Utlendinger med usikker identitet fengsles jevnlig i Norge. Advokatforeningen og Norsk fengselstjeneste-mannsforbund ser grunn til sterk kritikk både av lovgivere, politi og domstoler.
Publisert: 1. Feb 2024, kl. 16:05 | Sist oppdatert: 13. Feb 2024, kl. 17:32
En asylsøker risikerer å havne bak murene i Norge hvis politiet tror han oppgir falsk identitet eller ikke synes han samarbeier om å finne frem til den. Foto: Trygve Bølstad/Samfoto

Av Ina Tin

- Den norske praksis bryter med det europeiske fengselsreglementet som er utarbeidet av Europarådet etter modell av FNs regler. Der heter det at en person som ikke er dømt for en straffbar handling heller ikke skal plasseres sammen med straffedømte eller varetektsfengslede, sier Arild Humlen, leder av Advokatforeningens fagutvalg for asyl- og utlendingsrett.

- Nesten hele Europa har tatt hensyn til dette og opprettet forvaringsanstalter i forbindelse med asylmottak. Men ikke Norge. Europakommisjonen var her i 1995 og påtalte dette.


Tenk deg følgende:

Du tvinges til å flykte fra ditt hjemland og må bruke falsk pass og visum for å komme ut av landet. Du ankommer Norge og politiet oppdager at papirene dine er falske. Når du forklarer hvem du egentlig er, tror ikke politiet deg fordi du i utgangspunktet presenterte falske papirer. Politiet begjærer fengsling og får det på grunnlag av mistanke om at du oppgir falsk identitet Du settes i fengsel sammen med kriminelle i en by og et land der du ikke kan språket og der du ikke kjenner noen.

Du vet ikke hvor lenge du må sitte og den eneste kontakten du har med omverden er en advokat og en tolk du får snakke med hver gang fengslingen blir forlenget. Og fengslingen forlenges i første omgang ut over 12 uker fordi politiet mener du ikke samarbeider om å oppklare identiteten. Du har nemlig i avhør holdt fast ved de opplysningene du ga om din rette identitet. Siden forlenges fengslingen med 8 og 12 uker i flere omganger. Siden du ikke har fått en dom og en straff, har du ikke samme soningsforhold som innsatte rundt deg. De får undervisning eller jobber, de kan kommunisere med hverandre, de får besøk av familie og venner, de får etterhvert permisjoner.

Du sitter der på ubestemt tid. Isolert. Og du kom for å søke asyl. Advokatforeningen og Norsk fengsels-tjenestemannsforbund er enige om at virkeligheten kan se slik ut for de asylsøkere som til enhver tid fengsles i Norge.

- Hva er Advokatforeningens syn på disse fengslingssakene?

- Advokatforeningens fagutvalg er sterkt kritisk til fengsling av asylsøkere ved identitetstvil, sier Arild Humlen. - Vår kritikk retter seg i første rekke mot politiske myndigheter som har gjort et dårlig lovarbeid ved å unnlate å gi retningslinjer for lovtolkningen. Det åpner for den uklare rettstilstand vi har på dette område i Norge i dag. En klar konsekvens er etter vår mening at politiet lett kan ty til fengsling og har gjort det i mye større utstrekning enn påkrevet.

Vi er dessuten kritisk til domstolenes manglende vilje til å prøve mildere tiltak som lovteksten klart forutsetter prøvd før fengsling vurderes.

Vi ser jevnt over i kjennelsene at retten hopper rett på den ytterliggående fengslingsmulighet uten å se på den ekstreme belastning fengsling er.


Asylsøkere i fengsel
I de første tre måneder av 1997 ble ni personer fengslet etter § 37, 5. ledd, fremgår det av LTDIs statistikk. Fem av dem hadde oppgitt at de ville søke asyl. De satt alle fem fengslet i nærmere tre måneder uten å endre forklaring om egen identitet og uten at politiet klarte å bringe annen klarhet i spørs-målet om deres identitet.

I 1996 ble 16 asylsøkere fengslet etter samme paragraf. De var fra Algerie, Irak, Marokko, Rwanda og Sri Lanka. Fem personer satt fengslet utover 12 uker. En person satt i 4.0 uker. I januar 1996 døde en 19-årig asylsøker i Bergen landsfengsel etter han i 40 uker hadde sittet fengslet på grunn av identitetstvil. Han tente på cellen.

