Guantánamo: Brutte løfter
Det er nøyaktig 15 år siden de første fangene fra USAs ”krig mot terror” ble overført til militærbasen på Guantánamo. 55 sitter fortsatt fengslet.
Publisert:
10. Jan 2017, kl. 12:06
|
Sist oppdatert:
7. Feb 2017, kl. 09:47
Forhåpningene var store da den avtroppende president Barack Obama i januar 2009 beordret stengingen av fangeleiren innen ett år, men åtte år senere er den fortsatt operativ. Guantánamo har blitt et symbol for hvor galt det kan gå når demokratisk valgte ledere får fullmakt til å sette både menneskerettigheter og rettsstaten til side i statssikkerhetens navn.
I den nye Amnesty-rapporten «Broken Promises» minnes det om at 51 av fangene på Guantánamo har sittet inne i over ti år, de aller fleste uten noen form for tiltale eller dom. Ingen av dem har fått en rettferdig rettssak.
Skamplett
– President Obama har omtalt fangeleiren som en «skamplett på USAs ære som nasjon». Så lenge denne «skampletten» består, vil den fortsette å undergrave USAs troverdighet som forkjemper for menneskerettigheter og den vil hjelpe ekstremistiske grupper med å rekruttere folk til kamp mot Vesten, sier Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Mens 45 av fangene sitter i fangeleiren på ubestemt tid uten noen rettsak i sikte, skal syv innsatte stilles for et militær tribunal. Seks av dem risikerer dødstraff dersom de blir dømt. Om de skulle bli frikjent forbeholder USA seg likevel retten til å holde dem fanget.
Krever at Trump tar grep
Folkvord mener amerikanske myndigheter opprettet fangeleiren for å lure seg unna både sine internasjonale forpliktelser og det amerikanske rettssystemet.
– Det finnes ingen holdbar juridisk begrunnelse og ingen unnskyldning for å anholde mennesker uten tiltale eller dom over så lang tid. Amnesty International vil stille det samme kravet til Donald Trump som vi stilte til presidentene Bush og Obama: Hvis du mener at disse personer har begått forbrytelser, tiltal dem og still dem for retten i en rettferdig, uavhengig straffesak. Hvis ikke må de løslates, sier Folkvord.
Han understreker at det i en moderne rettsstat som landets borgere skal kunne stole på, finnes det ikke noe tredje alternativ.
Maktkampen mellom presidenten og kongressen i de siste årene har vært et viktig hinder for stengingen av fangeleiren på Guantánamo, men den påtroppende presidenten har nå mulighet til å finne en løsning i samarbeid med kongressen der hans parti har flertall.
– Selv om Trump i valgkampen har uttalt at han ikke bare vil beholde Guantánamo-leiren, men også sende flere fanger ditt, forventer vi at han som president vil gjøre det som både er i tråd med rettsstaten og i beste interesse for USAs sikkerhet: å stenge Guantánamo, sier Folkvord.
Les mer om Guantánamo
Guantánamos historie fra 2001-2012
I den nye Amnesty-rapporten «Broken Promises» minnes det om at 51 av fangene på Guantánamo har sittet inne i over ti år, de aller fleste uten noen form for tiltale eller dom. Ingen av dem har fått en rettferdig rettssak.
Skamplett
– President Obama har omtalt fangeleiren som en «skamplett på USAs ære som nasjon». Så lenge denne «skampletten» består, vil den fortsette å undergrave USAs troverdighet som forkjemper for menneskerettigheter og den vil hjelpe ekstremistiske grupper med å rekruttere folk til kamp mot Vesten, sier Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty i Norge.
Mens 45 av fangene sitter i fangeleiren på ubestemt tid uten noen rettsak i sikte, skal syv innsatte stilles for et militær tribunal. Seks av dem risikerer dødstraff dersom de blir dømt. Om de skulle bli frikjent forbeholder USA seg likevel retten til å holde dem fanget.
Krever at Trump tar grep
Folkvord mener amerikanske myndigheter opprettet fangeleiren for å lure seg unna både sine internasjonale forpliktelser og det amerikanske rettssystemet.
– Det finnes ingen holdbar juridisk begrunnelse og ingen unnskyldning for å anholde mennesker uten tiltale eller dom over så lang tid. Amnesty International vil stille det samme kravet til Donald Trump som vi stilte til presidentene Bush og Obama: Hvis du mener at disse personer har begått forbrytelser, tiltal dem og still dem for retten i en rettferdig, uavhengig straffesak. Hvis ikke må de løslates, sier Folkvord.
Han understreker at det i en moderne rettsstat som landets borgere skal kunne stole på, finnes det ikke noe tredje alternativ.
Maktkampen mellom presidenten og kongressen i de siste årene har vært et viktig hinder for stengingen av fangeleiren på Guantánamo, men den påtroppende presidenten har nå mulighet til å finne en løsning i samarbeid med kongressen der hans parti har flertall.
– Selv om Trump i valgkampen har uttalt at han ikke bare vil beholde Guantánamo-leiren, men også sende flere fanger ditt, forventer vi at han som president vil gjøre det som både er i tråd med rettsstaten og i beste interesse for USAs sikkerhet: å stenge Guantánamo, sier Folkvord.
Les mer om Guantánamo
Guantánamos historie fra 2001-2012