Å boikotte eller ikke å boikotte

Publisert: 22. Jan 2014, kl. 09:34 | Sist oppdatert: 3. Mai 2019, kl. 15:04

Bør man boikotte for å fremme menneskerettighetene?

Det har vært spørsmålet som idrettsfolk, kommentatorer, journalister og politikere har stilt seg den siste tiden. Mange har også stilt oss spørsmål om hva vi mener om boikotting av Sotsji, på grunn av Putins spesielle måte å forholde seg til lover og regler på.

Amnesty oppfordrer aldri til boikott.Ikke av Sotsji-OL, heller ikke av åpnings- eller sluttseremonien. Men det betyr ikke at vi ikke krever handling. Amnesty oppfordrer alle internasjonale aktører som er involvert i OL til å vise at de er opptatte av menneskerettighetene i Russland og forventer at russiske myndigheter slutter å bryte menneskerettighetene.

Så hva vil vi du skal gjøre?

Det finnes mange muligheter for hvordan politikere, idrettspersoner, næringsdrivende, journalister eller turister kan gi uttrykk for sin bevissthet om menneskerettighetsbruddene i Russland. Å boikotte hele eller deler av arrangementet og tydelig si noe om hvorfor er absolutt en måte å vise sin protest på. Å bruke sin rolle aktivt til å sette menneskerettigheter på dagsorden er en annen.

Amnesty kritiserer ikke statsledere eller idrettsministre som kommer til å sitte på tribunene i Sotsji og Krasnaya Polyana. Men vi forventer at de bruker denne anledningen til å ta opp undertrykkelse av ytringsfrihet, trakassering av LHBTI-personer, tortur og andre menneskerettighetsbrudd i Russland.

Vi mener imidlertid at IOC tar for lett på konsekvensene av å tildele OL til et land med frynsete menneskerettighetsstandarder. Vi forventer at både IOC og sponsorene kommer raskt og tydelig på banen når De olympiske leker utløser begrensninger i ytrings- og informasjonsfrihet eller andre menneskerettighetsbrudd. Som privat aktør har IOC forpliktelser på lik linje med andre bedrifter å ikke bryte menneskerettighetene. Amnesty har tidligere bedt om at IOC innfører menneskerettslige krav, slik det nå eksisterer miljøstandarder som må opprettholdes i planleggingen og gjennomføringen av et OL. Amnesty mener IOC bør gjøre grundige risikoanalyser i forkant og følge opp disse under arbeidet.

Det er et prinsipp i Amnesty Internationals arbeid at organisasjonen ikke oppfordrer til generell boikott av et land eller dens produkter, heller ikke av kulturelle arrangementer som gjennomføres i dette landet. Amnesty foretar heller ikke sammenligninger av menneskerettighetssituasjonen i forskjellige land eller lager verstingslister over myndigheter. Amnesty krever derimot, på grunnlag av Verdenserklæringen om menneskerettighetene og andre internasjonale instrumener, at det i all samhandling som involverer stater tas hensyn til menneskerettighetssituasjonen der. Ikke bare stater, men «alle mennesker og alle samfunnsaktører» har et felles ansvar til å bidra til å respektere, beskytte og fremme menneskerettighetene.

De olympiske leker i Sotsji er en viktig propagandamulighet for russiske styresmakter både overfor sin egen befolkning og det internasjonale samfunnet. Men lekene har også stor betydning for mange vanlige russere som er stolte av landet sitt og vil vise det frem. De olympiske lekene skaper viktige muligheter for russisk næringsliv og de er et høydepunkt for hundrevis av idrettsutøvere som har forberedt seg for dem i flere år.

Det er langt fra sikkert at det vil være de som faktisk er ansvarlig for menneskerettighetsbrudd som vil rammes mest av en boikott.

Vi ber om at du bruker ytringsfriheten din, visumet ditt, rollen din, invitasjonen din til å snakke om brudd på menneskerettighetene, dele Putin-aksjonen vår og stå sammen med menneskerettighetsforkjempere i Russland som risikerer både fengsel og bøter for å gjøre det samme.

John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International i Norge. Han brenner for både sport og menneskerettigher og mener at det er to helt kombinerbare størrelser.