ansvar for den. De som ikke ønsker å reise til USA, må få reise hjem. Går ikke det, må de få hjelp til å flytte til et tredje land, understreker han.

Går til sak
Al-Haj har opprettet organisasjonen Guantánamo Rights Centre.
Målet er å gå til sak mot Bush-administrasjonen:
– Vi vil ikke at det som skjedde med oss skal gjenta seg, forteller han.

Planen er å bygge en sak etter samme modell som Pinochet-saken fra 1998. Den tidligere diktatoren i Chile, general Augusto Pinochet, ble arrestert i Storbri­tannia etter en utleveringsbegjæring fra en spansk dommer – tiltalt for drap på spanske borgere i Chile.

Europeiske domsstoler har ikke makt eller ­mulighet til å få amerikanske ­myndighets­­per­soner utlevert. Men har de en tiltale mot seg i Europa, får de et stort problem:
– Da kan de i det minste ikke besøke europeiske land. Hvis de gjør det, vil de bli tatt og stilt for ­retten.

Arrestert på jobb
Al-Hajs lidelser begynte da pakistansk politi arresterte ham i desember 2001. Han var på vei til Afghanistan som kameramann, sammen med et team fra Al Jazeera. Bare han ble arrestert, angivelig på grunn av passkrøll. Tre uker senere ble han overlevert amerikanerne på Bagram-basen i Afghanistan.

Ifølge Amnesty Interna­tional ble Al-Haj «grovt fysisk torturert»: Han ble holdt i et bur i en iskald flyhangar og fikk utilstrekkelig, ofte frossen mat. Soldatene satte hundene løs på ham. Etter at han ble overført til en leir i Kandahar ble han utsatt for seksuell trakassering, blant annet trussel om voldtekt. Han ble slått regelmessig og fikk ikke vaske seg på 100 dager. Da var han dekket av lus.

I gjentatte avhør ble han spurt ut om sin arbeidsgiver:
– De spurte meg konstant om Al Jazeera, om de hadde forbindelser med Osama bin Laden eller Al Qaida, forteller Al-Haj.
Amerikanske myndigheter har ofte vist til hans jobb i Al Jazeera som årsak til at han ble ansett som farlig.

I juni 2002 kom han til Guantánamo. Der fortsatte mishandlingen, ifølge Amnesty International: Slag, rasistisk trakkassering, medisin-nekt og trusler om å få hundene etter seg igjen.

Da Al-Haj og andre fanger startet en sultestreik i 2003, ble han plassert i isolat – i den røffeste delen av fangebasen. I 478 dager nektet han å spise, og ble tvangsfôret gjennom en slange som ble stappet ned i halsen gjennom nesen.

Når Al-Haj forteller om sine år i fangenskap blir det ellers så stødige blikket fjernt. Ordene kommer saktere.
– Livet på Guantánamo...vi følte oss ikke som mennesker. Vaktene hadde mer respekt for dyr enn for oss, forteller han.

Troen – og yrket hans – hjalp ham gjennom dagene.
– Jeg visste at Gud ikke ville forlate meg, fordi Han visste at jeg var uskyldig.
– Jeg levde på Guantánamo som journalist. Det var en sjanse for meg å leve sammen med fangene, se hvordan de ble behandlet og høre deres historier.

Hjelpen fra Amnesty Inter­national ga også styrke:
– Jeg fikk mer enn 20.000 brev fra Amnesty-medlemmer. De var svært viktige for meg. De ga meg håp. De fortalte meg at jeg ikke var alene, at folk tenkte på meg.

Veien hjem
Å bli frigitt var bare ett skritt på veien tilbake til livet for Sami Al-Haj. Han hadde mistet lysten til å leve. Kropp og sinn var skrøpelige. Han går fortsatt stivbeint, etter at torturistene knuste kneet hans. De runde kinnene fra Al Jazeera-bylinebildet er borte. Han ser eldre ut en sine 40 år.

– Noen ganger våkner jeg og tror jeg fortsatt er på Guantánamo. Det skjer også når jeg hører lyder eller ser lys, eller hører hunder bjeffe eller mennesker skrike. Da føler jeg meg dårlig. Men med hjelp fra min psykolog føler jeg at jeg blir bedre. Jeg håper at jeg blir normal igjen snart, sier Al-Haj.
Familien har også lidd.

– Sønnen min på ni år har vokst opp uten meg. Derfor er han ikke så nær meg. Han føler jeg har stjålet moren fra ham. Min kone Asma frykter fremtiden. Hun er redd hver gang jeg reiser utenlands. Redd for at jeg ikke skal komme hjem igjen, forteller han.

