Debatt: Morten Eriksen svarer Njål Høstmælingen

Av Morten Eriksen, førstestatsadvokat

Det er ikke lett å få tak i hans resonnementer: De glir fra hans første til andre innlegg, er delvis svært lite prinsipielle og usammenhengende. Noen ganger er han tilsynelatende positiv til overgrepsofrenes menneskerettslige vern, men en grunnleggende negativ holdning skinner likevel gjennom: Han misliker kampanjens fokus på overgrepsofrenes menneskerettigheter, fordi det kan påvirke (svekke) anmeldtes menneskerettslige vern.

Dette er holdninger som hører hjemme på menneskerettens mørkeloft, og mangler enhver fornuftig prinsipiell begrunnelse. I ren Stutumstil mener han det er et poeng, og paradoksalt, at Amnesty finner støtte hos en statsadvokat. Kanskje det, men det sier mer om hva han selv står for.

Som overnormer for fundamentale rettigheter kan bare individets beskyttelsesbehov være avgjørende for innholdet i menneskeretten, - ikke hvem som står bak overgrepene. Grove krenkelser av menneskeverdet er uakseptable uansett. Står individ mot individ, står menneskerett mot menneskerett. Avveiningene kan bli vanskelige, men de er ikke til å unngå.

Jeg kunne forstått ham hvis motviljen gjaldt grupper med marginalt beskyttelsesbehov; trikkesnikere, skattesnytere som får tilleggsskatt og foretak, men som faktisk har effektivt menneskerettslig vern. Her er han taus. Men når det gjelder de mest krenkende i vårt samfunn rykker han ut. Særpreferanser må han gjerne ha, men det er prinsippløst å holde overgrepsofrene nede - og hvorfor akkurat dem?

Det vil være en katastrofe for overgrepsofrene, for menneskerettens troverdighet som overnorm for individbeskyttelse, og for menneskerettens plass i det norske samfunn, om den utvikler seg slik at den ikke beskytter, men virker undertrykkende for dem som trenger den mest.

Publisert i AmnestyNytt 2004/4.

Les Njål Høstmælingens innlegg "Litt mer om Amnestys kampanje "Stopp vold mot kvinner" her

Les Amnestys svar til Njål Høstmælingen her