Covid-19-pandemien har avslørt en systematisk ulikhet rundt om i verden. Samtidig har ledere brukt covid-19 som en unnskyldning for å undertrykke befolkningen sin. 
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 7. Apr 2021, kl. 09:06 | Sist oppdatert: 8. Apr 2021, kl. 15:51

Amnesty International Report 2020/21: State of the World's Human Rights dekker 149 land og gir en analyse av den globale menneskerettighetsutviklingen i 2020.

Rapporten viser hvordan pandemien har rammet utsatte grupper hardest. Dette er et resultat av flere tiår med diskriminerende politiske beslutninger tatt av verdensledere.

2020 var sterkt preget av koronapandemien. Foto: Reuters / Edgard Garrido

Noen tall fra rapporten:

  • I minst 24 land ble folk arrestert utelukkende på grunn av sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet.

  • I 83 land ble sårbare grupper diskriminert av covid-19-tiltak.

  • I minst 87 land ble mennesker torturert i statlig varetekt.

  • I minst 41 land døde personer i varetekt etter å ha blitt utsatt for tortur.

  • I minst 53 land satt samvittighetsfanger fengslet

  • Utenomrettslige henrettelser fant sted i minst 46 land

Utnyttet av verdensledere

Håndteringen av den globale pandemien har også blitt undergravd ytterligere av ledere som har utnyttet krisen og brukt covid-19 som et våpen for å angripe menneskerettighetene.

I noen land har myndighetene vedtatt lovgivning som gjør det til en forbrytelse å kommentere pandemien:

  • I Ungarn endret for eksempel statsminister Viktor Orbáns regjering landets straffelov og innførte opptil fem års fengsel for å "spre falsk informasjon".
  • I Gulfstatene Bahrain, Kuwait, Oman, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater ble ytringsfriheten ytterligere innskrenket. Folk som la ut kommentarer på sosiale medier om regjeringers håndtering av pandemien ble arrestert for eksempel for å spre "falske nyheter".

Andre ledere har brukt vold:

  • På Filippinene sa president Rodrigo Duterte at han hadde beordret politiet å "skyte for å drepe", og han henviste til folk som protesterte eller forårsaket "problemer" under karantene.
  • I Nigeria har en brutal politikk resultert i at sikkerhetstjenester har drept mennesker som demonstrerte i gatene og krevde sine rettigheter.
  • Under president Bolsonaros styre har politivolden i Brasil eskalert under covid-19-pandemien. Minst 3181 mennesker i landet ble drept av politiet mellom januar og juni, noe som gir et gjennomsnitt på 17 dødsfall hver dag.
Covid-19 har brutalt avslørt ulikheter både i og mellom land, og kastet lys over den forbløffende likegyldigheten som mange av våre ledere viser overfor menneskeheten generelt.

Agnès Callamard, Amnesty Internationals generalsekretær

Vold mot kvinner og lhbt-personer

Rapporten fremhever også en markant økning i kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner. Her er kvinner og lhbt-personer spesielt rammet.

Solidaritetsprotester i Polen, 8. August 2020.

Samtidig som det har vært en økning av vold, har det vært vanskeligere å oppsøke nødvendig støtte og hjelp. Dette kan knyttes til begrenset bevegelsesfrihet og mangel på konfidensielle mekanismer for voldsofre for å kunne rapportere vold. Det kan også knyttes til redusert kapasitet eller nedleggelse av tjenestene som arbeider med disse problemene.

I Sør-Afrika mottok politiet over 2000 nødrop om partnervold i løpet av den første uken under lockdown. I flere land i Midtøsten hadde kombinasjonen av økt isolasjon, kvinnenes underordnete stilling og deres manglende rettsvern dødelige konsekvenser. I Madagaskar førte bidro den økonomiske nøden som følge av covid-19 til en dramatisk økning i partnervold mot kvinner.

Mennesker på flukt

Covid-19 forverret en allerede dårlig situasjon for flyktninger, asylsøkere og migranter i mange land. Mange ble sittende fast i nedslitte leirer. Smittefaren var stor.

I Uganda ble grensene stengt umiddelbart da pandemien brøt ut. Det ble ikke gjort noen unntak for flyktninger og asylsøkere som ønsket å komme inn i landet. Som et resultat ble mer enn 10.000 mennesker strandet langs grensen til Den demokratiske republikken Kongo (Kongo-Kinshasa).

Helsearbeidere ble sviktet

Helsepersonell har vært i en sårbar situasjon gjennom hele pandemien. I juni ble minst 16 helsearbeidere i Nicaragua sparket etter å ha uttrykt bekymring for mangelen på verneutstyr og statens håndtering av pandemien.

Helsearbeidere stod i frontlinjen og reddet liv i 2020. Samtidig er denne gruppen nederst på inntektsskalaen. Det er en grusom ironi at de som har gitt mest er de som har blitt beskyttet minst.

Når verden ser en annen vei

Noen ledere har gått enda lenger og brukt distraksjonen rundt pandemien til slå ned på kritikere i eget land. Når verdenspressen ser i en annen retning, blir det enklere å bryte menneskerettighetene.

  • I India har for eksempel statsminister Narendra Modi fortsatt å angripe sivilsamfunnets aktivister, blant annet i form av ransakelser på deres hjem og lokaler som ble definert som antiterror-tiltak.
  • Den kinesiske regjeringen, under president Xi Jinping, har fortsatt sin brutale forfølgelse av uigurer og andre hovedsakelig muslimske minoriteter i Xinjiang. Myndighetene i Beijing vedtok en ny sikkerhetslov for Hongkong som gjør det mulig å straffeforfølge alle som sier noe kritisk om Kina.

Verdensledere har også forhindret internasjonalt samarbeid under koronapandemien.

  • Ledere i rike land, som tidligere president Donald Trump, omgår det globale samarbeidsarbeidet ved å kjøpe opp det meste av verdens lager av vaksiner, og overlater veldig lite til andre land.
  • Kinas regjering har sensurert og forfulgt medisinsk personale og journalister som prøvde å varsle om viruset på et tidlig tidspunkt, og dermed stoppe viktig informasjon.

Protestbevegelser steg over hele verden

Den undertrykkende politikken har ført til at mange mennesker tok til gatene for endring. Folk og aktivister bidro til å skape store Black Lives Matter-protester, #EndSARS-protester mot utvidete fullmakter for politiet i Nigeria og virtuelle klimastreiker verden over.

Amnestys medlemmer og støttespillere i Argentina demonstrerer for retten til trygg og lovlig abort. Foto: Amnesty International / Tomás Ramírez Labrousse

Rapporten viser også mange viktige seiere og fremskritt i 2020. For eksempel ble det vedtatt lover for å bekjempe vold mot kvinner og jenter i Kuwait, Sør-Korea og Sudan. Abort ble avkriminalisert i Argentina, Nord-Irland og Sør-Korea.

Ledelse i 2020 kom ikke fra makt, privilegier eller profitt. Den kom fra menneskene som samlet seg for å kreve forandring. Vi så massiv støtte for #EndSARS, Black Lives Matter så vel som for offentlige protester mot undertrykkelse og ulikhet på steder rundt om i verden, som Polen, Hongkong, Irak og Chile.