Våpenhandelsprofil: Storbritannia
De «fem store» i forhandlinger om våpenavtale.
Publisert:
15. Mar 2013, kl. 15:49
|
Sist oppdatert:
4. Jun 2013, kl. 17:17
Våpenhandelprofil
I verdi rangerer Storbritannias våpeneksport mellom tredje og syvende plass sammen med Frankrike og Tyskland. Storbritanias viktigste kunder har blant annet vært USA, India, Saudi Arabia, Sør-Afrika og andre Nato-partnere. Landet har også vært en større eksportør til land i Midt-Østen og Nord-Afrika, samt afrikanske land sør for Sahara. Selv om landet stort sett har vært tilhenger av strenge kriterier for våpenoverføringer, har Storbritannia likevel levert våpen til noen land der det har vært en stor risiko for at de vil bli brukt til å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd. Som eksempel kan nevnes at til tross for at Storbritanias regjering tilbakekalte lisensene til Bahrain og Libya i kjølvannet av protestene i februar 2011, blir de nasjonale våpeneksportlisensene gjennomgått på nytt etter at det ble reist spørsmål om britisk våpeneksport til undertrykkende regimer hvor de trolig kunne bli brukt til alvorlige menneskrettighetsbrudd. Storbritanias avhengighet av sine off-shoreanlegg kan også tiltrekke seg våpenhandelselskaper.
Forhandlingsposisjon
Storbritannia var det første store våpeneksportlandet som allerede i 2005 støttet en ATT med regler som ville bidra til å beskytte menneskerettighetene. Sammen med Frankrike bidro de til å utarbeide EU-regler, nå kjent som EU Common Position on Arms Exports, og som er utgangspunktet for Storbritanias ATT-policy. Mellom 2006 og 2012 var Storbritannia også med på å utarbeide flere resolusjoner i FNs generalforsamling som har vært grunnlaget for de nåværende våpenforhandlingene. Storbritanias regjering har generelt støttet Amnesty Internationals Golden Rule som skal forhindre at våpenoverføringer vil kunne føre til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Landet har en progressiv innstilling til målsettingen og implementering av avtalens mekanismer, og de vil at ATT skal ha et omfattende mål og robuste tiltak for innsyn. Men, hvis det ikke er flertall for å gå inn for strenge regler, kan det hende at Storbritannia, som Frankrike og Tyskland, bøyer av for press fra USA for å vanne ut Golden Rule og andre forslag som omhandler beskyttelse av menneskrerttighetene for å tilpasse seg Kina og Russland.
Storbritannia
I verdi rangerer Storbritannias våpeneksport mellom tredje og syvende plass sammen med Frankrike og Tyskland. Storbritanias viktigste kunder har blant annet vært USA, India, Saudi Arabia, Sør-Afrika og andre Nato-partnere. Landet har også vært en større eksportør til land i Midt-Østen og Nord-Afrika, samt afrikanske land sør for Sahara. Selv om landet stort sett har vært tilhenger av strenge kriterier for våpenoverføringer, har Storbritannia likevel levert våpen til noen land der det har vært en stor risiko for at de vil bli brukt til å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd. Som eksempel kan nevnes at til tross for at Storbritanias regjering tilbakekalte lisensene til Bahrain og Libya i kjølvannet av protestene i februar 2011, blir de nasjonale våpeneksportlisensene gjennomgått på nytt etter at det ble reist spørsmål om britisk våpeneksport til undertrykkende regimer hvor de trolig kunne bli brukt til alvorlige menneskrettighetsbrudd. Storbritanias avhengighet av sine off-shoreanlegg kan også tiltrekke seg våpenhandelselskaper.
Forhandlingsposisjon
Storbritannia var det første store våpeneksportlandet som allerede i 2005 støttet en ATT med regler som ville bidra til å beskytte menneskerettighetene. Sammen med Frankrike bidro de til å utarbeide EU-regler, nå kjent som EU Common Position on Arms Exports, og som er utgangspunktet for Storbritanias ATT-policy. Mellom 2006 og 2012 var Storbritannia også med på å utarbeide flere resolusjoner i FNs generalforsamling som har vært grunnlaget for de nåværende våpenforhandlingene. Storbritanias regjering har generelt støttet Amnesty Internationals Golden Rule som skal forhindre at våpenoverføringer vil kunne føre til alvorlige menneskerettighetsbrudd. Landet har en progressiv innstilling til målsettingen og implementering av avtalens mekanismer, og de vil at ATT skal ha et omfattende mål og robuste tiltak for innsyn. Men, hvis det ikke er flertall for å gå inn for strenge regler, kan det hende at Storbritannia, som Frankrike og Tyskland, bøyer av for press fra USA for å vanne ut Golden Rule og andre forslag som omhandler beskyttelse av menneskrerttighetene for å tilpasse seg Kina og Russland.
Storbritannia