Dans for Iran! 2025

Jina Mahsa Aminis død i varetekt 16. september 2022 utløste de mest omfattende protestene i Iran siden den Islamske revolusjon fra 1978/79. Jina Aminis død ble raskt et symbol for den ekstreme undertrykkelsen og de omfattende menneskerettighetsbruddene som preger iranernes liv.

Iranske myndigheter har prøvd å kvele protestene med brutal makt. I løpet av det siste året har flere hundre demonstranter blitt drept, og mange flere har blitt alvorlig skadet. Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner anslår at mellom 20 000 og 30 000 har blitt arrestert, men uttalelser fra iranske myndigheter kan tyde på t antallet er enda høyere. Mange av de arresterte har blitt utsatt for tortur, inkludert voldtekt og annen seksuell vold, for å tvinge dem til å «tilstå» angivelige forbrytelser eller rett og slett for å straffe dem og familiene deres.

En skremmende høy andel av de som har blitt drept eller torturert i sammenheng med protestene er barn. I tillegg er de etniske minoritetsgruppene balutsjere og kurdere sterkt overrepresentert blant ofrene.

Politiske ledere i Iran har offentlig krevd at demonstrantene skulle dømmes raskt og hardt, gjerne til døden. Dødsdommer mot demonstranter har imidlertid fått mye internasjonal oppmerksomhet, og så lenge har det vært relativt få som har blitt dømt til døden og 7 som har blitt henrettet for sin deltakelse i protestene.

I sitt desperate forsøk om å holde fast i makten har iranske myndigheter også trappet opp undertrykkelsen på flere andre områder. Blant annet har politiet blitt beordret til å håndheve lover og regler som begrenser kvinners frihet i offentligheten strengt. Myndighetene har til og med tatt i bruk overvåkningskameraer med ansiktsgjenkjenning for å identifisere kvinner som ikke tildekker håret i offentligheten (eller når de kjører bil) etter forskrift. Overtredelse kan straffes med alt fra bøter og inndragelse av biler til fengselsstraff og pisking. I tillegg risikerer kvinner som bryter reglene å bli banket opp eller utsatt for andre overgrep under pågripelsen – slik som Jina Amini.

Iran har også trappet opp bruken av dødsstraff, spesielt i sammenheng med narkotikakriminalitet.
I 2022 henrettet Iran minst 576 mennesker, noe som var det høyeste tallet på mange år. Alt tyder på at tallet for 2023 vil bli enda mye høyere.

I tillegg fortsetter diskrimineringen mot etniske minoritetsgrupper, spesielt balutsjere og kurdere. Iranske sikkerhetsstyrker bruker rutinemessig ekstrem vold mot mennesker som tilhører disse gruppene. Man kan si at alle typer menneskerettighetsbrudd som iranske myndigheter begår, rammer balutsjere og kurdere enda verre enn andre.

Amnesty arbeider for mange enkeltpersoner som er fengslet i Iran fordi de har brukt sin rett til ytringsfrihet, fordi de tilhører en diskriminert gruppe, eller fordi de er borgere av et annet land som iranske myndigheter vil legge press på. Til tross for undertrykkelsen er det en sterk menneskerettighetsbevegelse i Iran som er avhengig av vår støtte.

Iranske myndigheter prøver å tvinge befolkningen til taushet ved å vise at de gjør som de vil uten å bry seg om internasjonal rett. Samtidig vet vi at Irans styresmakter er lydhøre for internasjonal kritikk, spesielt i enkeltsaker. Gjennom å mobilisere til internasjonale appeller har Amnesty bidratt til at mange fanger har blitt bedre behandlet og mange henrettelser har blitt stoppet.