Status 2014: Russland, OL og menneskerettigheter

Denne orienteringen gir et innblikk i Amnestys bekymringer og viser noen konkrete saker.

I januar la Amnesty frem en rapport som beskriver situasjonen i Russland: Freedom under threat - clampdown on freedoms of expression, assembly and association in Russia. Under er en gjengivelse av de viktigste utfordringene.

På grunn av massedemonstrasjoner i Moskva og Russland på slutten av 2011 og gjennom 2012 mot påstått svindel og brudd under stortings- og presidentvalget, har president Vladimir Putin signert flere straffelover som begrenser retten til organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Siden slutten av 2011 har tusenvis av mennesker blitt arrestert i og rundt Moskva, og over hundre demonstrasjoner har blitt forbudt eller oppløst av politiet.

I hele Russland har rundt 1 000 og muligens flere ikke-statlige organisasjoner (NGOs) blitt utsatt for ”inspeksjoner”. Mange risikerer bøter og nedleggelse på grunn av den nye ”utenlandsk agent-loven”.

Diskrimineringslovgivningen som har trådt i kraft de siste årene har fremmet homohat og ført til en bølge av voldeligheter utført av borgervernsgrupper i hele landet. Fremmedfiendtlige holdninger har økt de senere årene, og det samme har politiraid mot arbeidsinnvandrere.

Ytringsfriheten har også blitt angrepet. En ny lov som kriminaliserer blasfemi ble introdusert på grunn av Pussy Riot-protesten i Moskvas viktigste ortodokse kirke. Et museum har blitt stengt for satiriske malerier av blant annet Russlands president Vladimir Putin og andre beryktede russiske politikere.

Mens seks samvittighetsfanger ble løslatt på grunn av den siste amnestiloven som trådte i kraft 18.desember 2013 og en benådning fra presidenten, er mange fortsatt i fengsel.

Angrep fra væpnede grupper fortsetter å forekomme i Nord-Kaukasus og ellers i Russland, inkludert to selvmordsbomber rettet mot sivile pendlere i Volgograd 29. og 30.desember 2013. Likevel fortsetter de påfølgende sikkerhetsresponsene å være preget av grove menneskerettighetsbrudd, inkludert tvungne forsvinninger og tortur, og angivelige utenomrettslige henrettelser.

I 2012 ble det gjort endringer på russiske føderale lover om gatedemonstrasjoner og med disse fikk man restriksjoner på offentlige arrangementer, og påla ytterligere straffetiltak for arrangører.

Det er estimert at nærmere 4 000 mennesker ble anholdt etter 200 demonstasjoner i Moskva-regionen alene gjennom 2013. I løpet av 2012 sank antallet av demonstrasjoner betydelig, men likevel ble hundrevis av mennesker rapportert arrestert i forbindelse med dusinvis av arrangementer rundt i Russland. Det samme mønsteret har fortsatt i 2014, da en fredelig samling i solidaritet med ”Bolotnaya-aktivistene” ble oppløst. Samlingen fant sted 6.januar i sentrum av Moskva. Minst 28 deltakere ble rapportert arrestert og senere løslatt av politiet.

Opposisjonsgrupper som er kritiske til myndighetene og andre sosiale bevegelser som søker om å aksjonere, har regelmessig og vilkårlig blitt nektet tillatelse til å samles når og hvor de ønsker.

”Uautoriserte” fredelige gatesamlinger, inkludert små grupper av demonstranter, har rutinemessig blitt oppløst av politiet, ofte med unødvendig eller uforholdsmessig makt. De fleste som har blitt pågrepet har klaget over skader påført av politiet, inkludert brukne ben og hodeskader, men ingen av disse klagene har blitt effektivt etterforsket, om de i det hele tatt har blitt etterforsket.

