Vinnerne i Vinje

Ethvert norsk lokalsamfunn kunne trenge noen som bidrar til å gjøre det mer åpent, inkluderende og solidarisk. Det mener Vinje kommunes ordfører, Arne Vinje. Han mener bygdas 70 flyktninger har bidratt med nettopp dette.

- Flyktningene våre har gitt bygda en dimensjon vi ville vært fattigere uten. Vinje har blitt et bedre sted å bo for alle, sier han.

Arne Vinje mottok prisen på vegne av innbyggerne under Amnestys landsmøte 25. oktober.

En pris til hele kommunen

Den norske fjellkommunen har bosatt tre flyktning­grupper; somalierne i Åmot, bosnierne i Haukeli og liberierne på Rauland.

I dag kan kommunen skilte med at barna med flyktningbakgrunn gjør det godt på skolen, ungdommene tar utdanning på et nivå som ligger over gjennomsnittet for bygdeungdom og de voksne er i arbeid.

Minoritetsbefolkningen i Vinje snakker norsk og deltar på lokale aktiviteter på lik linje med de etnisk norske. Somalierne er for første gang representert i kommunestyret denne perioden.

- En viktig årsak til suksessen er at tilstrekkelig mange mennesker i lokalsamfunnet skjønte sitt ansvar og stilte opp helt fra starten. De åpnet hjemmene sine, organiserte seg i grupper og nettverk og hjalp til som best de kunne med å gjøre livet i det norske samfunnet så lett som mulig for dem som kommer utenfra, sier Arne Vinje.

Menneskerettighetsarbeid i praksis

«Det er ingen tvil om at Vinje kommune og dens innbyggere driver operativt menneskerettighetsarbeid hver eneste dag» heter det i juryens begrunnelse. Undervisning i rettigheter er også obligatorisk for Vinjes nyankomne.

- Mange kommer fra en bakgrunn der rettighetstenk­ningen er svak. Rettigheter en viktig del av den norske grunnloven og ligger som fundament for den politiske og administrative organiseringen av landet. Rettighets­forståelse er inngangen til å kunne fungere godt i det norske samfunn, på en likeverdig måte, sier ordføreren.

- Flyktningene som kom til Vinje har grepet sjansene samfunnet ga dem, både de formelle rettighetene og de mulighetene de har som borgere, til utdanning og til å være deltakere i lokalsamfunnet.

- Er det lettere å integrere flyktninger i kraftkommunen Vinje enn i andre, fraflyttingstruede kommuner i Norge?

- Vi har nedgang i folketallet, som de fleste andre distriktskommuner har. Jeg tror dette handler mer om vilje enn penger. Kommunen må sette av nok midler til å gjøre arbeidet skikkelig, men dette har mest med holdninger å gjøre. Det er sant at en del av somalierne har jobb i kommunen, men mange er også ansatt i det private næringslivet.

Mottar flere flyktninger

En evaluering av integreringsarbeidet etter de første 20 årene har hatt positivt utfall, og kommunen har nettopp vedtatt å ta imot flere flyktninger. Gjerne fra Somalia, som det heter i vedtaket. Konklusjonen er at integreringsprosjektet i Vinje har hatt en oppdragende effekt på lokalsamfunnet. Rektor ved Åmot skule etterlyser nå flere elever med innvandrerbakgrunn i klassene, fordi de gjør det så godt på skolen.

- Vi tar ikke imot flyktninger fordi andre syns vi bør, poengterer ordføreren. Arne Vinje representerer SV, men er tverrpolitisk valgt ordfører med støtte fra Høyre, KrF, Sp, SV og Bygdelista.

Arne Vinje håper å bruke Amnestyprisen til å synliggjøre at det slett ikke er umulig å integrere flyktninger i Norge, heller ikke grupper som blir regnet som vanskelig å integrere.

- Vi kan konstatere at veldig mye av det som har blitt sagt om somaliere ikke stemmer. Vi har kommet bak stereotypiene og ser menneskene som har flyktet. Vi har blitt kjent med mennesker med kraft, overskudd og solidaritet.

Amnestyprisen har vært delt ut i Norge siden 2004. Tidligere vinnere er Liv Jessen (Pro-Senteret), Vibeke Omdahl (=Oslo), Tore Sandberg (justismord) og Mahmood Amiry-Moghaddam (menneskerettighetsaktivist Iran).

Det er Amnesty International Norges styre som vedtar og deler ut prisen. Prisen er en statuett av Nico Widerberg.

Kristin Rødland Buick er ansatt i Amnesty International Norge.

Publisert i AmnestyMagasinet 2008/4