Tvunget til å hjernevaske fanger i Kina

43 år gamle Sayragul Sauytbay sitter i en sparsommelig leilighet i en småby i Sverige. For seks måneder siden fikk hun og familien asyl her. Utenfor tusler mennesker forbi, kledd i vinterjakker og skjerf for å takle den svenske november-kulden.

Dagen før var familien på «loppis» for å finne varme klær til vinteren. Hun synes kontrastene er enorme til hjemlandet Kina.

- Her i Sverige viser man omsorg selv for småfuglene. Mennesker gir dem mat. I Kina var vi ikke engang på linje med disse småfuglene. Det fantes ikke menneskerettigheter eller demokrati. Det er nesten umulig å sammenligne, forteller Sayragul.

Før hun flyktet til Sverige, ble Sayragul tvunget til å jobbe i en omskoleringsleir for muslimer i den kinesiske provinsen Xinjiang.

Kina benektet lenge at leirene eksisterte. I dag kaller de det for yrkesutdannings- og opplæringssentre.

Nå forteller Sayragul om månedene i leiren, som var preget av frykt, tungt væpnede vakter, hjernevasking og seksuell vold mot innsatte.

På den tiden begynte kinesiske myndigheter å tenke ut flere forskjellige metoder for å få folk fra utlandet tilbake. Utvekslingsstudenter og pensjonerte folk som kom til grensen ble fengslet.

- Etter jeg fikk høre om dette ville jeg ikke få familien min hjem, ettersom de også ville ha blitt fengslet. Mannen og barna mine fikk etterhvert kasakhstansk statsborgerskap. Da økte presset mot meg enda mer.

Bortført og plassert i en leir

En dag fikk Sayragul en telefon. Hun fikk beskjed om å møte opp et sted for "opplæring". Da hun ankom plassen, ble hun anholdt av bevæpnede personer.

- De trakk en svart hette over hodet mitt, og tok meg med seg. Når hetta ble fjernet skjønte jeg at jeg hadde kommet til en konsentrasjonsleir.

Sayragul fikk beskjed om at hun var satt i leiren for å undervise de innsatte i Kinas flertallsspråk mandarin. Hun var altså ikke en vanlig fange, men en som var innsatt for å undervise de andre i kinesisk. Hun fikk en læreplan hun skulle følge.

Målet med undervisningen var "å gjøre alle til gode kinesere".

Undervisningen handlet også om hvor farlig religion er, og de måtte pugge kinesiske tradisjoner. Mange vil kalle det hjernevasking og en kulturell utrenskning.

Det var noen forskjeller på hvordan de ble behandlet. Fangene hadde både håndjern og fotlenker, og var kledd ulikt. De kunne bo opp mot 20 personer på et rom. Om natten måtte alle ligge på samme side, fordi det var så trangt.

Sayragul bodde i Xinjiang med mannen sin og deres to barn. Familien ønsket å flytte til Kasakhstan. Men passet til Sayragul var inndratt av myndighetene.

Så da mannen og de to barna flyttet til Kasakhstan, måtte Sayragul bli igjen i Xinjiang. Hun krysset fingrene for at hun skulle få nytt pass.

Kina strammer grepet

I Xinjiang ble det strengere og strengere. Politi overalt, vakter som sa hva de skulle gjøre og ikke gjøre. Myndighetene bestemte også hvor de skulle jobbe. Sayragul hadde ingen frihet og kunne knapt ha kontakt med familien sin.

Foto: Gilles Sabrié/The New York Times/NTB Scanpix

Sayragul var som de andre redd for å gjøre motstand. Hun var sikker på at hun ville bli drept hvis hun ikke fulgte befalingene.

- Vi var alle redde. Vil vi fortsett leve til neste dag? Vil jeg kunne stå opp igjen i morgen? Vil jeg fortsatt være i live? Og hele tiden savnet hun barna og mannen. De visste ikke at hun var i leiren.

Måtte se en kvinne bli voldtatt

En dag samlet vaktene over hundre mennesker. De brakte frem en ung jente i 20-årene. Først ble hun tvunget til å tilstå sine forbrytelser. Hun gråt mens hun fortalte om det hun hadde gjort galt.

Deretter, foran alle, begynte politimennene å misbruke kvinnen seksuelt.

Etter å ha sett politimennene voldta den unge kvinnen, slet Sayragul med å sove om nettene. Hun raste ned i vekt.

Sayragul forteller at hun mistet sjelen sin den dagen.

Sayragul var sperret inne i litt over fire måneder. En kveld kom vaktene og trådde en svart hette over hodet hennes. Da de fjernet det, var hun blitt ført tilbake til hjemmet sitt.

- Den dagen skulle jeg returnere til barnehagen for å jobbe. Men de fortalte meg at jeg absolutt måtte holde på hemmeligheten. Hvis ikke kom det til å koste meg livet, forteller hun.

Skulle tilbake som fange

Sayragul kunne ikke ta kontakt med familien sin, som var i Kasakhstan. Hun jobbet i to dager, før hun plutselig fikk beskjed om at hun måtte slutte. Samme kveld kom igjen politiet på døra hennes. De mente hun var illojal, fordi hun hadde familie i utlandet. De sa hun selv også måtte gjennomgå en «ideologisk transformasjon».

Da Sayragul fikk beskjed om at hun måtte være i leiren som fange i ett til tre år tenkte hun at dette kom hun aldri til å overleve. Det hadde allerede gått to og et halvt år uten at hun hadde hatt kontakt med familien eller barna sine. Hun savnet dem så mye at det ville være umulig å overleve. Det var da hun planla å rømme til Kasakhstan.

Rømte ut av vinduet

Det sto vakter utenfor døra til Sayragul. Inne i huset la hun en plan. Hun laget mat og dekket bordet. Så åpnet hun vinduet og hoppet ut. Hun fikk tak i en bil og rømte over grensen til Kasakhstan.

Hun var livredd, og sikker på at hun ville bli tatt. Døden ville vente enten i leiren eller fordi hun rømte.

Sayragul klarte å komme seg over grensa og fikk tatt kontakt med mannen. Like etterpå ble hun anholdt av kasakhstanske sikkerhetsmyndigheter.

De fortalte henne at hun skulle sendes tilbake til Kina. Og det var da hun og familien offentliggjorde historien hennes. Under en rettshøring i Kasakhstan fortalte hun sin historie.

Hun ble sittende i fengsel i Kasakhstan i ni måneder. Da hun senere sto i fare for å bli utlevert tilbake til Kina kom FN inn i bildet. Sverige ga henne og familien asyl, og så flyttet familien på fire til dette ukjente landet.

- Vi kan ikke tro det når vi går fritt rundt i gatene her. Det føles fremdeles nesten som en drøm at vi faktisk er fri.