Bruken av overdreven makt fra politiet og vilkårlige arrestasjoner har preget demonstrasjoner i hele landet. Mest fremtredende var det da politiet brukte overdreven og ulovlig makt mot demonstranter under demonstrasjonen på Bolotnaya-plassen 6.mai 2012. Hundrevis av fredelige demonstranter ble arrestert. Straffesaker har senere blitt opprettet mot 28 enkeltpersoner som deltok på arrangementet, som påtalemaktene kvalifiserte som ”masseopptøyer.” Dette tillot at strengere tiltaler ble rettet mot de tiltalte. I oktober 2013 ble en fredelig demonstrant, Mikhail Kosenko, tvunget til psykisk helsevern i en psykisk institusjon til potensielt ubestemt tid. Kjennelsen minner om den tidligere Sovjetunionens bruk av psykiatristraff.

Amnesty International anser Mikhail Kosenko og åtte andre Bolotanya-aktivister, Vladimir Akimenkov, Artiom Saviolov, Nikolay Kavkazsky, Stepan Zimin, Leonid Koviazin, Aleksey Polikovich, Denis Lutskevich, Sergey Krivov og Yaroslav Beloysov som samvittighetsfanger.

Amnestiloven som trådte i kraft 18.desember 2013 endte straffeforfølging av fem enkeltpersoner som er tiltalt i forbindelse med Bolotnaya-saken, samtidig ble tre samvittighetsfanger (Vladimir Akimenkov, Leonid Koviazin, Nikolay Kavkazsky) løslatt.

Amnesty krever at alle samvittighetsfanger må umiddelbart og betingelsesløst bli løslatt, og at tiltaler relatert til det påståtte masseopptøyet må bli fjernet overfor alle tiltalte og personer under etterforskning i denne saken.

I november 2012 introduserte myndighetene en ny lovgivning som pålegger ikke-statlige organisasjoner (NGOs) som mottar utenlandsk støtte og som er engasjert i ”politisk virksomhet” å registrere seg som ”utenlandske agenter”. Det ble gjort for å stigmatisere og sverte ikke-statlige organisasjoner som er engasjert i menneskerettighetsarbeid, og for å gi et påskudd til å bøtelegge og potensielt nedlegge kritiske organisasjoner og kutte ofte nødvendige økonomiske strømmer.

Manglende overholdelse av det nye kravet fører til store bøter på mer enn $15 000 for organisasjoner og ytterligere $9 000 for ledelsen. Organisasjoner kan bli stengt og ledelsen kan bli fengslet i inntil to år.

I juli 2013 estimerte påtalemyndigheten at rundt 1 000 organisasjoner i Russland har blitt etterforsket siden innføringen av lovgivningen, og rundt 200 har oppfylt kriteriet for ”utenlandske agenter” slik det er definert i loven.

Mer enn 50 organisasjoner har siden blitt utstedt offisielle advarsler som ber dem registreres som ”utenlandske agenter”. Dette har ført til at forvaltningssaker har blitt igangsatt mot flere av dem, og det kan føre til bøter og nedleggelse.

Fem ikke-statlige organisasjoner har per dags dato blitt bøtelagt, hvorav to av dem har anket og vunnet. Dette inkluderer filmfestivalen Bok O Bok, en organisasjon som arbeider for rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersexpersoner, som allerede stengte før de vant anken. Minst tre andre ikke-statlige organisasjoner har også besluttet å stenge på grunn av disse hendelsene.

Samlet har mer enn 20 ikke-statlige organisasjoner vært involvert i rettshøringer, inkludert de ledende menneskerettighetsgruppene Memorial og Public Verdict. Mens flere av sakene til ikke-statlige organisasjoner har vunnet i retten, har aktors kontor fortsatt å føre søksmål mot slike organisasjoner i hele Russland. I en rettssak igangsatt av aktors kontor ble ”Anti-Discrimination Centre Memorial” i St. Petersburg direkte beordret til å registrere seg som ”utenlandsk agent”. Organisasjonen bestemte seg for å legge ned sine aktiviteter i Russland.

Russiske menneskerettighetsorganisasjoner (ikke-statlige) er samlet opposisjonen mot loven og har besluttet å ikke registrere seg som ”utenlandske agenter”.

Amnesty International gjennomførte en solidaritetsaksjon 21.november 2013 for å markere vår motstand mot den nye loven og kalte oss derfor utenlandske agenter for en dag.

