Antall registrerte henrettelser økte i 2021 sammenlignet med året før, men var fortsatt betydelig lavere enn før korona-pandemien. Dette kommer frem i Amnestys ferske rapport.
Publisert: 18. Mai 2022, kl. 13:04 | Sist oppdatert: 15. Mai 2023, kl. 21:10

Etter at sterke korona-begrensninger bidro til et rekordlavt antall henrettelser og dødsdommer i 2020, registrerte Amnesty en tydelig økning i bruken av dødsstraff på verdensbasis i 2021.

Likevel var bruken av dødsstraff i fjor på et lavere nivå enn i nesten alle år siden Amnesty begynte å føre statistikk.

Noen av de mest notoriske dødsstraff-landene tok opp bruken av dødsstraff for fullt, ofte basert på ulne straffelover og urettferdige rettssaker.

Amnesty registrerte minst 579 henrettelser i 18 land i fjor – en økning med 20% sammenlignet med 2020.

Disse landene henrettet flest:

  • Iran henrettet minst 314 mennesker.
    • Sammenlignet med 246 i 2020.
    • Mer enn en tredjedel av disse var for narkotikaforbrytelser. Dette er i strid med internasjonal rett, som bare tillater bruken av dødsstraff for forbrytelser knyttet til forsettlig drap.
    • Antallet kvinner som ble henrettet steg fra ni til 14.
    • Tre av personene ble henrettet for handlinger de hadde begått som barn – stikk i strid med både FNs barnekonvensjon og annen internasjonal rett landet har sluttet seg til.

  • Saudi-Arabia henrettet minst 65 personer.
    • Dette er mer enn dobbelt så mange henrettelser sammenlignet med 2020.
    • Denne utviklingen har fortsatt i 2022, med 81 henrettelser som ble gjennomført på én dag i mars.

  • Egypt henrettet minst 83 personer.
    • Landet hadde også en dramatisk økning i antall dødsdommer, der 356 personer ble dømt til døden.

  • Syria henrettet minst 24 personer.



Til info:

Som i tidligere år inkluderer Amnestys tall ikke de antakeligvis flere tusen menneskene som ble dømt til døden og henrettet i Kina, og heller ikke den antakeligvis omfattende bruken av dødsstraff i Vietnam og Nord-Korea.

Strengt hemmelighold rundt dødsstraff i disse tre landene gjør det umulig for Amnesty å anslå antallet dødsdommer og henrettelser noenlunde korrekt.

Mangel på dokumentasjon og lite gjennomsiktig rettspraksis i flere andre land betyr at tallene Amnesty offentliggjør for disse er minimumstall.

Etter en nedgang i antall henrettelser i 2020, trappet Iran og Saudi Arabia opp sin bruk av dødsstraff igjen i fjor, i mange tilfeller i skamløs forakt for reglene i internasjonal rett.

I de første månedene i 2022 har vi sett at denne trenden fortsetter.

Agnès Callamard, Amnestys internasjonale generalsekretær.

Disse metodene for henrettelse ble brukt i 2021:

  • Halshugging (Saudi-Arabia)
  • Henging (Bangladesh, Botswana, Egypt, De forente arabiske emirater, Iran, Iraq, Japan, Sør-Sudan)
  • Giftsprøyte (Kina, USA, Vietnam)
  • Skyting (Hviterussland, Jemen, Kina, Nord-Korea, Somalia)

Økning i antall henrettelser

I lys av lettelser i korona-restriksjoner som hadde forsinket juridiske prosesser i mange deler av verden, ble det avsagt minst 2052 dødsdommer i 56 land. Dette er en økning på nesten 40% sammenlignet med 2020.

Økninger i antall henrettelser sammenlignet med 2020 registrerte Amnesty i:

  • Saudi-Arabia (fra 27 til 65)
  • Somalia (fra minst 11 til minst 21)
  • Sør-Sudan (fra minst 2 til minst 9)
  • Jemen (fra minst 5 til minst 14)
  • Hviterussland (minst 1, ingen i 2020)
  • Japan (3, ingen i 2020)
  • De forente arabiske emirater (minst 1, ingen i 2020)

En betydelig økning i antall dødsdommer registrerte Amnesty i:

  • Bangladesh (fra minst 113 til minst 181)
  • India (fra 77 til 144)
  • Pakistan (fra minst 49 til minst 129)
  • Den demokratiske republikk Kongo (fra minst 20 til minst 81)
  • Egypt (fra minst 264 til minst 356)
  • Irak (fra minst 27 til minst 91)
  • Myanmar (fra minst 1 til minst 86)
  • Vietnam (fra minst 54 til minst 119)
  • Jemen (fra minst 269 til minst 298)


Dødsstraff som et virkemiddel for statlig undertrykkelse

I flere land ble dødsstraff brukt som et middel for statlig undertrykkelse av minoriteter og demonstranter i 2021. Dette er i fullstendig forakt for de strenge begrensningene for bruken av dødsstraff i internasjonal rett.

