Dødelig rapport fra Syria
36 journalister er blitt drept de siste to år i Syria i forsøk på å fortelle verden om det som skjer.
Publisert:
2. Mai 2013, kl. 15:48
|
Sist oppdatert:
20. Feb 2018, kl. 15:36
Det gjør Syria til verdens farligste land å jobbe som journalist. I løpet av de to siste årene er flere titalls journalister som har forsøkt å rapportere om menneskerettighetsovergrepene i Syria blitt drept, utsatt for vilkårlig arrestasjon, fengsling, bortføring og tortur.
Denne sørgelige statistikkene kommer frem i Amnesty Internationals nye rapport som legges fram i dag, på den internasjonale dagen for pressefrihet.
Angrep fra alle sider
Rapporten Shooting the Messenger: Journalists targeted by all sides in Syria dokumenterer flere titalls tilfeller der journalister og andre mediefolk er blitt angrepet og holdt fanget siden opprøret startet i 2011. Dette for å hindre dem i å rapportere om blant annet de daglige overgrepene under konflikten.
- Alle i Syria lever i fare i dag, men de som forsøker å spre informasjon om det som skjer lever enda farligere, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Både syriske myndigheter og opposisjonsgrupper står bak disse overgrepene og har gjort Syria til et høyrisikoland for journalister.
- Enkelte opposisjongrupper har bortført og drept journalister de mener støtter myndighetene og jublet når andre har angrepet mennesker og medier de mener sprer myndighetenes budskap, sier Egenæs.
Drept av snikskyttere
Rapporten dokumenter også den viktige rollen som utføres av citizen-journalister, vanlige folk, som ofte risikerer livet for å sørge for at informasjon om hva som skjer i landet blir kjent for omverdenen. I likhet med sine profesjonelle kolleger har mange av dem blitt utsatt for represalier.
- Myndighetene har bombet pressesentre, arrestert journalister og brukt snikskyttere til å skyte og drepe mennesker som har filmet deres overgrep, fortsetter Egenæs.
Journalister er ikke den eneste gruppen av sivilbefolkningen som er truet på livet i Syria, men hittil har minst 36 blitt drept i det man antar er målrettede angrep.
Torturert for å kritiserte grunnloven
En av journalistene som ble mål for myndighetenes forfølgelse er den palestinske skribenten og journalisten Salameh Kaileh, som ble arrestert av flyvåpenets etterretningstjenste den 24. april 2012, etter at han hadde kritisert den nye grunnloven.
Han ble ført til et fangesenter i Damaskus der han ble tvunget til å kle av seg til undertøyet i et rom med 35 andre menn. Han har fortalt Amnestys etterforskere at han fikk bind for øynene og ble utsatt for falaqa, slag mot fotsålene, før han ble løslatt og deportert til Jordan.
Et annet tilfelle er Mohammed al-Sa’eed som var tv-vert i den statlige tv-kanalen. Han ble ifølge meldinger bortført fra sitt hjem i Damaskus i juli 2012 og utsatt for summarisk henrettelse begått av den islamittiske væpnede opposisjonsgruppen Jabbat Al-Nusra.
Bryter krigens lover
- Vi har nok en gang dokumentert hvordan alle parter i konflikten bryter krigens lover. Det er imidlertid myndighetene som begår de fleste overgrepene, sier Ann Harrison i Amnesty Internationals Midtøsten- og Nord-Afrika program.
- Målrettede angrep mot sivile, blant dem journalister, er krigsforbrytelser og overgriperne må stilles til ansvar, fortsetter hun.
Uavhengige aviser og radio- og tv-stasjoner har i flere tiår ikke fått lov til å operere fritt i Syria.
Unntakstilstanden som varte fra 1963 til april 2011 er nå avsluttet, men journalister blir fortsatt forfulgt for å rapportere om en rekke temaer, deriblant myndighetenes menneskerettighetsbrudd.
Mediekanaler stanset
Nye lover som tilsynelatende skulle gi ytringsfriheten bedre vilkår har ikke endret den konkrete praksisen.
Fra mars til desember 2011, da opprøret stort sett var en fredelig protest, trappet syriske myndigheter opp sin kontroll over media ved å innføre en tilnærmet blackout på de vanligste mediakanalene.
De strenge restriksjonene på media førte til en bølge av citizen-journalister, vanlige mennesker som ikke er profesjonelle journalister, men som legger informasjon om konflikten ut på internasjonale nettsider og sosiale nettverk.
- Mens partene i krigen i Syria bryter menenskerettigehetene ved å velge journalister som mål for sine overgrep, står verdenssamfunnet og ser på mens de som kunne fortelle oss sannheten blir brakt til taushet, sier John Peder Egenæs.
- Hvor mange flere bevis for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten trenger FNs sikkerhetsråd å se før de bestemmer seg for å overføre situasjonen i Syria til aktoratet i Den internasjonale straffedomstolen, spør han.
PRESSEFRIHETENS DAG 3. MAI
Setter fokus på journalister og andre mediefolk som utsettes for overgrep og trakassering bare fordi de benytter seg av ytringsfriheten sin.
Amnesty-aktivister over hele verden markerer 3. mai i solidaritet med de som risikerer livet for å fortelle sannheten om det som skjer.
YTRINGSFRIHET I MIDTØSTEN OG NORD-AFRIKA
Over hele Midtøsten og Nord-Afrika blir mennesker kneblet med arrestasjon, urettferdige rettsaker og lange fengselsstraffer for å bruke sin ytringsfrihet. Noen risikerer dødsstraff.