Tross alt mener han de fleste medfangene har det tøffere.
– Jeg har jobb, arbeidsgiveren min dekker medisinske utgifter og har gitt meg tid med familien. Men mange andre får ikke jobb. De blir ikke ønsket velkommen i sine lokale moskéer, fordi folk er redde for at politiet overvåker dem. Noen får ikke giftet seg eller giftet bort sine døtre. Å komme seg tilbake til et dagligliv er så hardt at noen til og med sier de heller vil tilbake til Guantánamo.

Al-Haj er tilbake på jobb i Al Jazeeras hovedkvarter i Doha, Qatar. Han leder en ny seksjon for TV-kanalens dekning av menneskerettighetssaker.

– Jeg mener media kan spille en viktig rolle i å fremme disse verdiene blant sitt publikum. Her i Midt-Østen kjenner ofte ikke publikum sine rettig­heter. Derfor vil vi fokusere på dem, forklarer den tidligere Guantánamo-fangen.

Seksjonens arbeid er også viktig for ham personlig:
– Før jeg slapp ut fra Guantánamo, sa folk på innsiden til meg: «Ikke glem oss». Jeg har tro på at jeg gjennom den nye seksjonen kan hjelpe dem, sier han.

Torturen fortsetter
For en tid tilbake rapporterte for eksempel Al Jazeera at tortur på Guantánamo har fortsatt under Obama. Reportasjen ble til etter at Al-Haj mottok en telefon fra Mohammed el Gharani (21), som ble fengslet av amerikanerne bare 14 år gammel.

– Han var i en del av basen der man får lov å ringe slektninger, og latet som han ringte en onkel. Han fortalte at han ble slått av vaktene. Jeg kringkastet hans kommentarer. Etterpå fikk jeg vite, fra fangen som satt i cellen ved siden av og som nå er frigitt, at han ble banket opp av vaktene da de fikk vite det. Han ble satt i isolat med fotlenker, og fikk bare halvkokt, ufordøyelig ris å spise, forteller Al-Haj.

Han mener USAs holdning til menneskers ­rettig­heter er en viktig kamparena:
– Etter 11. september har USA hatt null respekt for menneskerettighetene. Resultatet er at andre land heller ikke har respektert dem. USA må gjenoppta rollen som den verdenslederen for menneskerettigheter de en gang var. Da vil andre land følge etter.

Obama skuffer
På sin første arbeidsdag annonserte president Barack Obama at han skulle stenge Guantánamo. Men Al-Haj er skuffet over fremdriften og mener media har latt Obama slippe for lett:
– Obama sa fangene skulle stilles for sivile domstoler. Nå har han gjenopprettet de militære domstolene. Han sa han skulle stenge Guantánamo umiddelbart da han kom til makten. Det har han ikke gjort. Han sa han skulle stille torturistene for retten. Det har han ikke gjort. Media tror på Obama og løftene hans, men han har ikke holdt dem, understreker Al-Haj.

Han er også bekymret over at verdens medier har sluttet å spørre om hva som foregår i leiren.
– Mange menn sitter fortsatt fanget og torturen fortsetter, sier han og legger til:
– Jeg er bekymret for at fokuset på hemmelige fangeleire forsvinner den dagen Guantánamo stenger. Guantánamo stenger kanskje, men Bagram utvides.

Frustrert over paradisfokus
Al-Haj er frustrert over hvordan journalist­kolleger verden over har dekket frigivelsen av Guantánamo-fanger. Spesielt de som har fått opphold på «paradisøyer» som Palau og Bermuda. Som da New York times fokuserte på glade, badende kinesiske uighurer som frydet seg i karibiske farvann.

– Selv om du sender noen til helvete, vil de si at det er flott – fordi de nettopp har forlatt Guantánamo. Media stiller ikke de viktige spørsmålene: Hvordan skal de bli gjenforent med sine familier? Hva skal de leve av? Hvordan garanteres deres sikkerhet?

Selv om Al-Haj er skuffet over den nye presidenten, anerkjenner han at det var den forrige administrasjonen som skapte marerittet Guantánamo.
Hva han ville si til president George W. Bush hvis de stod ansikt til ansikt? Uten å nøle sier han:
– Vær modig og innrøm at du gjorde en feil.
– Hvis han innrømmet det, ville vi latt ham være i fred. Vi ville tilgitt ham, sier Al-Haj. Etter en liten pause smiler han skjevt og legger til:
– Men jeg tviler på at han gjør det.

Gwladys Fouché er fransk frilansjournalist, bosatt i Oslo. Hun skriver for The Guardian, The Observer og Agence France-Presse.