Verden etter 11. september 2001

USA: Mishandling, ubegrenset fengsling og urettferdige rettssaker

Krigsfanger brakt fra Afghanistan til Guantánamo, den amerikanske basen på Cuba, utsettes for tortur/mishandling/sikringstiltak som er i strid med internasjonal rett og regler for fangebehandling. Dessuten nekter amerikanske myndigheter å anerkjenne dem som krigsfanger eller la en uavhengig rett avgjøre deres legale status, slik Genevekonvensjonene krever. Fangene står dessuten i fare for å bli stilt for militære tribunaler som ikke sikrer rettferdig rettergang (se under).

En palestinsk varetektsfange blir holdt i enecelle 23 timer i døgnet i et høysikkerhetsfengsel til tross for at påstander om delaktighet i ’terrorisme’ ble avvist av forhørsretten etter tre og et halvt års varetektsfengsel. I november i fjor ble han igjen arrestert for de samme mistanker og holdes nå på ubestemt tid som statsløs palestiner som følge av en ny anti-terrorlov (Patriot Act).

X mennesker er fortsatt fengslet i USA etter mistanke om støtte til ’terrorisme’.

Anti-terrorlov vedtatt 2. oktober 2001 (Patriot Act) tillater ubegrenset fengsling av ikke-amerikanere som står overfor deportasjon av ’nasjonale sikkerhetshensyn’. Den tillater også overvåkning av kontakt mellom advokat og klient.

Et militært dekret utstedt av presidenten tillater spesielle militærtribunaler å rettsforfølge ikke-amerikanske statsborgere over hele verden mistenkt for å være involvert i ’internasjonal terrorisme’. Dekretet er diskriminerende siden utenlandske statsborgere kan bli rettsforfulgt med lavere rettssikkerhet enn amerikanske borgere; den er i strid med standarder for rettferdig rettergang; den gir dømmende makt til den utøvende maktinstansen (presidenten), inkludert mulighet til å dømme til døden etter hemmelige bevis og uten ankerett.

Storbritannia:

Som følge av krigen i Nord-Irland har Storbritannia siden 1989 hatt lover mot ’terrorisme’som har gitt ’terrormistenkte’ svekket rettsvern. I desember 2001 vedtok parlamentet likevel en ny antiterrorlov som gir utvidete fullmakter til politi og sikkerhetstjenester.

Den nye antiterrorloven gir regjeringen rett til å utpeke ’mistenkte terrorister’ gjennom en hemmelig prosess. Siden mistanken holdes hemmelig for den mistenkte, er han/hun ikke i stand til å forsvare seg mot de hemmelige bevisene. En mistenkt i en slik prosess, kan holdes fengslet på ubestemt tid.

Loven åpner for at utenlandske ’terrormistenkte’, deriblant asylsøkere, som for øyeblikket ikke kan tiltales eller utleveres, kan holdes i varetekt uten rettergang.

Allerede dager etter vedtaket i parlamentet kom de første arrestasjonene under den nye antiterrorloven. Utlendingsmyndigheter assistert av politi gjennomførte razzia i boliger i flere byer i forkant av arrestasjonene.

Egypt: Fengsel uten rettergang

En egyptisk asylsøker i Sverige, mistenkt av egyptiske myndigheter for medlemskap i en væpnet islamistisk organisasjon, ble sendt retur etter en mangelfull asylprosedyre og ’forsvant’. Amnesty frykter at han holdes ’incommunicado’ og utsettes for tortur (se side 12). Da hans kone og barn gikk i dekning i Sverige i desember i fjor, av frykt for fengsel og tortur når de ble returnert, mobiliserte Amnesty en URGENT-aksjon. Svenske myndigheter snudde i saken i januar (se side 7).

Under såkalte nødrettslover sitter tusenvis av mistenkte medlemmer og sympatisører av forbudte islamistiske grupperinger fengslet i Egypt. Disse inkluderer mulige samvittighetsfanger som holdes uten lov og dom i fengsler der forholdene ofte er grusomme, nedverdigende og umenneskelige. Mange har sittet i årevis, noen i over ti år.

Siden 11. september 2001, har egyptiske myndigheter slått hardt ned på offentlige møter og demonstrasjoner og har anholdt personer, blant andre tvangsdeporterte, mistenkt for støtte til væpnede islamistiske grupperinger. Et økende antall sivile har blitt stilt for militærdomstoler.