Golos hadde en fremtredende rolle i å organisere valgovervåkning og rapportere påstander om valgfusk i forbindelse med stortingsvalget i 2011 og presidentvalget i 2012. I april 2012 ble de den første organisasjon til å bli tiltalt for påstått å ha brutt ”utenlandske agenter-loven”. De fikk en bot på $ 9 000, mens en separat bot på $3 000 ble gitt til lederen Liliya Shibanova. De anket, men det førte ikke frem og begge bøtene ble betalt. 26.juni stoppet justisministeren arbeidet til den ikke-statlige organisasjonen og organisasjonen bestemte seg for å legge ned.

Russiske myndigheter anklaget Golos for å motta premiepenger etter at de fikk Andrei Sakharov Frihetspris av Den norske Helsingforskomitè. Golos ble tiltalt selv om de ba banken sin om å returnere pengene.

– Vi er i en prosess der vi finansierer nye organisasjoner som burde være i stand til å fungere i hele landet basert på økonomisk støtte fra enkeltpersoner og bedrifter. I mellomtiden, etter å ha prøvd alle muligheter, anker vi til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen med håp om at EU-domstolen vil hjelpe oss å stoppe denne loven, forteller Grigory Melkonyants, visedirektør i Golos Association (Voice).

Den siste tiden har det blitt innført en rekke lover i Russland som gjør hverdagen tøffere for homofile, lesbiske, biseksuelle, transgender og intersex-personer (engelsk forkortelse LGBTI) samt for de som arbeider for deres rettigheter og velferd. Gang på gang har disse blitt nektet retten til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner. I tillegg har en ny lov som forbyr at såkalt propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold skal formidles til mindreårige, blitt vedtatt og innført både på by- og føderalt nivå. Dette er en lov som tydelig tramper på enhvers rett til menings- og ytringsfrihet, og som diskriminerer deler av befolkningen på bakgrunn av deres seksuelle preferanser.

Loven, som ble vedtatt av statsdumaen i juni 2012 og undertegnet av president Vladimir Putin tidlig juli samme år, har som formål å «skåne barn mot propaganda som strider mot tradisjonelle familieverdier». Det betyr at man ikke lenger kan uttale seg positivt om forhold mellom to personer av samme kjønn i media, i offentlige sammenhenger samt i møter og på arrangementer holdt av organisasjoner som jobber for rettighetene til homofile, lesbiske, bifile, trans- og intersexpersoner. Brudd på loven fører til bøter.

Minst seks ganger i løpet av 2013 ble fredelige demonstrasjoner med LGBTI-aktivister angrepet av antihomofili-aktivister, uten at hverken myndigheter eller politi grep inn for å gjøre noe. Derimot ble flere LGBTI-aktivister arrestert og straffeforfulgt for brudd på lovene for offentlig forsamling. I all hovedsak har det blitt veldig vanskelig for LGBTI-organisasjoner å få tillatelse til holde offentlige arrangementer, noe som rammer alt fra demonstrasjoner til homoparader. Det siste godkjente arrangementet LGBTI-aktivister fikk ha i den russiske hovedstaden Moskva var i 2012, og da kun i utkanten av byen. Loven har virket som en godkjenning fra myndighetene om at hatkriminalitet kan godtas, og har ført til flere tilfeller av voldshandlinger fra homofobe grupper og motdemonstranter. Flere steder har unge homofile blitt bedt med på date over nettet, og møtt opp for så å bli mishandlet og hengt ut på nett.

3. november 2013 gikk to maskerte menn løs på kontoret til den ikke-kommersielle organisasjonen LaSky som arbeider for velferden til LGBTI-personer med HIV. To mennesker ble skadet i angrepet som ble utført med balltrær og luftvåpen, og en av disse har blitt blind på et øye. Politiet har klassifisert saken som hooliganisme, og den har sendt sjokkbølger gjennom det russiske LGBTI-miljøet.

