Bilde
AKSJON: Norge
Unge må beskyttes mot voldtekt!
Aida Mahmody
Altfor mange unge jenter utsettes for voldtekt. Likevel blir ikke jenters trygghet prioritert i statsbudsjettet for 2027. Nå må Stortinget ta ansvar.
Publisert:
20. Okt 2026, kl. 14:45
|
Sist oppdatert:
21. Okt 2026, kl. 10:36
I 2023 oppga hver sjuende jente på videregående at noen hadde hatt sex med henne selv om hun sa nei eller viste at hun ikke ville. Åtte prosent oppga at noen hadde hatt sex med dem mens de sov.
Ingen skal måtte regne med at voldtekt er en del av det å vokse opp.
Nå må Stortinget prioritere arbeidet mot voldtekt og seksuelle overgrep!
Trygghet krever handling
Regjeringen løfter fram trygghet for barn og unge som et viktig mål i statsbudsjettet. De sier selv at voldtekt er et uløst samfunnsproblem, og at håndteringen i politi- og hjelpeapparatet har store svakheter.
Men statsbudsjettet inneholder ingen nye tiltak mot voldtekt og seksuelle overgrep.
Skal barn og unge få en tryggere hverdag, må Stortingets justiskomité sikre at regjeringen gjør dette til en hovedprioritering. De må sette av midler til å forebygge overgrep og hjelpe dem som blir utsatt.
Trygghet for barn og unge handler ikke bare om å bekjempe kriminaliteten som blir begått av dem. Trygghet krever også økt innsats mot kriminaliteten som rammer dem.
Dette må på plass
Et første steg bør være å styrke straffeforfølgelsen av voldtekt og seksuelle overgrep, og sikre at samtykkeloven følges opp i praksis. Derfor krever Amnesty at Stortinget prioriterer disse tiltakene i statsbudsjettet for 2027:
- Styrke politiets etterforskning: Etablere egne enheter for etterforskning og påtale av voldtekt og alvorlige seksuallovbrudd i alle politidistrikter.
- Sikre kompetanse: Innføre en nasjonal opplæringsplan for politi, påtalemyndighet og domstoler om hvordan de skal forstå og håndheve samtykkeloven.
- Øke kunnskapen om samtykke: Gjennomføre en landsdekkende informasjonskampanje om samtykkeloven, særlig rettet mot barn, ungdom og unge voksne.
- Styrke forebyggingen: Lage en flerårig opptrappingsplan for Justis- og beredskapsdepartementets forebyggende og holdningsskapende arbeid som lanseres høsten 2027.
Vi sender signaturene til Stortingets justiskomité.
Fakta om voldtekt og seksuell vold
Nasjonal trygghetsundersøkelse (2024)
- 8 prosent av jenter og unge kvinner mellom 16 og 24 år var utsatt for voldtekt i 2024.
- Hver femte jente mellom 16 og 19 år var utsatt for en uønsket seksuell handling samme år.
UngVold-undersøkelsen (2023)
- 25 prosent av jentene på videregående har vært utsatt for minst én grov seksuell krenkelse i løpet av oppveksten.
- 8 prosent oppga at noen hadde hatt sex med dem mot deres vilje mens de sov.
- 7 prosent oppga at de var blitt tvunget eller truet til samleie.
- 14 prosent oppga at noen hadde hatt sex med dem selv om de sa nei eller viste at de ikke ville.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS, 2023)
- 22 prosent av kvinner i Norge oppga at de hadde vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet.
- Halvparten av kvinnene som hadde vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, var under 18 år da det skjedde.
Vil du hjelpe oss å samle signaturer? Last ned underskriftsliste her:
Stortingets justiskomité
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo
Kjære medlemmer av Stortinget justiskomité
I forslaget til statsbudsjett for 2027 slår regjeringen fast at målet for justis- og beredskapspolitikken er å skape trygghet for landet og for framtiden. Trygghet for barn og unge fremheves som et særlig viktig mål. Omfanget av kjønnsbasert vold, inkludert voldtekt og seksuelle overgrep, utgjør den største trusselen mot jenters og unge kvinners trygghet i Norge i dag. Likevel er det ikke mulig å spore noen satsing mot voldtekt og seksuelle overgrep i regjeringens budsjettforslag.
Jeg ber dere derfor om å sikre at budsjettforhandlingene om statsbudsjettet for 2027 for Justis- og beredskapsdepartementet resulterer i at økt innsats mot voldtekt og seksuelle overgrep blir en femte hovedprioritering for regjeringens justis- og beredskapspolitikk.
Trygghet for barn og unge kan ikke bare innebære en økt innsats for å bekjempe kriminaliteten som blir begått av barn og unge. Trygghet fordrer også en økt innsats for å bekjempe kriminaliteten som særlig rammer barn og unge.
UngVold 2023 viser en markant økning i rapportert seksuell vold fra 2015 til 2023 blant elever i videregående skole. I 2023 rapporterte 25 prosent av jentene å ha vært utsatt for minst én alvorlig seksuell krenkelse i løpet av oppveksten. Åtte prosent av jentene oppga at noen hadde hatt sex med dem mot deres vilje mens de sov, og syv prosent fortalte de var blitt tvunget eller truet til samleie. I tillegg oppga 14 prosent av jentene at noen hadde hatt sex med dem selv om de sa nei eller viste at de ikke ville.
Den siste omfangsundersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2023) viser også at 22 prosent av kvinner i Norge rapporterer å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Halvparten av kvinnene som var utsatt for voldtekt ved makt eller tvang ble voldtatt da de var under 18 år.
Et første skritt i denne satsingen bør være å styrke den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt og seksuelle overgrep, og å sikre implementering av samtykkeloven gjennom følgende tiltak i statsbudsjettet for 2027:
- Styrke politiets etterforskning: Etablere egne enheter for etterforskning og påtale av voldtekt og alvorlige seksuallovbrudd i alle politidistrikter.
- Sikre kompetanse: Innføre en nasjonal opplæringsplan for politi, påtalemyndighet og domstoler om hvordan de skal forstå og håndheve samtykkeloven.
- Øke kunnskapen om samtykke: Gjennomføre en landsdekkende informasjonskampanje om samtykkeloven, særlig rettet mot barn, ungdom og unge voksne.
- Styrke forebyggingen: Lage en flerårig opptrappingsplan for Justis- og beredskapsdepartementets forebyggende og holdningsskapende arbeid mot voldtekt og seksuelle overgrep som lanseres høsten 2027.
Med vennlig hilsen