Voldtektsmottak, kompetanseheving i politiet og kartlegging av antall voldtekter og voldtektsforsøk i Norge. Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget anbefaler i en ny utredning mange av tiltakene Amnesty har aksjonert for de siste årene.
Publisert: 25. Feb 2008, kl. 15:01 | Sist oppdatert: 14. Jan 2024, kl. 20:58
©Ina Tin/AI Norge

Av Anders Cameron

Torsdag 24. januar la Voldtektsutvalget fram utredningen: Fra ord til handling - Bekjempelse av voldtekt krever handling. Utvalget anbefaler blant annet opprettelse av egne enheter for seksualisert vold i alle politidistrikt og kompetansehevende tiltak for politijurister og statsadvokater. Amnesty har siden 2004 rettet søkelyset mot rettsapparatets lemfeldige håndtering av voldtektssaker.

- Utredningen viser at Amnesty er blitt hørt, og at myndighetene har tatt Amnestys bekymringer på alvor. Vi håper disse tiltakene kan bidra til å sikre kvinner som er utsatt for voldtekt den rettssikkerheten de har krav på, sier Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty International Norge.

Nasjonal omfangsundersøkelse

Utvalget anslår at mellom 8.000 og 16.000 kvinner årlig utsettes for voldtekt og voldtektsforsøk. Men på grunn av at mange ikke anmelder voldtekter vet vi i dag ikke hvor mange voldtekter som begås hvert år. Voldtektsutvalget anbefaler nå å gjennomføre en nasjonal undersøkelse som kan kartlegge dette.

- Så lenge det ikke finnes sikker kunnskap om omfang, er det vanskelig å dimensjonere hjelpe- og behandlingsapparatets tilbud til overgrepsutsatte. En omfangsundersøkelse har lenge vært et viktig krav fra Amnesty, og vi vil aksjonere for å sikre at denne anbefalingen blir fulgt opp, sier Kaatee.

Voldtektsmottak i alle fylker

Blant Amnestys sentrale krav er også voldtektsmottak i alle fylker. Her skal det kunne gjennomføres rettsmedisinske undersøkelser, og tilbys nødvendig medisinsk og psykologisk oppfølging. Voldtektsutvalget slår fast at etableringen av voldtektsmottak snart skal være fullført i alle fylker.

- Dette er gode nyheter. Det betyr forhåpentligvis at det nå også kommer et voldtektsmottak i Sogn og Fjordane, der fylkeslegen hittil har motsatt seg etablering, utfordrer Kaatee.

Amnesty mener voldtektsmottakene ikke bare vil gi kvinner  et tilpasset behandlingstilbud, men gjennomføring av rettsmedisinsk sporsikring vil også bidra til bedre etterforskning og oppklaring i voldtektssaker.

Systematisk forebygging

I rapporten: Hvem bryr seg - bare menn kan stoppe vold mot kvinner (Amnesty og Reform 2007) kartla Amnesty norske menns holdninger til vold mot kvinner. En viktig konklusjon var at mange menn legger ansvaret for å ha blitt utsatt for overgrep helt eller delvis på kvinnen.

- Derfor var nettopp forebygging av denne typen holdninger et viktig krav vi stilte til myndighetene i forbindelse med lanseringen av rapporten, sier Kaatee.

Nå foreslår utvalget at temaet seksuelle overgrep og holdningsskapende arbeid skal inngå i undervisningen i grunn- og videregående skoler.

- Vi håper at Kunnskapsdepartementet raskt følger opp utvalgets anbefalinger, sier Kaatee.

Utredningen vektlegger imidlertid ikke tiltak for overgripere, som en del av det forebyggende arbeidet.

-Behandling og oppfølging av overgripere er en viktig del av arbeidet mot overgrep som utvalget ikke har gått inn på i tilstrekkelig grad. Selv om dette er trukket fram i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, ville det vært på sin plass at også voldtektsutvalget framhevet nødvendigheten av dette, avslutter hun.

Publisert i AmnestyMagasinet 2008/1