- Vi er omgitt av doble murer

"Åpne vesken!" Den israelske soldaten med gevær, hjelm og skuddsikker vest peker irritert på ryggsekken min. Jeg drar ut kamera, notatbok og kart mens han graver videre ned i sekken. Han ser ikke på meg når han vinker meg videre.

Jeg kommer til Betlehem til fots. Alle drosjer og busser fra Jerusalem må snu 100 meter før kontrollposten og passasjerene blir tvunget til å vandre gjennom sperringene og muren. På innsiden av muren er det nye 100 meter før man kommer til plassen der drosjer venter for å ta deg inn i byen.

På kontoret til det palestinske fagforbundet til sosialarbeidere og psykologer i Bethlehem treffer jeg en smilende Kifah Manasra Abu Kamal.

- Så flott at du fant frem og ikke ble forsinket på kontrollposten, sier hun nesten forundret. – Her vet vi aldri hva som kan skje. Vi har ikke kontroll over vår egen tid.

Omringet

Åtte meter høye grå betongblokker sperrer befolkningen i Betlehem inne. Bare med spesiell tillatelse fra det israelske militæret slipper man gjennom muren. Muren og utallige kontrollposter, sperringer, bommer og andre hindringer i veien har gitt okkupasjonsmakten full kontroll med befolkningen i de okkuperte områdene. Og deres tid.

Resultatet er at syke eller fødende risikerer å ikke nå frem til sykehuset i tide. At bønder mister adkomsten til olivenlundene sine utenfor muren. At palestinere ikke lenger kan jobbe i Israel. At skoler og universiteter blir utilgjengelig for mange. At arbeidsledigheten har eksplodert, og at helse- og utdannelsesnivået stadig synker.

Utsatt for vold

- Palestinske kvinner er under dobbelt press. Okkupasjonen rammer kvinner minst like hardt som menn, samtidig er det palestinske samfunnet gjennomsyret av kvinnediskriminering, kommenterer Kifah som har en master i psykologisk og pedagogisk rådgivning. I sju år har hun arbeidet med palestinske kvinner som har blitt utsatt for vold.

- Jeg har møtt mye motstand fordi jeg bestemte meg for å spesialisere meg på problemene med seksuelle overgrep i hjemmet, forteller hun.

En anerkjent palestinsk psykolog gikk så langt som til å advare henne: "Du vil bidra til at omverden ser på oss arabere som dårlige mennesker!".

Men Kifahs analyse er klar: Hun beklager at palestinske kvinner under den forrige intifadaen på 1980-tallet valgte å ikke snakke høyt om kvinneundertrykkelsen i det palestinske samfunnet.

- Vi stod på linje med menn i kampen mot okkupasjonen. Vi demonstrerte, kastet stein og ble fengslet. Og israelerne visste å utnytte den patriarkalske tenkningen hos oss. De fengslet nettopp kvinner for å utfordre familiens ære.

Uten makt

- Den gangen snakket vi ikke om hvordan volden i hjemmet økte som følge av okkupasjonen, og hvordan arbeidsløse menn lot frustrasjonen gå ut over kvinner og barn i hjemmet.

Da de palestinske selvstyremyndighetene ble bygget opp i 1994 fikk ingen kvinner innflytelse i det nye maktapparatet. Kvinnenes deltakelse i kampen for Palestina ble ikke belønnet med en eneste maktposisjon.

- Det var et sjokk. Den feilen gjør vi ikke igjen! Under denne intifadaen må vi jobbe både mot okkupasjon og sosial diskriminering, understreker hun.

Okkupasjonen rammer kvinner like hardt som menn, samtidig er det

palestinske samfunnet gjennomsyret av kvinnediskriminering, sier Kifah

Manasra Abu Kamal.

- Starter i magen

Kifah mener diskrimineringen starter allerede før et jentebarn blir født. Graviditeten er avhengig av barnets kjønn.

- Er det et guttebarn reagerer omgivelsene med glede og den gravide spiser bra. Kvinnen er lykkelig. Det motsatte er tilfellet om hun venter et jentebarn. Helt fra starten blir jenter og gutter oppdratt forskjellig. Jentene skal oppfylle menns behov før sine egne, lyde og behage dem. Foreldre støtter og hjelper gutter på skolen, leser leker med dem og ofrer mye for å gi dem en god utdannelse. Når jenter når videregående skole begynner foreldrene å tenke på ekteskap fordi det gir sikkerhet mot utenomekteskapelig sex og graviditet – som betyr tap av ære.

"Æresdrap" – ikke drap

De palestinske kvinneorganisasjonene mener det er nødvendig å jobbe på flere plan samtidig:

- Vi må endre folks mentalitet, men vi må også endre gammeldags og diskriminerende lovgivning. En kvinne har i lovens definisjon for eksempel ikke vært utsatt for vold før den har lenket henne til sengen i tjue dager. Hvis en kvinne dreper en utro ektemann får hun gjerne fra tjue år til livsvarig fengsel. Et slikt drap blir sett på som en alvorlig forbrytelse. Hvis derimot en mann dreper sin utro kone, vil dommeren vise forståelse for sinnet hans og dømme ham til fire-fem måneders fengsel.

Hun trekker frem flere synlige resultater av arbeidet til de palestinske kvinneorganisasjonene:

- Vi har fått inn begrensninger i en manns rett til å ta flere koner, sier hun og forklarer at endringene må skje innenfor rammen av den islamske loven, sharia.

Samtidig påpeker hun at de som praktiserer og håndhever lovene må utdannes: politi, leger og lærere.

Passivt politi

- Jeg har vært koordinator for trening av politiet i håndtering av vold mot kvinner. Det var ikke lett, sier Kifah. - De oppførte seg mer som menn preget av tradisjonell arabisk mentalitet enn som profesjonelle politifolk. De likte ikke å bli konfrontert med seg selv.

Hun forteller at mange kvinner har begått selvmord etter å ha gått til politiet og anmeldt mannen sin for vold gjentatte ganger uten at de reagerer.

- Vanligvis signerer mannen en kontrakt hos politiet der han lover å ikke slå. Men kvinnen kommer raskt tilbake, mishandlet på nytt. Politiet griper ikke inn.

Åtte meter høye grå betongblokker sperrer befolkningen i Betlehem inne.

Bare med spesiell tillatelse fra det israelske militæret slipper man gjennom.

Ett krisesenter

- Vi mangler krisesentre i Palestina. Vi jobbet hardt for å få opprettet det ene, private som finnes i Betlehem der det hittil har vært plass til 20 jenter. Men behovet er like stort andre steder.

Ved hjelp av utenlandsk sponsing er det nå ambisiøse planer for å utvide Betlehem-senteret og gjøre det til et nasjonalt krisesenter.

- Vi er involvert i trening av personalet, forteller Kifah. – Dette er nytt for Palestina og trening er helt nødvendig.

Kifah er modig nok til å påpeke at palestinske kvinner kan lære av israelske kvinner i kampen for større likestilling. Hun tror at deres moderne innstilling vil påvirke det palestinske samfunnet på sikt.

Hun er svært stolt over en kvinnekvote på tjue prosent som de har kjempet frem for lokale myndigheter og som hun håper vil gi utslag ved valget i juni.