Voldtekt = Sex uten samtykke

Rett til personlig integritet

Enhver har rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse, og til å bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er å frata et annet menneske denne retten. Det som definerer en voldtekt er dermed ikke hvorvidt overgrepet skjer ved bruk av vold eller tvang, men hvorvidt den seksuelle omgangen bygger på samtykke.

Norsk straffelov

Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven speiler synet på kjønn og seksualitet i samfunnet, og har utviklet seg over tid. I Christian Vs lov av 1687 var bare en kone, en enke eller en ærlig jomfru "verdige" voldtektsofre. Kvinner for øvrig var ikke «ærbare», og dermed heller ikke «voldtektsbare». Det var ikke før 1974 at Høyesterett for første gang dømte en mann i å ha voldtatt sin kone. Voldtektsbestemmelsen har i dag bruk av vold og truende adferd som sitt definerende element.

Internasjonal kritikk

Amnesty International har siden Norges høring for FNs Menneskerettighetsråd i 2009 påpekt at voldtektdefinisjonen i den norske straffeloven må ta utgangspunkt i at voldtekt er sex uten samtykke. Også FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot tortur anmodet norske myndigheter om å vedta en voldtektsbestemmelse i straffeloven som definerer voldtekt og andre former for seksuelle overgrep som seksuell handling uten samtykke.

FNs Kvinnekonvensjon ble ratifisert av Norge i 1981, og har vært gjeldende som norsk lov siden 2005. I 2009 vedtok Stortinget å gi Kvinnekonvensjonen forrang over andre lover i Norge. FNs Kvinnekomité har sitt mandat fra FNs generalsekretær, og er FNs høyeste autoritative organ for fortolkning av Kvinnekonvensjonen. En kritikk fra FNs Kvinnekomité for manglende overholdelse av konvensjonsforpliktelser er det dermed all grunn til å ta med et stort alvor.

Rettssikkerhet kontra rettsbeskyttelse

I voldtektssaker er det allerede i dag slik at det i mange saker står ord mot ord. Truende adferd etterlater ingen merker på kroppen. Det gjør heller ikke alltid vold. Troverdighetsvurderingen spiller dermed en avgjørende rolle.  Innføring av samtykkebestemmelsen i straffeloven vil ikke endre på det. Innføring av samtykkebestemmelsen skal heller ikke føre til at en tiltalt blir dømt før retten har funnet både den objektive gjerningsbeskrivelsen og subjektiv straffeskyld bevist utover rimelig tvil. Innføring av samtykkebestemmelsen vil derimot føre til at det kan dømmes for voldtekt der retten finner det bevist at tiltalt forsto eller burde ha forstått at fornærmede i saken ikke har samtykket til den seksuelle omgangen, selv uten å bevise bruk av vold.

Lovens normative kraft

Kripos rapport om voldtektssituasjonen i Norge i 2012 tegner et dystert bilde av virkeligheten. Antallet voldtektsanmeldelser er økende, og de festrelaterte voldtektene utgjør den desidert største andelen. Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risisko for å bli utsatt for voldtekt.

Kripos skriver: «Det blir gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand». I dag vil mange av disse anmeldelsene dermed ende med henleggelse, fordi overgrepet faller utenfor den eksisterende juridiske definisjonen av voldtekt som forutsetter bruk av vold.

Lovens normative kraft

Artikkel 36 i Europarådets Konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner fastslår entydig at seksuell kontakt går fra å være en lovlig handling til å bli en forbrytelse når oppriktig samtykke til den seksuelle handlingen mangler. Norge har signert Europarådets konvensjon, og regjeringen har nå foreslått å innføre samtykkebestemmelsen i straffeloven for å kunne ratifisere Konvensjonen.

Lovens normative kraft er viktig. Det er høyst påkrevd å få på plass en voldtektsbestemmelse i straffeloven som entydig slår fast at et nei er et nei, og at voldtekt er sex uten samtykke. Det er all grunn til å rose regjeringen for å ta arbeidet mot voldtekt på alvor her, og følge opp Europarådets og FNs entydige anbefalinger.

Patricia Kaatee er rådgiver i Amnesty International i Norge og har spesialkompetanse på vold mot kvinner og seksuelle og reproduktive rettigheter. Dette innlegget står i forkortet versjon på trykk i Dagbladet i dag. Følg voldtektsdebatten i Norge via @Patriciaka på Twitter

Bli med på Amnestys kampanje mot voldtekt i Norge.