Den uavhengige organisasjonen Vyhod (Coming Out) i St. Petersburg arbeider med å ivareta LGBTI-personers rettigheter i Russland, og både organisasjonen og lederen dens har blitt bøtelagt under de nye lovene for «utenlandske agenter». Dette ble senere satt til side etter en anke, men problemene har fortsatt for Vyhod, som uttaler:

– Diskrimineringen mot LGBTI-personer i Russland har økt kraftig, til dels på grunn av nye homofobiske lover, men også grunnet hat-kampanjer frontet av politikere. Aktivister står i fare for å bli trakassert og angrepet, noe som har fått økt frekvens. Som en LGBTI-organisasjon kan alt vi gjør bli sett på som propaganda: Det vi legger ut på nettet, demonstrasjonene vi organiserer. Vi vet at myndighetene kan komme når som helst og utstede store bøter som vi ikke er i stand til å betale.

Ifølge en lov som kom som en reaksjon på punk-bandet Pussy Riots stunt i en russisk-ortodoks kirke i Moskva i februar 2012 er det å «fornærme religiøse følelser» blitt en straffbar handling. De tre bandmedlemmene Nadezhda Tolokonnikova, Maria Alekhina og Ekaterina Samutsevich ble arrestert mars samme år og siktet for hooliganisme basert på religiøst hat. Etter å ha ventet på en dom i flere måneder ble de i august 2012 dømt til to år i straffekoloni. Det ene bandmedlemmet ble løslatt i oktober 2012, mens de to andre ble holdt til slutten av desember 2013 da de ble løslatt under amnesti-loven. Det er bra at de er ute av fengsel, for de skulle aldri ha vært der. Pussy Riot-medlemmene må bli frikjent for alle anklager og kompensert for tiden de har tilbrakt i straffekoloniene.

Også de som har jobbet med å få bandmedlemmene løslatt har blitt trakassert av myndighetene. 9.september 2013 forbød domstolen i Novosibirsk i Sibir en plakat med en kvinne med glorie, farget finlandshette ala Pussy Riot og et barn i armene fordi den kunne fornærme religiøse følelser. Kunstneren bak bildet fikk en bot på 1 000 rubler, rundt 30 amerikanske dollar.

I august i fjor ble det bestemt spesielle sikkerhetstiltak for OL-byen Sotsji og dens nærliggende områder. Blant det som ble gjort for å bedre sikkerheten her var innføringen av et midlertidig forbud mot møter, demonstrasjoner og politiske markeringer i dette området. Dette forbudet skulle opprinnelige gjelde fra 7.januar til 21.mars. 4.januar 2014 undertegnet president Putin et nytt dekret som igjen tillot politiske markeringer og demonstrasjoner, så lenge de er på tildelte områder og er godkjent av de lokale myndighetene, innenriksdepartementet og den russiske sikkerhetsmyndigheten FSB. Det har blitt meldt om at det eneste området som har blitt satt opp som demonstrasjonsområde er en øde park i et fjernt område av Sotsji.

Selv om det er et krav i den olympiske charteren at det legges restriksjoner på politiske markeringer i området hvor det skal arrangeres olympiske leker, er det bekymringsverdig at restriksjonene i Sotsji kan gå utover minimumskravene som stilles, og slik begrense protestene i resten av byen.

To norske journalister på vei til Sotsji for å rapportere fra OL-forberedelsene ble anholdt flere ganger i perioden 31.oktober til 2.november. De to ble avhørt om sine planer for oppholdet i OL-byen, kildene sine, privatliv, utdanningsbakgrunn og livssyn, og ble truet med fengsel av russiske myndigheter. Begge ble nektet muligheten til å kontakte den norske ambassaden i Moskva.

I det nærliggende området Nord-Kaukasus har sikkerhetstiltakene satt sitt preg med tvungne forsvinninger, ulovlig bruk av enecelle for personer mistenkt for å tilhøre væpnede grupper og påstått bruk av utenomrettslig henrettelse. Det har blitt meldt om bruk av tortur og annen mishandling over hele Russland, men det later til å være spesielt vanlig i Nord-Kaukasus.


Hold deg oppdatert på menneskerettighetssituasjonen i Russland på Amnestys tema-side om landet.