De kasteløse: Nederst på rangstigen

De slås, voldtas, trakasseres, ignoreres og diskrimineres. De kasteløse står ovenfor de samme utfordringene som mange andre minoriteter verden rundt.
DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DEL
Publisert: 1. nov 2012, kl. 11:44 | Sist oppdatert: 1. nov 2012, kl. 13:06
Det er bare det at de knapt kan kalles en minoritet. De kasteløse utgjør hundretalls millioner mennesker. 

International Dalit Solidarity Network anslår at kastediskriminering går ut over livene til 260 millioner mennesker rundt om i verden. Det er et tall som FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, også har henvist til.

Pillay har kalt kastesystemet “ren fornektelse av menneskerettighetsprinsipper som likhet og ikke-diskriminering», og sagt at “andre tilsynelatende uforserbare murer, som slaveri og apartheid, har blitt revet ned tidligere. Vi kan og må også rive ned barrierene kaste består i.”

- I motsetning til apartheid er ikke kastediskriminering et avsluttet kapittel, bekrefter Sandra Petersen i Det norsk Menneskerettighetsfond. Fondet er drevet av blant andre Amnesty og støtter dalitaktivister i land som India, og Petersen er en av initiativtagerne til Det norske Dalit solidaritetsnettverket..

Mange berørte - på mange måter

Vi finner hierarkier med “kasteløse” eller “uberørbare” på bunn i alt fra Nepal og andre sør-asiatiske land til Jemen og Japan. Bare i India anslår solidaritetsnettverket at det finnes 200 millioner såkalte «daliter». Landet har også utallige organisasjoner som jobber mot kastediskriminering, blant dem National Campaign on Dalit Human Rights i India. Organisasjonens leder, Paul Divakar, sa på en høring om kastespørsmålet i Oslo tidligere år at kastementaliteten har dypt feste i det indiske samfunn.

- Men det eksisterer inne i hodet på folk, du kan ikke alltid se det. Det gjør det både vanskeligere og mindre presserende å ta stilling til spørsmålet, sier han.

Kollega Asha Kowtal forklarte på samme debatt at flere faktorer, deriblant navn og kosthold, kan “avsløre” en dalitbakgrunn - sistnevnte fordi storfekjøtt anses som urent og bare spises av de «uberørbare». Hun fortalte om de faktiske utslagene av systemet “alle i India kjenner til og praktiserer, men ingen vil snakke om.»

- Formene for diskriminering varierer, for eksempel mellom rurale og urbane området. Mens vi hører om daliter på landsbygda som får hendene kappet av for å drikke av feil brønn, opplever daliter i byene mer subtil diskriminering, forklarer hun, og sier at en velutdannet dalit-familie i Dehli for eksempel kan bli avvist overalt på leiemarkedet.

Kowtal jobber spesielt med den “doble diskrimineringen” av dalit-kvinner, og forteller at det særlig er jenter som stadig blir minnet om deres underlegenhet. Hun understreker også at jentene når de blir voksne ender opp i et kryssfelt av kvinneundertrykkelse og kastediskriminering;
 - De er ofre både i egne hjem og utenfor, sier Kowtal.

Overveldende og nedprioritert

Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, sier hun ikke fatter hvorfor kastespørsmålet ikke står høyere på den internasjonale agendaen. Gjennom jobben har hun besøkt flere menneskerettighetsorganisasjoner i India, og selv om urettferdighet alltid blir mer presserende når den oppleves på nært hold, påpeker Agøy at kastediskriminering er unikt i sin utstrekning:

- Dette rammer mange flere enn hva apartheid gjorde, utbryter hun.

- Kanskje det er for stort, så stort at det blir vanskelig å tro på at det faktisk foregår, fortsetter hun. Agøy lurer på om «vi lukker øyne og hjerter fordi vi ikke vil leve i en verden hvor slik urettferdighet rammer 260 millioner mennesker».

Leder for det internasjonale solidaritetsnettverket, Rikke Nöhrlind, sier organisasjonen har måttet spørre seg hvorfor en så grusom og utstrakt praksis ikke får mer oppmerksomhet. Hun fastslår at kastediskriminering gjerne anses som et holdningsspørsmål, til tross for ar det strider med solide menneskerettighetsprinsipper.
- Mange har den oppfatning at det bare dreier seg om litt dårlige holdninger som må korrigeres.

Indiske Divakar forklarer at mange også tror kastediskriminering vil fordufte hvis man bare jobber frem de enkelte menneskerettighetene.
- Problemet er at fenomenet både er gjennomgripende og fundamentalt, sier han.


Arkitekten bak Indias grunnlov, B. R. Ambedkar, var selv dalit, og landets lovgivning har flere spesialbestemmelser som skal løfte de såkalte “scheduled cast and Tribes” og “backward classes”.  Allikevel forteller Divakar om hvordan daliter ofte ignoreres eller trakasseres hvis de anmelder overgrep til politiet. 
- Lovene fins allerede, men gjennomføringen gjenstår, sier han.

Silje Vold fra Plan har vært i Nepal og fått erfare hvor dypt holdningen til daliter stikker.
- Det er ikke bare de som er høyere oppe i kastesystemet som ser på dalitene som undermennesker. Mange daliter tenker selv de er mindre verdt, sier hun.

Operasjon Dagsverk

Pengene fra norske skoleelevers dagsdugnad Operasjon Dagsverk går i år til kasteløs ungdom i nettopp Nepal. Årets OD-leder Steffen Mio Kristiansen var til stede på høringen om kasteløse tidligere i år. Et tyvetalls organisasjoner deltok, men ingen representanter for norske myndigheter.
 - Kaste står åpenbart ikke høyt på prioriteringslisten til norske myndigheter, konstaterer Sandra Petersen.
- Vi må gjøre en solid innsats for å få en klar strategi på dette feltet i norsk utviklings- og utenrikspolitikk.

I august i år ble det holdt møte med Det norske dalit solidaritetsnettverk, OD og Utviklingsminister Holmås hvor organisasjonen kom med konkrete innspill på hva norske myndigheter kan gjøre.

- Vi ønsker blant annet at Norge skal bli et foregangsland i forhold i det internasjonale arbeidet mot kastediskriminering, ved å bruke FN aktivt til å adressere kastediskriminering, sier Petersen.

Hun legger til at dette  vil være i tillegg til å ha en helhetlig tilnærming til i alt arbeid som gjøres i land hvor kastediskriminering forekommer, blant annet gjennom støtte til sivilt samfunn, i næringslivssamarbeid og ta opp problemet bilateralt.






MER INFORMASJON:
Les rapporten fra høringen i mars om kastediskriminering.
Les mer på: www.dalit.no.