Zimbabwe: ’Terrorisme’-begrepet brukes mot ytringsfrihet

Etter 11. september har utenlandske korrespondenter og menneskerettsaktivister blitt utpekt som ’internasjonale terrorister’ i pressen. Tidligere er tre utenlandske korrespondenter blitt utvist, utenlandske journalister uten oppholdstillatelse er nektet innreise og CNNs sendinger har blitt blokkert.

I november anklaget president Robert Mugabe opposisjonen og utenlandske organisasjoner for å stå bak en ’terroristisk’ sammensvergelse da han kommenterte drapet på en krigsveteran. Mugabe ga inntrykk av å godta de voldelige angrep på opposisjonen som støttespillere av regjeringspartiet står bak. I samme måned dokumenterte lokale menneskerettighetsaktivister i Zimbabwe seks drap og 115 tilfeller av tortur. De fleste ofrene var medlemmer av opposisjonspartiet.

En "public order security bill" ble vedtatt 10. januar. Den fastsetter straffene for handlinger som opprør, bandittvirksomhet, sabotasje, terrorisme, forræderi og omveltninger med livsvarig fengsel eller dødsstraff.

En ny presselov ble vedtatt 31. januar. Omgitt av retorikk om journalister som terrorister vedtok parlamentet i Zimbabwe en lov som forbyr utenlandske korrespondenter å basere seg i landet. Artikler som anses å skape ’uro’ eller ’fortvilelse’ er også forbudt.

India: Ingen straff for overgrep

En antiterror-forordning (The Prevention of Terrorism Ordinance) gir regjering, forsvar og paramilitære styrker immunitet for straffeforfølgelse fra enhver handling utført for å bekjempe ’terrorisme’. Denne ekstremt vide fullmakten betyr total straffefrihet for sikkerhetsstyrkenes brudd på menneskerettighetene.

Singapore: Tortur og fengsling uten rettssak

15 mistenkte islamistiske militante, anklaget for forbindelser til al-Qaida-nettverket og planlegging av bombeangrep mot den amerikanske ambassaden, ble arrestert uten lov og dom med henvisning til antiterrorloven (Internal Security Act) i desember 2001. Personer fengslet under denne loven er sårbare for ekstremt psykisk og fysisk press på grensen til tortur siden de holdes uten enhver kontakt med omverdenen mens forhør pågår.

Malaysia: Tortur og fengsling uten rettssak

I mer enn tjue år har Amnesty International mottatt utførlige vitnesbyrd om bruk av tortur og mishandling mot varetektsfengslede under Malaysias sikkerhetslov. Loven tillater ’preventiv’ varetekt på ubestemt tid av personer mistenkt for å utgjøre en fare for nasjonal sikkerhet. De første 60 dagene kan fangene holdes i enecelle og nektes kontakt med advokat, uavhengig lege og familie. De får ikke forsvare seg i en rettssal i tråd med internasjonale standarder.

Etter 11. september 2001 har malaysiske myndigheter rettferdiggjort sikkerhetsloven som et preventivt virkemiddel mot mistenkte ’terrorister’ og ’ekstremistiske’ grupper. De har annonsert at de ønsker å bedre sikkerhetsloven for bedre å motvirke ’terrorisme’.

Fra juni 2001 til januar 2002 er minst 37 påståtte islamistiske ’ekstremister’ arrestert under sikkerhetsloven anklaget for å planlegge en islamsk stat gjennom vold og forbindelser til internasjonal ’terrorisme’.

Kina: Undertrykkelse begrunnes med ’krig mot terrorisme’

Kinesiske myndigheter har økt klappjakten på uigurske motstandere av kinesisk kontroll i den autonome Xinjiang-provinsen. De påstår at uigurene har forbindelse med internasjonale "terroristnettverk.". Kinesiske myndigheter har bedt om internasjonal støtte til å slå ned på ’nasjonal terrorisme’ etter lanseringen av en ny kampanje mot ’terrorisme og separatisme’ i Xinjiang . Lokale myndigheter har klargjort at ’etniske separatister’ er et klart mål for kampanjen.

Kinesiske myndigheter skiller ikke mellom ’terrorisme’ og ’separatisme’, selv om separatisme dekker mange aktiviteter, inkludert fredelig opposisjon eller protest. Å preke eller undervise i islam rammes også, hvis det skjer utenfor myndighetenes kontroll.

Tusenvis av uigurer er anholdt, fengslet og torturert siden midten av 90-tallet. Mange hundre er henrettet, og økende restriksjoner blir innført for det islamske presteskapet og religionsutøvelse. Hvor mange arrestert etter 11. september???