Vi er mennesker, ikke tall

Liv må fortelles i personlige historier og ikke gjennom statistikk på antall døde, sier israelske og palestinske fredsaktivister.-Bare når vi ser hverandre som mennesker kan det bli håp om fred.
Publisert: 20. Sep 2002, kl. 14:18 | Sist oppdatert: 25. Sep 2008, kl. 01:11


- Liv må fortelles i personlige historier og ikke gjennom statistikk på antall døde, sier israelske og palestinske fredsaktivister. Bare når vi ser hverandre som mennesker kan det bli håp om fred. Fire mennesker dypt engasjert i Midtøsten-konflikten er samlet i Oslo. Selv om de representerer to motstridende sider i konflikten, enes de om det grunnleggende. Drapene på sivile må stoppes for enhver pris, og menneskerettigheter må respekteres fra begge sider. - Det finnes bare én løsning. Vi må leve i fred sammen, slår palestinske Ibrahim Bashnak fast, han mistet sin nevø i et israelsk militærangrep. Israelske Nir Yesod nikker enig, moren hans ble drept av en palestinsk selvmordsbombe.
- Vår organisasjon «Bereaved Families» (etterlatte familier) består av 400 familier som har mistet sine kjære. 200 israelske og 200 palestinske. Når vi kan sette oss ned og se på fremtiden sammen kan ikke lederne våre være dårligere. Verden kan presse Sharon og Arafat til å samarbeide og stoppe krigen. De er villige til å betale med andres blod, vårt blod. Men vi har ikke flere liv å miste.

På en varm dag i Oslo er det lite som minner om Midtøsten. De fire vennene vandrer fornøyd nedover Karl Johan etter et møte i UD. Hele tiden snakker de engasjert om forholdene hjemme, alle ønsker mer internasjonal innblanding.

- For tiden er det nesten bare amerikanere i fredsprosessen. Vi trenger mer norsk og europeisk involvering, både fra statsministere, organisasjoner og vanlige mennesker, sier den palestinske legen Ahmad Massarwa. Han er tilknyttet den israelske organisasjonen «Physicians for human rights» (medisinere for menneskerettigheter) og arbeider som lege i de okkuperte områdene.


- Brorparten av både palestinere og israelere ønsker fred, selv om den ene siden støtter Sharon og den andre Arafat. Men Sharon er en katastrofe for palestinere så vel som israelere, og Arafat har mistet sympati.

Tanks bygger ikke tillit og det gjør ikke skytevåpen heller. Folk dreper på begge sider og vi er alle redde.

Ser ikke menneskene

Amnesty International har invitert de fire fredsforkjemperne på foredragsturné for å bringe frem de alternative stemmene fra begge sider i konflikten som et ledd i kampanjen for å stoppe drap og overgrep mot sivile.

- Det er synd at de teller menneskeliv i tall, sier advokaten Aazem Dishara fra den palestinske organisasjonen LAW. Hvor mange som er døde er alltid det første spørsmålet og det som blir slått opp på avisenes forsider. Men disse tallene umenneskeliggjør situasjonen og folk er blitt blinde.


Den palestinske advokaten sukker før han fortsetter. Når israelerne ser på palestinere ser de ikke mennesker men terrorister. På den andre siden ser ikke palestinerne israelere, de ser soldater. Men vi må vise at de på den andre siden av konflikten er mennesker de også, først da kan forandringer komme. Da kan okkupasjonen ende, og sivile på begge sider kan igjen leve.

Den palestinske advokaten og de tre andre skal besøke mange land og de har sterke personlige historier å fortelle.

- En gang jeg satt og ventet på å komme gjennom en veisperring på Vest-bredden, kom en liten palestinsk gutt bort til meg og ville prate, minnes Dishara. Da jeg fortalte at jeg jobbet med menneskerettigheter begynte han å le. «Alt har mer menneskerettigheter her enn mennesker» sa han. Noen minutter etter at jeg hadde kjørt bort fra stedet eksploderte en bombe der guttungen sto. Jeg var tilbake før politi og ambulanser kom til stedet. Synet der traumatiserte meg.

Jeg vil forstå jødene

De fire fredsaktivistene går nedover mot Aker Brygge, besøket i Norge skal avsluttes med en båttur på Oslofjorden. Plutselig blir gruppen stoppet av en mann som kjenner igjen Bashnak og Yesod fra TV-nyhetene dagen før.

- Dere gjør en strålende jobb, gutter. Ikke gi dere, roper mannen, og kvartetten smiler fra øre til øre.

- Folk sier til meg jeg er naiv fordi jeg tror krigen vil ta slutt, sier Bashnak med et smil. Men jeg holder fast ved at vi må begynne å forberede folket på fremtiden. Vi må forstå hverandre og lære om hverandres historie. Jeg ønsker å forstå jødene, og jeg ønsker at jødene skal forstå meg. Løsningen ligger i å lære hverandre å kjenne, se menneskeskjebnene på den andre siden og respektere hverandres forskjeller. Først når vi forstår hverandre kan vi bli enige og bygge freden sammen.

Mariann Ruud Hagen er frilansjournalist