En flyktnings vei til asyl: Førfølgelse i hjemlandet

Av Victoria Rodin og Per Zimmer

Sri Lanka

På Sri Lanka, paradisøya sør for India, skjer stadig flere politiske drap, «forsvinninger» og tilfeldige arrestasjoner. Tortur er utbredt og dødsfall i fengslene forekommer. Elektriske sjokk, brennemerking med sigarett, slag med gummikøller og henging etter tærne, er typiske torturmetoder. Voldtekt begått av sikkerhetsstyrkene er dokumentert. Myndighetene går sjelden til rettslige skritt mot gjerningsmennene.

Begge parter i konflikten mellom den tamilske frigjøringsbevegelsen LTTE (de tamilske tigrene) som kjemper for en selvstendig stat for den tamilske minoriteten i nord, og den singalesisk-dominerte regjeringshæren, gjør seg skyldig i brudd på menneskerettighetene. LTTE er ansvarlig for drap og tortur av sivile og det er rapportert om bortføringer med krav om løsepenger. Sivilbefolkningen er presset fra to fronter og utsettes for hevnaksjoner.

Tamiler på flukt

Siden 1983 har konflikten kostet minst 18 000 mennesker livet og fordrevet 850 000 fra deres hjemsteder. 200-300 000 mennesker har søkt beskyttelse i Europa og USA.

...til Norge

Norge har gitt opphold på humanitært grunnlag til noen hundre tamiler, eller omtrent en prosent av de tamilene som har kommet til Europa og USA. Svært få av de tamilske asylsøkerne som kommer til Norge i dag får bli. Norske myndigheter anser det trygt å sende tamiler tilbake til Sri Lankas hovedstad Colombo. Amnesty deler ikke denne vurderingen. Selv om Amnesty anerkjenner en viss bedring i situasjonen for tamiler i Colombo, er den ikke tilstrekkelig til at det kan anses trygt å returnere tamiler nå. I tillegg tvinges de fleste tamiler tilbake til sine hjemsteder for å overleve, og der er situasjonen opplagt utrygg. 1996 kom 413 tamilske asylsøkere til Norge. Hvor mange prosent av disse som fikk bli i Norge fremgår ikke av statistikken fra Utlendingsdirektoratet (se kritikk av statistikk, s. 16). Det som fremgår er at ingen tamiler i 1996 fikk innvilget asyl, 311 personer fikk avslag mens 152 fikk opphold på humanitært grunnlag.

Somalia

Konflikten i Somalia på Afrikas horn står ikke mellom etniske grupper, men mellom de mange klanene i landet. I 1991 brøt det ut regelrett borgerkrig, Siad Barres regjering ble styrtet, og Somalia som samlet land gikk i oppløsning. FN intervenerte i 1992 for å lette nødhjelpsarbeidet under en sultkatastrofe, men da FN trakk seg ut to år senere, fortsatte konflikten. Den sittende klanbaserte regjeringen i hovedstaden Mogadishu har ikke ratt internasjonal anerkjennelse. Somalia er dermed ikke lenger en sentralstyrt nasjonalstat, men det foregår en oppdeling av landet i selvstyrte «mini-stater». I nordvest har en klanbasert væpnet gruppe erklært Republikken Somaliland for opprettet. Heller ikke denne republikken er internasjonalt anerkjent.

Kampene fører til alvorlige brudd på menneskerettighetene i Somalia. Det skjer politisk motiverte arrestasjoner, tortur, systematisk bruk av voldtekt, og drap. 11995 ble flere hundre mennesker drept. Det finnes ikke et nasjonalt og effektivt rettsapparat i Somalia, men rundt i landet er det opprettet verdslige, islamske og tradisjonelle klanbaserte domstoler. I 1995 dømte islamske
domstoler over 20 mennesker til amputasjon av høyre hånd og venstre fot for tyveri. Sterang til døde og pisking forekommer også. Også ikke-islamske domstoler benyttet dødsstraff.

Somaliere på flukt

I 1995 hadde 300 000 somaliere blitt fordrevet fra deres hjemsteder, og 450 000 hadde flyktet til nabolandene Kenya, Etiopia og Yemen. Samtidig var det omtrent 100 000 somaliere i Europa.

...til Norge

Somaliere får ikke asyl i Norge, fordi norske myndigheter krever at man må være forfulgt av myndighetene i et land. I Somalia eksisterer det ingen sentrale myndigheter, og de somaliere som får bli i Norge får derfor opphold på humanitært grunnlag. I 1996 kom det 180 flyktninger fra Somalia til Norge. Hvor mange prosent av disse som fikk bli i Norge fremgår ikke av statistikken fra Utlendingsdirektoratet (se kritikk av statistikk, s. 16). Det fremgår imidlertid at ingen somaliere fikk asyl i Norge dette året etter at 142 saker var avgjort. I 107 saker ble opphold på humanitært grunnlag gitt.

Algerie

Da den Islamske Redningsfrunten, FIS(Front Islamique du Salut), vant første valgomgang ved valgene i Algerie i 1991, avlyste presidenten andre valgomgang for å hindre at et maktskifte fant sted. Dette utløste stor misnøye i opposisjonen og i befolkningen. Mange mennesker ble drept i påfølgende sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker. Konflikten utviklet seg til full konflikt mellom myndighetene og væpnede islamske grupper.

De siste fem årene har omkring 40-50 000 mennesker blitt drept av sikkerhetsstyrkene og av væpnede islamske grupper. Titusener er arrestert og like mange har «forsvunnet» etter arrestasjoner. Sikkerhetsstyrkene opptrer ofte uten uniform og identifiserer seg ikke. Det ser ut til at henrettelser blir benyttet som et alternativ til arrestasjon. Sivile som ikke offentlig har tatt avstand fra de væpnede gruppene, er også henrettet uten dom.

Mange har blitt bortført og drept av de væpnede opposisjonsgruppene. Mange fanger er drept i fengsler, og mange av disse ble henrettet uten dom. Tortur er utbredt under varetekt og soning. Rettssaker mot mennesker anklaget for «terrorisme» bryter ofte de internasjonale standardene for rettssikkerhet. I 1995 ble over 100 mennesker dømt til døden, de fleste av dem var ikke selv til stede under rettssaken. Samtidig venter over 600 dødsdømte fanger på å bli henrettet etter å ha fått dødsdommer i urettferdige rettssaker.

Algeriere på flukt

Siden 1991 har det hvert år kommet flere tusen asylsøkere fra Algerie til Europa.

...til Norge

i 1996 kom 26 asylsøkere fra Algerie til Norge. Hvor mange prosent av disse som fikk bli i Norge fremgår ikke av statistikken fra Utlendingsdirektoratet (se kritikk av statistikk, s. 16). Det som fremgår er at ingen algeriere i 1996 fikk asyl, en fikk opphold på humanitært grunnlag, mens 34 personer fikk avslag.

Publisert i AmnestyNytt 1997/2

Neste avsnitt: Asylsøknaden behandles - Hinder 1: Visumkrav