Våpenhvile i Gaza: Hva nå?

Våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas trådte i kraft søndag 19. januar. Allerede har flere israelske gisler og palestinske fanger blitt løslatt. Etter planen skal Israel også trekke tilbake soldatene sine fra Gaza.

Lidelsene er langt fra over

– Nyheten om en våpenhvile gir et glimt av lettelse og håp for palestinerne som har blitt utsatt for folkemord, tvangsflytting og desperate levekår i mer enn 15 måneder. Men dette kommer smertefullt for sent, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

For mange palestinere er lidelsene langt fra over. Familier har mistet sine kjære, hjem er blitt redusert til ruiner, og tusenvis er drevet på flukt. Selv om bombingen stopper, vil det ikke lege de dype sårene.

Den humanitære situasjonen i Gaza er kritisk. Israels langvarige blokade har ført til at sivilbefolkningen mangler mat, vann og medisiner. Hele familier har blitt utslettet. Barn har sultet i hjel, og sykehus og annen viktig infrastruktur er i ruiner.

Hva må skje videre?

• Israel må umiddelbart tillate at nødhjelp når fram til Gaza, inkludert medisinske forsyninger og hjelp til å reparere kritisk infrastruktur.
  
• Israels ulovlige blokade av Gaza må umiddelbart oppheves. Med mindre dette gjennomføres, vil lidelsen bare fortsette.
  
• Flere internasjonale og uavhengige organer må få tilgang til å monitorere menneskerettighetssituasjonen i Gaza.
  
  • Amnesty har vært til stede på bakken i Gaza for å dokumentere brudd på menneskerettighetene i årevis, også i etter at krigen startet 7. oktober 2023. Nå må flere organisasjoner komme til for å rapportere om menneskerettighetsbrudd, slik at vi sikrer ansvarlighet for krigsforbrytelser.
    

– Det internasjonale samfunnet må ta ansvar. Israel må holdes til ansvar for sine handlinger og stanse apartheidpolitikken og okkupasjonen av palestinsk land. Rettferdighet, likhet og menneskerettigheter for både palestinere og israelere er avgjørende for en varig løsning, avslutter Egenæs.