Humlen mener fengsling av utlendinger ved tvil om identitet er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

- I EMK oppstilles regler for hva som er tillatelige fengslingsgrunner. Behov for
identifikasjon av utlendinger er ikke omtalt som tillatelig fengslingsgrunn (artikkel 5, lf). Om den norske utlendingsloven på dette punkt bryter med internasjonale konvensjoner har ikke vært prøvet for norsk rett, men det bør gjøres, sier han.

- Advokatforeningen er sterkt kritisk til fengsling av asylsøkere ved identitetstvil, sier leder i fagutvalget for asyl- og utlendingsrett. Foto: Marianne Alfsen


Tvil om identitet

I utlendingsloven § 37, 5. ledd heter det: Er det grunn til mistanke om at utlending oppgir falsk identitet, kan politiet pålegge utlendingen meldeplikt eller bestemt oppholdssted. Dersom slikt pålegg ikke overholdes eller anses åpenbart utilstrekkelig, kan utlendingen pågripes og fengsles. Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner.

Arild Humlen understreker at lovteksten stiller opp en rekke vilkår som må være oppfylt før politiet kan be om fengsling: mistanke, forsøkt meldeplikt eller bestemt oppholdssted, bare når det ikke overholdes eller er åpenbart utilstrekkelig så kan fengsling vurderes.

- Det skal være «særlig grunn» til å holde en utlending fengslet utover 12 uker på grunn av identitetstvil.

- Paragraf 37 i utlendingsloven åpner for - og har ført til - frihetsberøvelse i mer enn ett år. Det påligger selvsagt lovgiverne et ansvar for å gi retningslinjer slik at misbruk unngås. Mangelen på slike retningslinjer har blant annet ført til at vilkåret «særlig grunn» til fengsling i over 12 uker i praksis er redusert til «grunn» Det er ikke klarlagt at vilkårene for fortsatt fengsling er strengere enn ved grunn til mistanke etter straffeprosessloven.

- Retten skal dessuten vurdere om frihetsberøvelsen er et «uforholdsmessig inngrep». Det vil alltid være en skjønnsavveining mellom nødvendigheten av inngrepet, f.eks. risiko for bevisforspillelse, og belastningen for den fengslede. I utlendingssaker kan ikke bevisproblemet rettferdiggjøre fengsling og spørsmålet er derfor om det er nødvendig å fengsle. Igjen må man huske på at det i disse sakene ikke er snakk om straffbare forhold. Samfunnet må ikke beskyttes. Etter min vurdering skinner det igjennom at retten verken ved fengslingen eller ved forlengelse av fengslingen er tilstrekkelig oppmerksom på at utlendinger har like mye krav på respekt for retten til frihet som andre har, sier Arild Humlen i Advokatforeningen.


Fengselstjenestemennene:

- Psykisk tortur

- Norsk fengselstjenestemannsforbund mener at fengslingen av asylsøkere med usikker identitet kan betegnes som psykisk tortur. Dermed kan den norske praksis være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens paragraf 3 som sier at ingen må bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

- Fengsling av asylsøkere er psykisk tortur og i strid med den Europeiske menneskerettighetskonvensjonn, sier leder i  Norsk fengselstjenestemannsforbund, Roar Øvrebø. Foto: Marianne Alfsen

- Vi mener en lovendring er nødvendig. Det må bli vanskeligere å fengsle, og det må settes en absolutt grense for varigheten av fengslingen. Vi kan ikke aksptere mer enn 8 uker. Asylsøkerne må dessuten ikke plasseres i lukkede fengsler med kriminelle, men få en egen intitusjon under fengselsvesenet med et regime som ikke er ret-tet inn mot kriminelle. Men først og fremst må andre tiltak som meldeplikt forsøkes før fengsling. Dette har vi tatt opp med Justisdepartementets politiske ledelse. Foreløpig uten noe resultat.

- Færre fengsles i dag enn tidligere på 90-tallet, er dere ikke fornøyd med det?

- Nei. Dette er et prinsipielt spørsmål. Ikke en eneste bør sitte fengslet på grunn av spørs-mål om vedkommendes identitet - det er ikke straffbart å ha usikker identitet. Norske fengsler skal ikke brukes i disse sakene. De fengselsansatte ser problemene på nært hold, og vi mener at disse med usikker identitet faktisk blir utsatt for de aller strengeste soningsforholdene her i landet - fullstendig isolert språklig og sosialt, uten de samme rettigheter som andre innsatte, på ubestemt tid, og prisgitt myndighetene - og det uten å ha begått en kriminell handling. Våre medlemmer ser at dette går galt, disse folkene blir bare sykere og sykere, det er ofte snakk om selvmordsforsøk og selvbeskadigelse. I noen til-feller forsøker vi å få dem til behandling i psykiatrisk institusjon der det er kø, i andre tilfeller må vi ty til akutte løsninger som isolat der de ikke har mulighet til å skade seg selv. Det blir en ond sirkel.

