Voldtatte kvinner møtes med fordommer i norsk rett

Rapporten peker i tillegg på at en av årsakene til at så få voldtektssaker ender i dom kan være at politi og påtalemyndighet lar seg påvirke av myter og fordommer om kvinner og voldtekt.

- Det viser dessverre at likestilling i Norge ikke er kommet så langt som vi liker å tro. Riksadvokatens rapport synliggjør at myter og fordommer om kvinner og seksualitet fremdeles preger håndteringen av voldtektssaker i strafferettsystemet, sier John Peder Egenæs, konstituert generalsekretær i Amnesty i Norge.

Riksadvokatens rapport viser videre at det er et stort forbedringspotensiale i politiets etterforskning. Det er viktig at etterforskningen kommer i gang snarest etter at voldtekten anmeldes. De færreste voldtektene anmeldes i vanlig kontortid, og politiet må ha beredskap til å kunne rykke ut i forbindelse med etterforskning i voldtektssaker, på samme måte som ved annen alvorlig kriminalitet som drap og ran.

- Politiets voldtektseksperter må kunne tilkalles umiddelbart når det skjer voldtekter og voldtektsforsøk på kvelder og i helger, sier John Peder Egenæs. - Dette er et forhold Amnesty har påpekt ved flere anledninger.

Riksadvokaten fremhever betydningen av å få opprettet voldtektsmottak over hele landet der voldtatte kvinner kan få medisinsk hjelp, og der det kan bli foretatt rettsmedisinske undersøkelser med tanke på sporsikring i tilfelle anmeldelse. I Riksadvokatens rapporten heter det at det nå er etablert voldtektsmottak over hele landet, men en rundspørring Amnesty International Norge har foretatt blant landets fylkesmenn i begynnelsen av mars viser at flere fylker, blant annet Finnmark og Nord-Trøndelag, fremdeles står uten voldtektsmottak.

I Sogn og Fjordane uttaler fylkeslege Petter Øgar til NRK at han ikke har noen planer om å opprette et voldtektsmottak i fylket fordi det etter hans vurdering ikke er noe behov for et slikt tilbud siden det er så få kvinner det gjelder.

- Når selv Riksadvokaten fremhever betydningen av etableringen av voldtektsmottak er det opprørende å oppdage at myndighetene ikke har holdt løftet fra Soria Moria- erklæringen. Her lovet regjeringen å opprette spesialiserte voldtektsmottak i alle norske fylker, sier John Peder Egenæs.

- Dette er enda et eksempel på at kvinners rettssikkerhet og helse ikke tas på alvor, fortsetter han.

Allerede i januar 2003 uttrykte FNs kvinnekomité overfor norske myndigheter en sterk bekymring voldtektsutsatte kvinner manglende rettslige vern. FN påpekte at et ekstremt lavt antall voldtekter resulterer i rettssak og domfellelse, og at politiet og påtalemyndighetene henlegger et økende antall voldtektssaker. FN oppfordret norske myndighetene om å iverksette en kartlegging og analyse av årsakene til at svært få voldtektsanmeldelser resulterer i fellende dom.

Voldteksutsattes rettslige vern er ikke blitt bedre siden den gang. Fremdeles blir over 80% av voldtektsanmeldelsene henlagt, og hver tredje voldtektssak ender med frifinnelse i retten. Voldtektsutsatte kvinner i Norge mangler rettslig vern.

- Riksadvokatens rapport er viktig fordi den ser på de ulike stadiene i rettsprosessen, fra anmeldelse og etterforskning, til påtale og rettssak. Rapporten fremlegger viktig informasjon om hvor og hvorfor rettssystemet svikter, og kommer med konkrete forslag til tiltak om det som må gjøres for sikre voldtektsutsatte kvinner i Norge et rettslig vern. Riksadvokaten har understreket at han vil følge opp rapportens anbefalinger gjennom pålegg og tilbakerapportering, og ikke med henstillinger slik det ble gjort da Riksadvokaten i 2000 la fram sin forrige voldtektsrapport. Amnesty i Norge vil framover følge med på om anbefalingene faktisk følges opp gjennom konkrete pålegg, økte ressurser og en reell prioritering, understreker Egenæs.

Kontakt:

Konstituert generalsekretær John Peder Egenæs: 911 00 676

Rådgiver Patricia Kaatee: 45 84 53 74