I kjølvannet av militærkuppet og innføringen av krigsrett i Myanmar fulgte en alarmerende økning i bruken av dødsstraff. Militæret overførte myndigheten til å behandle sivile straffesaker til militære domstoler, som gjennomførte summariske prosedyrer uten rett til å anke. Minst 88 personer ble dømt til døden, flere in absentia, i det som så ut som en målrettet kampanje mot demonstranter og journalister.

Egyptiske myndigheter fortsatte å ty til tortur og massehenrettelser, ofte etter urettferdige rettssaker i særskilte statssikkerhetsdomstoler

Iranske domstoler avsa dødsdommer uforholdsmessig ofte mot medlemmer av etniske minoriteter for vage anklager som "fiendskap mot Gud". Minst 19 % av de registrerte henrettelsene (61) rammet etniske balutsjere som bare utgjør rundt 5 % av Irans befolkning.

En av de mange ofrene for Saudi-Arabias dypt mangelfulle rettssystem var Mustafa al-Darwish, en ung saudiarabisk mann fra den sjiamuslimske minoriteten som ble anklaget for å ha deltatt i voldelige protester mot regjeringen. Han ble henrettet 15. juni etter en grovt urettferdig rettssak basert på en "tilståelse" tvunget frem under tortur.

Positive skritt mot global avskaffelse

Til tross for alarmerende tilbakeslag på enkelte steder, fortsatte den globale utviklingen frem mot en avskaffelse av dødsstraff også i 2021.

For andre år på rad var antallet land som henrettet mennesker det laveste siden Amnesty begynte med å føre en global statistikk over henrettelser i 1979.

Noen fremskritt:

  • I juli vedtok parlamentet i Sierra Leone enstemmig en lov om å avskaffe dødsstraff for alle forbrytelser.
  • I desember vedtok Kasakhstan en lovendring som avskaffer dødsstraff for alle forbrytelser og som trådte i kraft i januar 2022.
  • Regjeringen i Papua Ny-Guinea gjennomførte en nasjonal konsultasjon om dødsstraff som førte til en lovendring som avskaffer dødsstraff.
  • På slutten av 2021 kunngjorde regjeringen i Malaysia en lovreform om dødsstraff som skal legges frem i tredje kvartal 2022.
  • De lovgivende forsamlingene i Den sentralafrikanske republikk og Ghana satt i gang prosesser for å avskaffe dødsstraff som fortsatt pågår.
  • I USA ble Virginia den 23. delstaten og den første staten i USAs sør som avskaffet dødsstraff, mens Ohio for tredje år på rad omgjorde eller stoppet alle henrettelser.
  • I juli vedtok den nye amerikanske administrasjonen under president Biden en midlertidig stans i føderale henrettelser. Antallet henrettelser som ble gjennomført i USA i 2021 var det laveste siden 1988.
  • Gambia, Kasakhstan, Malaysia, Russland og Tadsjikistan fortsatte å overholde offisielt vedtatte stans for henrettelser.

– Dette er en klar beskjed til det mindretallet av stater som fortsatt holder fast i dødsstraff: en verden uten statlig sanksjonert drap er ikke bare tenkelig, den er innen rekkevidde og vi vil fortsette å kjempe for den, sier Agnès Callamard.

– Vi vil fortsette å avsløre dødsstraffens natur som en vilkårlig, diskriminerende og grusom straff, til ingen mennesker lenger er nødt til å leve i dens skygge. Det er på høy tid at den ultimate grusomme, umenneskelige og nedverdigende straffen blir henvist til historiebøkene, sier hun.

KONTAKT

Generalsekretær John Peder Egenæs: 911 00 676

Kommunikasjonssjef Sindre S Tollefsen: 926 30 315