Våpenhandelsprofil: USA
De «fem store» i forhandlinger om våpenavtale.
Publisert:
15. Mar 2013, kl. 15:52
|
Sist oppdatert:
4. Jun 2013, kl. 17:17
Våpenhandelsprofil
USA er verdens ledende våpenselger. USA har et blandet rykte når det gjelder å avstå fra våpenlevering på grunn av menneskerettighetene. Landet innførte for eksempel restriksjoner på våpenoverføringer til land som var på FNs våpenembargoliste i tillegg til Myanmar, Kina, Sri Lanka og Zimbabwe, men de fortsatte å levere våpen til andre land der det var stor fare for at våpnene ville bli brukt til eller legge til rette for alvorlige menneskerettighetsbrudd. De var hovedleverandør av våpen til Egypt, og USA godkjente salg av lettere våpen og millioner av ammunisjonsrunder og kjemiske midler til kontroll av voldelige demonstrasjoner. Dette til tross for sikerhetsstyrkenes voldelige angrep på demonstranter. Jemen fikk også leveringer av mindre våpen, kjemiske midler og pansrede kjøretøyer, og de forsynte Bahrain med lettere våpen. Når det gjelder andre land i verden kan nevnes at USAs utenriksdepartement har godkjent våpenhjelp til Colombia gjennom USAs militære hjelpe- og opplæringsprogram, til tross for landets vedvarende brudd på menneskerettighetene.
Forhandlingsposisjon
USAs holdning til ATT vil potensielt ha større innflytele en noen annen stat sin. I oktober 2009 omgjorde Obama-administrasjonen tidlere presidents Bush’s motstand til ATT og krevde at avtaleteksen måtte blir vedtatt på grunnlag av konsensus. USAs støtte har vært avgjørende for å få alle andre stater til å engasjere seg i de pågående forhandlingene. USA har fremholdt at de ønsker at avtalen skal heve den internasjonale standarden for våpeneksport så nær opp til USAs egen standard. USAs våpenkontroll har imidlertid svakheter, og USA har en svakere tiltærming til reglene om å respektere menneskrettighetene enn mange av dets allierte. Som eksempel kan nevnes at USA har foreslått at teksten i avtalen om forbud mot våpenoverføringer bare skal lyde «der formålet er folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på Geneve-konvensjonen eller krigsforbrytelser under Common Article 3.»
Dette vil ikke virke i praksis fordi ingen stat vil noen sinne innrømme at de akter å gjøre dette. De «brudd» som dekkes av dette forbudet vil ikke gjelde land der det foregår systematiske og grove brudd på menneskerettighetene, det vil si forbrytelser i henhold til internasjonal rett.
I tillegg har USA foreslått å fjerne ammunisjon og våpendeler fra mange av avtalens forordninger, deriblant reglene om å forhindre at våpen kommer på avveie og kravene om årlig rapportering.
USA-talsmenn mener at å ta disse forordningene inn i teksten ville skape vanskeligheter både rent teknisk og juridisk i USA til tross for at USAs eksportregler dekker eksport og import av ammunisjon, våpen deler og komponenter. De mener også at overføring av slike artikler, spesielt ammunisjon ofte bidrar til å nøre opp under menneskerettighetsbrudd, forlenge konflikter og legge til rette for væpnet vold.
USA
USA er verdens ledende våpenselger. USA har et blandet rykte når det gjelder å avstå fra våpenlevering på grunn av menneskerettighetene. Landet innførte for eksempel restriksjoner på våpenoverføringer til land som var på FNs våpenembargoliste i tillegg til Myanmar, Kina, Sri Lanka og Zimbabwe, men de fortsatte å levere våpen til andre land der det var stor fare for at våpnene ville bli brukt til eller legge til rette for alvorlige menneskerettighetsbrudd. De var hovedleverandør av våpen til Egypt, og USA godkjente salg av lettere våpen og millioner av ammunisjonsrunder og kjemiske midler til kontroll av voldelige demonstrasjoner. Dette til tross for sikerhetsstyrkenes voldelige angrep på demonstranter. Jemen fikk også leveringer av mindre våpen, kjemiske midler og pansrede kjøretøyer, og de forsynte Bahrain med lettere våpen. Når det gjelder andre land i verden kan nevnes at USAs utenriksdepartement har godkjent våpenhjelp til Colombia gjennom USAs militære hjelpe- og opplæringsprogram, til tross for landets vedvarende brudd på menneskerettighetene.
Forhandlingsposisjon
USAs holdning til ATT vil potensielt ha større innflytele en noen annen stat sin. I oktober 2009 omgjorde Obama-administrasjonen tidlere presidents Bush’s motstand til ATT og krevde at avtaleteksen måtte blir vedtatt på grunnlag av konsensus. USAs støtte har vært avgjørende for å få alle andre stater til å engasjere seg i de pågående forhandlingene. USA har fremholdt at de ønsker at avtalen skal heve den internasjonale standarden for våpeneksport så nær opp til USAs egen standard. USAs våpenkontroll har imidlertid svakheter, og USA har en svakere tiltærming til reglene om å respektere menneskrettighetene enn mange av dets allierte. Som eksempel kan nevnes at USA har foreslått at teksten i avtalen om forbud mot våpenoverføringer bare skal lyde «der formålet er folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på Geneve-konvensjonen eller krigsforbrytelser under Common Article 3.»
Dette vil ikke virke i praksis fordi ingen stat vil noen sinne innrømme at de akter å gjøre dette. De «brudd» som dekkes av dette forbudet vil ikke gjelde land der det foregår systematiske og grove brudd på menneskerettighetene, det vil si forbrytelser i henhold til internasjonal rett.
I tillegg har USA foreslått å fjerne ammunisjon og våpendeler fra mange av avtalens forordninger, deriblant reglene om å forhindre at våpen kommer på avveie og kravene om årlig rapportering.
USA-talsmenn mener at å ta disse forordningene inn i teksten ville skape vanskeligheter både rent teknisk og juridisk i USA til tross for at USAs eksportregler dekker eksport og import av ammunisjon, våpen deler og komponenter. De mener også at overføring av slike artikler, spesielt ammunisjon ofte bidrar til å nøre opp under menneskerettighetsbrudd, forlenge konflikter og legge til rette for væpnet vold.
USA