Les mer om Amnestys kampanje og signér aksjoner på: amnesty.no/stemmer
AMNESTYS RAPPORT
Shooting the Messenger: Journalists targeted by all sides in Syria
Denne sørgelige statistikkene kommer frem i Amnesty Internationals nye rapport som legges fram i dag, på den internasjonale dagen for pressefrihet.
Angrep fra alle sider
Rapporten Shooting the Messenger: Journalists targeted by all sides in Syria dokumenterer flere titalls tilfeller der journalister og andre mediefolk er blitt angrepet og holdt fanget siden opprøret startet i 2011. Dette for å hindre dem i å rapportere om blant annet de daglige overgrepene under konflikten.
- Alle i Syria lever i fare i dag, men de som forsøker å spre informasjon om det som skjer lever enda farligere, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
Både syriske myndigheter og opposisjonsgrupper står bak disse overgrepene og har gjort Syria til et høyrisikoland for journalister.
- Enkelte opposisjongrupper har bortført og drept journalister de mener støtter myndighetene og jublet når andre har angrepet mennesker og medier de mener sprer myndighetenes budskap, sier Egenæs.
Drept av snikskyttere
Rapporten dokumenter også den viktige rollen som utføres av citizen-journalister, vanlige folk, som ofte risikerer livet for å sørge for at informasjon om hva som skjer i landet blir kjent for omverdenen. I likhet med sine profesjonelle kolleger har mange av dem blitt utsatt for represalier.
- Myndighetene har bombet pressesentre, arrestert journalister og brukt snikskyttere til å skyte og drepe mennesker som har filmet deres overgrep, fortsetter Egenæs.
Journalister er ikke den eneste gruppen av sivilbefolkningen som er truet på livet i Syria, men hittil har minst 36 blitt drept i det man antar er målrettede angrep.
Torturert for å kritiserte grunnloven
En av journalistene som ble mål for myndighetenes forfølgelse er den palestinske skribenten og journalisten Salameh Kaileh, som ble arrestert av flyvåpenets etterretningstjenste den 24. april 2012, etter at han hadde kritisert den nye grunnloven.
Han ble ført til et fangesenter i Damaskus der han ble tvunget til å kle av seg til undertøyet i et rom med 35 andre menn. Han har fortalt Amnestys etterforskere at han fikk bind for øynene og ble utsatt for falaqa, slag mot fotsålene, før han ble løslatt og deportert til Jordan.
Et annet tilfelle er Mohammed al-Sa’eed som var tv-vert i den statlige tv-kanalen. Han ble ifølge meldinger bortført fra sitt hjem i Damaskus i juli 2012 og utsatt for summarisk henrettelse begått av den islamittiske væpnede opposisjonsgruppen Jabbat Al-Nusra.
Bryter krigens lover
- Vi har nok en gang dokumentert hvordan alle parter i konflikten bryter krigens lover. Det er imidlertid myndighetene som begår de fleste overgrepene, sier Ann Harrison i Amnesty Internationals Midtøsten- og Nord-Afrika program.
- Målrettede angrep mot sivile, blant dem journalister, er krigsforbrytelser og overgriperne må stilles til ansvar, fortsetter hun.
Uavhengige aviser og radio- og tv-stasjoner har i flere tiår ikke fått lov til å operere fritt i Syria.
Unntakstilstanden som varte fra 1963 til april 2011 er nå avsluttet, men journalister blir fortsatt forfulgt for å rapportere om en rekke temaer, deriblant myndighetenes menneskerettighetsbrudd.
Mediekanaler stanset
Nye lover som tilsynelatende skulle gi ytringsfriheten bedre vilkår har ikke endret den konkrete praksisen.
Fra mars til desember 2011, da opprøret stort sett var en fredelig protest, trappet syriske myndigheter opp sin kontroll over media ved å innføre en tilnærmet blackout på de vanligste mediakanalene.
De strenge restriksjonene på media førte til en bølge av citizen-journalister, vanlige mennesker som ikke er profesjonelle journalister, men som legger informasjon om konflikten ut på internasjonale nettsider og sosiale nettverk.
- Mens partene i krigen i Syria bryter menenskerettigehetene ved å velge journalister som mål for sine overgrep, står verdenssamfunnet og ser på mens de som kunne fortelle oss sannheten blir brakt til taushet, sier John Peder Egenæs.
- Hvor mange flere bevis for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten trenger FNs sikkerhetsråd å se før de bestemmer seg for å overføre situasjonen i Syria til aktoratet i Den internasjonale straffedomstolen, spør han.
PRESSEFRIHETENS DAG 3. MAI
Setter fokus på journalister og andre mediefolk som utsettes for overgrep og trakassering bare fordi de benytter seg av ytringsfriheten sin.
Amnesty-aktivister over hele verden markerer 3. mai i solidaritet med de som risikerer livet for å fortelle sannheten om det som skjer.
YTRINGSFRIHET I MIDTØSTEN OG NORD-AFRIKA
Over hele Midtøsten og Nord-Afrika blir mennesker kneblet med arrestasjon, urettferdige rettsaker og lange fengselsstraffer for å bruke sin ytringsfrihet. Noen risikerer dødsstraff.
Les mer om Amnestys kampanje og signér aksjoner på: amnesty.no/stemmer
AMNESTYS RAPPORT
Shooting the Messenger: Journalists targeted by all sides in Syria