Bilde
AKSJON: Iran

Hjalp kvinner og barn på flukt - dømt til døden

Signer aksjonen under:

Jeg krever at dødsdommen mot Pakhshan oppheves umiddelbart!Se brevet vi sender

25 629 har signert

Slik behandler vi dine personopplysninger

Del    
Den 40 år gamle kvinnen hjalp mennesker som var internt fordrevet. Nå er hun dømt til døden i sitt hjemland Iran.
Publisert: 7. Jan 2025, kl. 18:26 | Sist oppdatert: 15. Jan 2025, kl. 09:38

Pakhshan Azizi er fra Irans undertrykte kurdiske minoritet.

I årevis hjalp hun kvinner og barn som var på flukt nordøst i Syria og i de kurdiske områdene i Irak etter angrep fra den væpnete gruppen IS.

I juli 2024 ble hun dømt til døden utelukkende for sitt fredelige humanitære arbeid.

Dødsdommen er anket til Høyesterett, og det haster med å legge press på iranske myndigheter.

Signer aksjonen og krev at Pakhshan blir løslatt umiddelbart!

Torturet i fengselet

Fra 2014 til 2022 bisto Pakhshan flyktninger nordøst i Syria og i de kurdiske områdene i Irak etter angrep fra den væpnete gruppen IS, den såkalte Islamske stat.

Sommeren året etter ble hun arrestert i familiens hjem i Teheran. Lenge nektet myndighetene å fortelle familien hvor hun befant seg.

Etter hvert kom beskjeden om at Pakhshan var sendt til det beryktede Evin-fengselet, hvor hun i fem måneder satt i fullstendig isolasjon uten tilgang på advokat eller kontakt med familien.

Amnesty har kilder som forteller at den 40 år gamle kvinnen ble utsatt for tortur og annen mishandling under avhør i fengselet. Hun ble gjentatte ganger fortalt at hun ikke fortjente å leve, og truet med henrettelse. Pakhshan ble også utsatt for kjønnsbasert vold i et forsøk på å få henne til å tilstå at hun hadde forbindelser til kurdiske opprørsgrupper, noe hun nektet plent for.

Rettssaken som fulgte, var svært urettferdig. Advokatene møtte hun første gang i retten, etter noen få telefonsamtaler med dem i forkant.

Forfølger etniske minoriteter

Pakhshan ble funnet skyldig i væpnet opprør mot staten og dømt til døden. Blant "bevisene" mot henne var at hun var blitt arrestert tilbake i 2009 for å ha deltatt i en demonstrasjon for en kurdisk mann som var dømt til døden. Ifølge kjennelsen skal hun også ha hjulpet familier til de som ble urettmessig drept under Kvinne, liv, frihet-protestene i 2022.

I kjølvannet av disse protestene har iranske myndigheter intensivert bruken av dødsstraff for å skape frykt blant befolkningen og stramme grepet om makten. Eskaleringen inkluderer bruk av dødsstraff mot undertrykte etniske minoriteter som balutsjere og kurdere.

Pakhshan har kun drevet fredelig humanitært arbeid. Krev at hun får leve!

Amnesty krever at iranske myndigheter:

  • umiddelbart opphever dødsdommen mot Pakhshan Azizi og løslater henne fra fengsel.
  • i påvente av løslatelse sikrer at hun tilbys nødvendig medisinsk behandling samt regelmessige besøk fra familie og advokater.
  • undersøker Pakhshans anklager om tortur og stiller de ansvarlige for retten i en rettferdig rettssak uten bruk av dødsstraff.

Signaturene sendes til lederen for det iranske rettsvesenet, Mohseni Ejei.

Head of judiciary, Gholamhossein Mohseni Ejei,
c/o Embassy of Iran to the European Union
Avenue Franklin Roosevelt No. 15,
1050 Bruxelles,
Belgium

Dear Mr Gholamhossein Mohseni Ejei,

Humanitarian aid worker and civil society activist Pakhshan Azizi, 40, from Iran’s oppressed Kurdish ethnic minority, is at risk of execution after Branch 26 of the Revolutionary Court of Tehran sentenced her to death in July 2024. She was convicted of “armed rebellion against the state” (baghi) solely in relation to her peaceful human rights and humanitarian activities. For instance, between 2014 and 2022 she was involved in providing humanitarian support to women and children displaced following attacks by the Islamic State armed group (IS) and sheltering in camps in northeast Syria and the Kurdistan Region of Iraq. Her appeal before the Supreme Court is pending.

On 4 August 2023, Ministry of Intelligence agents arbitrarily arrested Pakhshan Azizi from her family home in Tehran and subjected to her an enforced disappearance, a crime under international law, by refusing to disclose her whereabouts to her family. Agents had transferred her to section 209 of Tehran’s Evin prison, which is under the control of the Ministry of Intelligence, and held her in prolonged solitary confinement for five months without access to a lawyer and her family. According to informed sources, during this time Pakhshan Azizi was subjected to torture and other ill-treatment during interrogations. Agents repeatedly told her that she had no right to live and threatened to execute her. They also subjected her to genderbased violence in order to compel her to make forced “confessions” of having ties to Kurdish opposition groups, which she repeatedly denied. In early December 2023, she was transferred to the women’s ward of Evin prison.

Pakhshan Azizi’s trial, which took place over two sessions on 28 May and 16 June 2024, was grossly unfair. She was denied adequate time and facilities to prepare her defence. She was only permitted a few phone calls with her chosen lawyers about three weeks before her trial commenced and met with them for the first time at trial. The court verdict includes Pakhshan Azizi’s arrest in 2009 at a protest against the execution of an Iranian Kurdish man as “evidence” against her. The verdict also states that she supported families of those unlawfully killed during 2022 nationwide protests.

I urge you to halt any plans to execute Pakhshan Azizi, quash her conviction and death sentence and release her immediately and unconditionally, as she is held solely for her peaceful humanitarian work and human rights activism. Pending her release, provide her with adequate healthcare and regular visits from family and lawyers; protect her from further torture and other ill-treatment; and order an independent, effective and impartial investigation into her torture allegations, bringing anyone suspected of criminal responsibility to justice in fair trials. Also, immediately establish an official moratorium on executions with a view to abolishing the death penalty.

Yours sincerely,