- Det er et tankekors at Justiskomiteen i forbindelse med behandling av vanlige kriminalsaker har uttalt at man ikke bør sitte i varetekt ut over 6 måneder. De utlendingene vi snakker om kan risikere å sitte dobbelt så lenge og det uten å være siktet for noe straffbart, sier Roar Øvrebø, leder av Norsk fengselstjenestemannsforbund.


Justisdepartementet:

- Ikke tortur, men vi gjennomgår praksis.

- Det er ikke en god idé å sette en absolutt tidsgrense for fengsling av asylsøkere med usikker identitet sier statssekretær Øystein Mæland i Justisdepartementet. Foto: Scan -foto 

Statssekretær Øystein Mæland i Justisdepartementet sier i en kommentar til AmnestyNytt at departementet nå gjennomgår alle fengslinger av utlendinger med usikker identitet de siste årene. Av 75 slike fengslinger totalt i 1995 og 1996 gjelder ca. 1/3 asylsøkere.

Mæland mener kritikken fra Fengselstjenestemannsforbundet vil omfattes av den gjennomgangen departementet foretar nå, og vil ikke forgripe konklusjonene. Likevel avviser han å sette en øvre grense for hvor lenge en asylsøker med identitetstvil kan sitte fengslet. - Det er ikke en god ide å sette en absolutt tidsgrense. Det vil frata oss muligheten til å foreta nødvendig etterforskning i vanskelige saker. Norske myndigheter har et høyst legitimt krav på å kjenne identiteten til folk som oppholder seg i landet.

- Etterforskningen kan vel fortsette selv om personen det gjelder har fått meldeplikt, men er ute av fengsel?

- Ja, men det må vurderes opp mot unndragelsesfaren i hvert enkelt tilfelle. Vi snakker her om spesielle saker, et lite mindretall av de sakene der asylsøkere kommer uten, eller med falske papirer. Fengsling skal først komme på tale når det anses absolutt nødvendig. Verken påtalemyndighet eller domstol er opptatt av å putte folk unødig i fengsel.

- Hva er din kommentar til karakteristikken «psykisk tortur» om fengsling av asylsøkere?

- Den avviser jeg helt. Det er galt å snakke om at disse innsatte har noen av de strengeste fengslingsforholdene i landet. De personene som blir sittende lenge er jo de som nekter å samarbeide om å oppklare identiteten.

- Arild Humlen viser til at «manglende samarbeid», sett fra politiets side, kan bestå i at personen det gjelder har fastholdt en identitetsforklaring som politiet betviler, men som likevel kan være sann.

- Jeg går ikke god for den fremstillingen. Det er en rekke opplysninger en utledning kan gi til politiet for å godtgjøre at den oppgitte identitet er riktig.

- Amnesty International har i brev til justisministeren bedt om svar på om myndighetene jevnlig vurderer grunnlaget for og lengden av de enkelte fengslingssakene. Hva gjøres fra myndighetenes side?

- Lengden på den enkelte fengsling vurderes jo i hvert enkelt rettsmøte av domstolen, det kan ikke departementet overprøve. Men det er helt klart at sett fra både et økonomisk og et menneskerettslig synspunkt er det mer hensiktsmessig å velge andre løsninger enn fengsling. Departementet vil se på behovet for nærmere retningslinjer for disse fengslingen, slik sivilombudsmannen har bedt om.

Justisdepartementet kommer kritikken fra Advokatforeningen og Fengselstjenestemannsforbundet i møte ved å si at myndighetene også i lengre tid har ønsket å finne egne fengslingslokaler for disse utlendingene.

- Vi skal bygge opp fengselslokaler for asylsøkere med usikker identitet i nærheten den nye hovedflyplassen på Gardermoen, slik at de ikke blir plassert sammen med straffedømte i norske fengsler.

Mæland vil likevel ikke gi sin tilslutning til Humlens utspill om at Norge bryter det europeiske fengselsreglementet med dagens praksis, men han medgir at både Europarådets torturkomite og Amnesty International har vært kritiske til den norske praksis. Der er nettopp dette man nå tar konsekvensene av.

Publisert i AmnestyNytt 1997/3