- Vold mot kvinner er ingen privatsak

Av Svein Tore Bergestuen

- Problemet er der. Da er det viktig å ha et opplegg. Det har vi her i byen. Dessuten har det også vært politisk trøkk på dette temaet.

- Hva skyldes det?

Det skyldes oppegående politikere.

Familievoldprosjektet

Arild Rekve er helse- og sosialsjef i en kommune som skiller seg positivt ut i Amnestys kommuneundersøkelse. I tilegg til tilbud om voldtektsmottak og krisesenter, har Kristiansand satt vold mot kvinner og barn på den politiske dagsorden. De har en handlingsplan, og familievoldprosjektet sørger for at alle ansatte i kommunen som kommer i kontakt med voldsutsatte kvinner, står litt bedre rustet.

Familievoldprosjektet kom på plass etter et politisk vedtak 10. november 2000. Kjernen er et ressursteam med en sentral koordinator som har fokus på en overordnet plan. Han sørger for at alle instanser i kommunen og alle ansatte har fokus på denne type vold. Det drives omfattende opplæring og flere hundre ansatte har blitt kurset.

- Ressursteam og overordnet plan er grå-kommunale ord. Hva ser dere av resultater?

- Evnen og viljen til å prioritere er nøkkelen til vellykket arbeid på dette feltet. Det handler om at alle som jobber med, eller er i kontakt med kvinner og barn som utsettes for vold, skal være forberedt og utdannet til å takle det som kommer. Opplæring, fokus og bevissthet gir resultater.

- Hvordan hjelper det kvinner som utsettes for vold?

- Når de som er ansatt i kommunen går inn i problemet på en faglig og skikkelig måte, blir det automatisk lettere å fange opp kvinner og familier som er utsatt. De vet hvilke spørsmål de skal stille, de vet hva de skal se etter, og de vet hvem som best kan ta seg av de forskjellige behovene som melder seg.

- Ingen privatsak

Rekve har sett mye stygt i sine jobber innenfor helse- og sosialområdet. Etter sosialhøyskolen jobbet han som sosial­fullmektig i Stovner bydel i Oslo på begynnelsen av 80-tallet, og møtte kvinner som var banket opp og misbrukt.

- Jeg husker spesielt en kvinne. Hun var helt ødelagt, og misbrukt på alle mulige måter. Hun gjorde så sterkt inntrykk på meg. Det var første gang hun åpent seg for noen. Endelig hadde hun tatt mot til seg, og hun kom for å be om hjelp. Jeg husker det som det skulle vært i går. Jeg skjønner fortsatt ikke hva som får folk til å utøve slik vold.

- Hvordan reagerer du på resultatene fra kommuneundersøkelsen?

- Det er mange som tydeligvis ikke tar dette på alvor. Vold mot kvinner og barn er ikke bare noe som skjer i Kristiansand. Det kan virke som mange kommuner rett og slett ikke er i kontakt med virkeligheten. De kan jo umulig ha noe system.

Røyken kommune har over 17.000 innbyggere. Der svarer kommunen at bare 1 kvinne utsettes for vold eller voldtekt per år.

- Det nekter jeg å tro.

Samarbeid

- Hva er rådet til andre kommuner?

- Ta tak i det! Det må samarbeides. Politi, barnehage, helsestasjoner, krisesentre og barnevernstjensten; alle må samarbeide. Dette er ingen privatsak. Kanskje må media ta tak i det før kommunene våkner. Slik som VG har klart å sette eldreomsorgen på dagsorden igjen.

- Det sterkeste beviset på at noe må gjøres er at svarene fra kommunene spriker i alle retninger - mens folk er like.

- Hva synes du forresten om at Amnesty International Norge gjennomfører en slik undersøkelse?

Jeg synes det er helt topp. Dette handler jo om menneskerettigheter. Det Amnesty gjør for forfulgte i andre land er forferdig viktig det også, men det at dere også jobber lokalt og nært er prisverdig.

Publisert i AmnestyNytt 2005/3

Les videre her:

Leder: Et stort stykke Norge

Amnestys kommuneundersøkelse: Vold mot kvinner et ikke-tema